Europabloggen.no

Svensk turboliberalisme? (foto: mingo.nl, CC: by)

The Economists Europa-kommentator feirer Sveriges overtakelse av EU-formannskapet med en glødende positiv omtale av svensk problemløsningsevne og kompetanse. Eksemplet som brukes er hva tre europeere sier om å redde bilfabrikanter i krise, og det forteller mye om faren ved å forenkle europeisk politikk langs vår velkjente høyre-venstre-akse. Lederen for det svenske metallarbeiderforbundet ligger mye nærmere en britisk, liberalistisk holdning enn den franske, angivelig høyreorienterte presidenten:

It is natural for labour-intensive jobs to go to low-cost countries, he says. Higher-cost countries can make things only if they innovate, focus on high-end products and ensure they are the “best in class” worldwide. But if firms are not competitive they should not survive.

Dette minner om en god TV-dokumentar jeg så for et par år siden, som fortalte historien om det ikke helt friksjonsfrie samarbeidet mellom de svenske (Saab) og tyske (Opel) fagforeningene i General Motors. Mens tyskerne lot seg presse til å gå ned i lønn for å sikre arbeidsplassene og få ny produksjon til sine fabrikker, sto svenskene hardt på prinsippet om at det som teller er at medlemmene har arbeid i fremtidsrettede næringer, ikke at de eksisterende arbeidsplassene er hellige. Derfor skulle man aldri, aldri gå med på lønnsnedsettelse — til gjengjeld arbeide for kontinuerlig etterutdanning, skolering osv. Dersom tiden er kommet for bilindustrien til å bli radikalt omstrukturert, så er det viktige at ny industri startes i rett tid og at medlemmene er kvalifisert for jobbene den vil tilby.

Forskjellen på en fransk og svensk “liberalisme” kan være god å minne seg selv på i andre sammenhenger også. Etter valget til EU-parlamentet hørte jeg på NRK at “nå blir det mer marked i EU”. Tilsvarende i den franske presidentvalgkampen, der Sarkozy ble framstilt som den store liberalisten. Men Sarkozys parti, eller de tyske kristeligdemokratene for den del, er ikke noen erkeliberalister av britisk kaliber. Franskmennene vil alltid ha sterk statlig styring, og tyskerne er heller ikke fremmed for reguleringer og statlig inngripen. I EU-parlamentet er det lang tradisjon for at den konservative gruppen og den sosialdemokratiske går sammen i en slags storkoalisjon. Det skal bli spennende å se om det blir mønsteret i det nye parlamentet også, eller om noen av de nye partigruppene skaper en ny dynamikk.

Vi har lenge visst at Sveriges utenriksminister er litt spesiell. Bare det at han har en av de beste politikerbloggene i verden er en prestasjon, han blir stadig oftere nevnt som kandidat for diverse EU-toppjobber også, muligens som EUs nye utenriksminister (når/dersom Lisboa-traktaten blir ratifisert) eller kommissær for EUs utvidelsesprosesser.

Carl Bildt og Mac Airbook på EUs toppmøte. Foto: Bente Kalsnes (iPhone)

Men på sitt eget vis kan han være nokså folkelig også, som i går, da han kom og satt seg ned ved pressebordet hos de svenske (og noen få norske) journalistene under toppmøtet i Brussel. Den svenske pressekonferansen var over, statsminister Fredrik Reinfeldt sa at Sverige hadde fått gjennom det de hadde håpet på i forkant av det svenske presidentskapet (juridiske garantier for Irland, støtte til Barroso som president for Kommisjonen i 5 nye år, etablering av European Systemic Risk Board (ESRB) for å forhindre nye finanskriser).

Og plutselig setter Bildt seg ned, drar frem sin Macbook Air og iPhone’n som sårt trenger batteri, og blir sittende og skrive. Det er godt mulig han skrev denne bloggposten. Selvsagt får han ikke jobbe i fred, vi er mange som benytter sjansen til å stille han noen ekstra spørsmål, men som en spansk journalist sier til meg, noe slikt hadde vært helt utenkelig at en spansk eller sør-europeisk utenriksminister hadde gjort. Jeg kunne ikke la være å legge ut denne meldingen på Twitter:

I’m at the European Council,Swedish foreign min. Bildt is sitting with the Swedish journalists with his Mac.I love the Swedish openness!

Glad midsommar, svensker! Foto: Bente Kalsnes (iPhone)

Vi vet at Obama elsker sin Blackberry, alt tyder på at Bildt har et tilsvarende nært forhold til sine Mac-dingser. De gangene jeg har sett han på pressekonferanser i Brussel, har han ofte kommet bort til journalister for å diskutere teknologi med dem, eks siste nytt innen lydopptakere.

Men teknologiprat til siden, Europabloggen rakk også å stille noen politiske spørsmål til Bildt mens han kjeftet litt på Airport for at han ikke kom seg på nett så raskt som han ønsket.

— Klimaforhandlingene i København i desember blir den tøffeste utfordringen for det svenske presidentskapet. Det å få hele verden til å stille opp og bidra — der er vi ikke ennå, men dit må vi komme, sier Bildt når vi spør om hva er de største oppgavene som venter på svenskene.

Svenskene har allerede utkrystallisert klima, miljø og energi som sine prioriterte oppgaver for formannskapet, 8 år etter at de sist ledet EUs formannskap i 2001. I tillegg får de arbeidet med å få Lisboa-traktaten i havn, og som Fredrik Reinfeldt sa på pressekonferansen, “vi trenger en dato, en folkeavstemning i Irland og vi trenger et JA, først da kan vi gå videre”.

I tillegg til den forestående folkeavstemningen i Irland, har to presidenter (Polen, Tsjekkia) avstått fra å signere Lisboa-traktaten, samt at det er juridiske komplikasjoner i Tyskland som gjør at de ennå ikke har ratifisert traktaten.

— Dersom det ikke blir et ja i Irland, da vet jeg ikke hva som skjer, sier Bildt.

Må bare blogge. Foto: Bente Kalsnes (iPhone)

Sverige vil altså få fanget fullt med klimatoppmøtet i København, Lisboa-traktaten, den nye finansinstitusjonen og i tillegg skal en ny kommisjon stables på beina. 15. juli er det ventet at Europaparlamentet skal stemme om den nye presidenten, men Barroso kan vente seg motstand (i siste liten) fra de grønne, sosialdemokratene og de liberale.

Når vi spør Bildt om hvordan det svenske presidentskapet ønsker å profilere Sverige, så er han kontant:

— At vi er kompetente. At vi kan lede Europa. Det er et helt annet EU vi skal lede nå sammenlignet med i 2001, da vi sist hadde presidentskapet. Den gang var det 15 medlemsland, nå er det 27. EU har også en mye mer ambisiøs utenrikspolitikk og økonomisk politikk, det har skjedd veldig mye på 8 år, også i Sverige. Den gangen var nei-opinonen større i Sverige, regjeringen var også mer splittet i forhold til EU, sier Bildt.

Europabloggen vil selvsagt holde et øye med på utviklingen i det svenske presidentskapet, og allerede nå kan man følge presidentskapet på Twitter (det først twittrende EU-presidentskapet!). Les mer om de svenske tvitrerne her. Jeg vil også anbefale nettsidene for det svenske presidentskapet, som gode og oversiktlige.