Europabloggen.no

I løpet av de siste par årene har jeg fått meg en favorittpessimist — analytikeren og Financial Times-spaltisten Wolfgang Münchau. Når topp-politikere prøver å innbille deg at finanskrisen er under kontroll, alle nødvendige tiltak er truffet og en trygg kurs er stukket ut, vær trygg på at Münchau raskt dukker opp for å peke på de gjenstående skjær i sjøen. Det viser seg ofte at han har rett — se Hellas-analysen hans fra januar.

De siste dagenes stadige greske forverring viser at vi nå har fått den europeiske versjonen av subprimekrisen, skriver han i dag. Den store faren — som Münchau og andre har advart om lenge — er at krisen sprer seg til andre utsatte euroland. For å unngå det, lister han opp tre ting som må gjøres, blant dem å sikre Hellas nødvendig arbeidsro med en forpliktelse verdt hele 80 milliarder euro over to år. Skepsisen som lyser gjennom skyldes at eurolandenes politikere så langt ikke har imponert med krisehåndteringen:

I have often wondered during the crisis what it would take for Europe’s political leaders to get ahead of the situation. There are many co-ordination problems and too many self-important people to be consulted, most of whom lack an understanding of what is going on and have a wrong sense of priorities. In such an environment, accidents happen. So far the EU’s policy process has been a net contributor to this crisis. We need to hear something that does not fall short of our lowest expectations. Otherwise Greece will be heading for default, and the crisis will spread to Portugal and beyond.

Er det usolidarisk av tyskerne å ha store handelsoverskudd med de fleste andre euro- og EU-landene? Det har lenge vært kjent at Tyskland har styrket sin konkurranseevne innad i EU ved å holde lønnsveksten nede og utnytte globaliseringens fordeler. Debatten om europeisk økonomi, i kjølvannet av de uløste problemene i særlig Hellas, fikk denne uken en ny dreining med et kontroversielt utspill fra Frankrikes finansminister: Tyskerne burde redusere sitt handelsoverskudd og senke skattene for å stimulere innenlandsk etterspørsel.

Men hvem er det tyskerne selger mest til og kjøper mest fra? Nedenfor er hele statistikken for Tysklands handelspartnere (handel med varer) for 2009. Landene er sortert etter de med størst overskudd på handelen med Tyskland. Som man ser kommer Norge svært hyggelig ut takket være vår store olje- og gasseksport til Tyskland. EU-landene Irland, Nederland, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia selger også mer til Tyskland enn de kjøper. Men gå ned til bunnen av listen til de landene som Tyskland har størst overskudd med, så finner du årsaken til at det franske utspillet kan ha en viss resonans i mange EU-land. Der hoper det seg opp av store EU-naboer som Spania, Italia, Storbritannia og — ja, nettopp — Frankrike.

Fordelt på område går 63 prosent av Tysklands eksport til andre EU-land, og 71 prosent av importen fra EU-naboene.

Tallene er hentet fra Statistisches Bundesamt.

FT-spaltist Wolfgang Münchau mener det er fire måter den økonomiske krisen i Hellas kan utvikle seg videre på:

1. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser og må reddes av EU- eller eurolandene, noe som ville innebære at eurokrater tar over finansdepartementet i Athen og setter i verk de nødvendige innstramningstiltak (mildt sagt upopulært blant grekerne).
2. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser, men at EU-kollegene ikke trår til. Da vil krisen spre seg til Portugal og kanskje Spania.
3. At den greske regjeringen kan presses til selv å sette i verk innstramningene som trengs. Dette er løsningen man klamrer seg til i Brussel.
4. At den greske regjeringen presenterer en pakke som ikke går langt nok, men som “lurer” omverdenen til å tro at den har situasjonen under kontroll. Politisk fristende, men bare en måte å berede grunnen for nye kriser senere, mener Münchau.

Eurosonens troverdighet står på spill, konkluderer Münchau dramatisk:

Not only is the credibility of Greece at stake, but also that of the eurozone itself. The eurozone will have to find a way to manage crises such as this one, in a consistent manner – short of political union. Europe should start preparing crisis-management procedures now. Unless and until this happens, we should not be surprised that intelligent people will claim with some justification that the eurozone is an incomplete, and more importantly, a finite project.

Münchau står for øvrig bak nettstedet Eurointelligence, med analyser av europeisk økonomi.

OECD anbefaler Island å komme seg inn i EU og eurosonen så fort som mulig:

Iceland’s monetary policy credibility has been seriously damaged by the financial crisis. Even before the crisis, unsatisfactory inflation outcomes had already undermined the credibility of the monetary framework and, consequently, inflation expectations were poorly anchored. Rebuilding credibility is likely to take time and, even then, maintaining it might be very difficult. In the meantime, risk premiums on króna assets will remain high. In view of these considerations, the best way forward for Iceland would be to seek entry into the euro area, which would require accession to the European Union. Iceland would thereby participate in the credibility of euro-area monetary policy, which would be a stabilising influence and would lower interest rate premia. Lower real interest rates would reduce the government’s debt servicing costs, ease balance-sheet adjustment for the private sector and lower the cost of capital to the private sector. The sharing of a common currency would reinforce trade linkages with other euro-area economies.

Sitatet er hentet fra policy brief-delen av landrapporten om Island (pdf).

Nå er det sånn med råd at de fort kan gå ut på dato. Litt vel fort i OECDs tilfelle, for som ABC Nyheter minner om: OECD roste islendingenes deregulering av bankene så sent som i 2006. “Finansmarkedene i Island blomstrer,” skrev OECD da.

Et ikke særlig dristig tips er at islendingene vil tenke seg godt om før de skal stemme om EU-medlemskapet. I mellomtiden kan de trøste seg med avgått vikar-sentralbanksjef Svein Harald Øygards avskjedsord:

Island har et utgangspunkt for høy verdiskaping som kanskje ingen andre land i Europa. Island har et rikere utvalg av mulige kilder til ny vekst sett i forhold til økonomiens størrelse. Fisk, energi, turisme og IT-kompetanse er viktige deler av grunnlaget Islands økonomi skal bygges på i årene fremover.

Europeiske stater hvor regionene har mer makt og ansvar når det gjelder skattlegging, lovgivning og utdannelse, tenderer til å gjøre det bedre økonomisk enn de sentraliserte, ifølge ny sveitsisk studie.

Skrumplever er den nye folkesykdommen i Finland. Finnene konsumerer mer alkohol enn noen av sine nordiske naboer og alkohol er nå den vanligste dødsårsak for finner i arbeidsfør alder.

Internett blir et hett tema for EU-politikerne de nærmeste årene. En som kommer til å granske dem nøye og stille dem til ansvar er Gun Svensson, 72 — i bloggosfæren og blant barnebarna best kjent som Farmor Gun.

Å arbeide lenger og holde hjernen aktiv gjennom alderdommen kan være en effektiv måte å stoppe Alzheimers på, ifølge ny studie utført ved Instituttet for Psykiatri ved King’s College i London.

Tyskerne søker i dypet av folkesjelen for å forstå floppen i årets Melodi Grand Prix. Slik Guildo Horn, tysk jurymedlem ser det: “Kanskje Dita von Teese var lite grann for mye plastikk.”

Eurosonen fikk et uventet handelsoverskudd i mars. Dette for første gang siden finanskrisen startet i fjor.

EUobserver forteller i dag om en rapport skrevet for Nordisk ministerråd av Christian Ketels ved Harvard og Handelshögskolan i Stockholm, der behovet for at hele Norden går inn i eurosonen drøftes. Her er noen utdrag EUobserver har gjort:

The experience of the Nordic countries in the current crisis …leads to a need to review whether the other Nordic countries would be better off to follow the Finnish example and join the euro-zone…. The Nordic countries will have to discuss whether the changes in the global economy suggest more fundamental changes in their economic policy architecture… The balance of costs and benefits from operating an independent currency and staying outside the European Union might have shifted.

Dessverre er bare en smakebit tilgjengelig på Nordisk ministerråds nettsted.

Rapporten presenteres samtidig som de nordiske statsministrene møtes til et globaliseringsforum på Island.