Europabloggen.no

Det ble 60,3 prosent ja og 39,7 prosent nei i Irlands folkeavstemning om finanspakten – tettere samarbeid om budsjett- og finanspolitikk – som 25 av de 27 EU-landene forhandlet seg fram til i vinter. Storbritannia og Tsjekkia står utenfor avtalen, som er mellomstatlig og ikke en del av EU-traktatene (hele finanspakten finner du her – pdf).

Avtalen trer i kraft hvis 12 av landene ratifiserer den. Et irsk nei ville altså ikke ha stoppet finanspakten, men det hadde heller ikke vært noe godt tegn med et nei i det eneste landet som la ut avtalen til folkeavstemning. I den irske debatten har et sentralt poeng vært om et nei ville ha avskåret landet fra videre krisehjelp fra EU når den nåværende krisepakken utløper.

Debatten i EU om videre integrasjon mellom eurolandene har flyttet seg hurtig vekk fra finanspakten etter at den ble underskrevet i mars. I lys av de siste ukenes stadige forverring av krisen i spesielt Spania og Hellas, og Hollandes valgseier i Frankrike, dreier diskusjonene seg nå mye om konsepter for hvordan landene kan dele ansvaret for håndtering av statsgjeld og stabilitet i bankvesenet (for eksempel gjennom felles “eurobonds”). Se bare gårsdagens tordentale fra sentralbanksjef Mario Draghi til Europas politiske ledere:

Europe’s political leaders need to show “vision”, he said, and can’t expect the ECB to act as a surrogate eurozone government. A eurozone banking union would need to be supervised centrally, include eurozone guarantees for depositors and a resolution fund, he said.

FTs Brussel-blogg har plukket opp detaljer om hvordan diskusjonene nå utvikler seg i kulissene.

Oktober 2008, et land i Europa: Regjeringssjefen og finansministeren stiller på TV og forsikrer innbyggerne: Dere skal ikke være redd for å tape en eneste euro av sparepengene deres. Pengene er sikre!

Nei, det var ikke i Hellas eller Spania landets ledelse så seg nødt til å avgi en garanti for å forhindre et stormløp mot bankene. Det var i Tyskland, regjeringssjefen het Angela Merkel og finansministeren var Peer Steinbrück.

Den kanskje mest konkrete og akutte trusselen mot eurosonen i dag er at nervøse bankkunder tar ut sparepengene sine, og at trenden raskt blir selvforsterkende. Dette er allerede i gang, skriver Gavyn Davies.

Hellas er den første dominobrikken. For en bankkunde i Hellas og Spania er det rasjonelt å ta ut pengene nå, skriver Wolfgang Münchau i FT (for grekere er det dessuten rasjonelt å flytte pengene ut av landet, slik mange har gjort). Sist uke var det rykter om et begynnende “run” mot spanske Bankia. Ifølge Reuters har det også i det siste vært unormalt store uttak i Belgia, Frankrike og Italia.

Det eneste troverdige mottrekket er å innføre en innskuddsgaranti som gjelder hele eurosonen, mener Münchau — en slags variant av Merkel og Steinbrücks garanti, kan vi legge til.

En slik plan skal Italias statsminister Mario Monti ha foreslått under G8-møtet i helgen. Han skal ha fått støtte av Barack Obama og av Den europeiske sentralbanken:

the plan discussed on Friday at the Group of Eight summit in the United States envisages European governments jointly funding guarantees for bank deposits to reassure savers in more vulnerable countries.

Det ligger an til å bli et livlig “uformelt” EU-toppmøte i Brussel på onsdag.

Hellas- og eurokrisen er ikke alltid lett å forstå. Det er mange økonomiske fagbegreper for gjeldssanering som ikke er dagligtale. Et slikt er begrepet “haircut” – eller hårklipp. Det betyr ganske enkelt at landets gjeld barberes (egentlig ettergis) med et antall prosent i forhold til hele summen.

Er landet svært forgjeldet, som Hellas, kan kuttene bli store. Ekspertene snakker om et kutt på 50 prosent. Det betyr at kreditorene, som har lånt ut penger, garanteres å få igjen halvparten av pengene sine mot å akseptere at den andre halvparten går med i gjeldssluket.

Fortsatt forvirret? Se på denne fotomontasjen fra nettsiden www.keeptalkinggreece.com så ser du hvor mye som må til for å få orden på grekernes troverdighet. For sikkerhets skyld er det med en guide til de forskjellige frisyrene. Jeg personlig tror grekerne til slutt lander et sted mellom Criminal Minds og Papandreou-Look.

25% the Afro-Hippy Look

30% the Hilly-Billy Look

50% the German Soccer-Fan Look

60% the “Criminal-Minds” Look

70% the Papandreou-Look

80% the Brad-Pitt Look

Forstår du Hellas utfordringer bedre nå?

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske medier:

Forberedelser til en ny runde stresstester for europeiske banker er i gang, melder FT. European Banking Authority undersøker hvor solide bankene er hvis verdien av de kriserammede eurolandenes statsgjeld blir nedskrevet. Kanskje stresstestene endelig blir realistiske?

Det internasjonale pengefondet IMF skapte markedsjubel i går med en uttalelse om at fondet kan bidra til å lette krisen ved å kjøpe spanske og italienske obligasjoner. Senere måtte de beskjemmet trekke dette tilbake: IMF kan bare handle gjennom de nasjonale regjeringene og ikke intervenere i markeder direkte.

Hellas skal holde en folkeavstemning om grunnlovsendringer. Det er uklart om folket også skal stemme over krisehåndteringen.

Bloggen Keep Talking Greece dekket gårsdagens demonstrasjoner og konfrontasjoner i Athen.

I dag er avskjedspressekonferansen for ESB-sjef Jean Claude Trichet. Reuters har en profil av Jürgen Stark, som nylig trakk seg som sentralbankens sjeføkonom.

Europabevegelsens leder Paal Frisvold mener at EU bør få årets fredspris. Vel, vi får se i morgen. Det ville i hvert fall være i tråd med Nobelkomiteens ønske om å påvirke igangværende politiske prosesser.

Grekerne kan være i ferd med å miste tilliten til sitt eget banksystem. I perioden fra januar 2010 til mars 2011 sank de totale private bankinnskuddene med 31 milliarder euro til 165,5 milliarder euro, skriver Spiegel Online med den greske sentralbanken som kilde.

Opplysningen er basert på harde data, mer anekdotisk melder tollvesenet at flere er blitt stoppet på vei ut av landet med for mye euro i kofferten. Det greske finansdepartementet går ut fra at en del av de forsvunne sparepengene går til forbruk, siden grekerne har hatt en kraftig inntektsnedgang siden krisen begynte. En del kontanter befinner seg antakelig også i skap og madrasser. Den greske bankforeningen forsøker å stoppe kapitalflukten, og viser til at innskuddene er garantert — men bare opptil 100.000 euro.

Onsdag kommer eksperter fra EU og IMF til Athen for å vurdere om den greske regjeringen gjør sin del av jobben med reformer og innsparinger. Så skal det besluttes om den neste porsjonen av støtte på 12 milliarder euro skal betales ut.

Arbeiderpartiet i Storbritannia legger frem forslag om at det blir penger å tjene på tips til myndighetene om naboens trygdesvindel. Britiske velgere ønsker “rettferdige, men strengere regler” og er lei av naboens unnasluntring.

Ernest Shackletons to kasser whisky fra den mislykkede Sydpol-ekspedisjonen i 1909 er gravd frem under hytten han søkte tilflukt i. Al Fastier ledet dagens team fra the Antarctic Heritage Trust, og gleden var ekastra stor da de også fant en kasse brandy sammen med whiskyen. Kanskje man nå vil huske Shackleton for noe annet enn at han tapte kappløpet mot Roald Amundsen?

Sleipe cyber-tyver har tjent millioner på å snike til seg europeiske utslippskvoter for så å selge dem videre (var ikke det poenget med slike kvoter, egentlig?). Svindelen har ødelagt salget av kvotene, som særlig i Norge anses som jordklodens redning.

Øl er bra for skjelettet, viser ny undersøkelse. De gyldne dråper inneholder silisium som styrker skjelettet og hindrer benskjørhet.

Den sørgelige tilstanden i Hellas’ offentlige finanser er ikke bare en test for landets politikere, men også for Europas. Dette er en europeisk krise og mange mener en tragedie som var uunngåelig fra det øyeblikk Hellas ble tatt opp i euro-sonen for 9 år siden. Hadde ikke tragedien rammet Hellas, hadde det blitt et annet svakt medlem av klubben, skriver Economist.

Stil in Berlin var Tysklands første streetfashion-blogg. I mellomtiden har den blitt den mest kjente innen sin sjanger.

Ny meningsmåling (pdf) lagt av BBC viser at andelen klimaskeptiske briter er økende. Britene er skeptiske til menneskeskapte forandringer og det er nå flere som tviler på enn som tror på forskernes påstander.

Pro-russiske Viktor Janukovitsj blir trolig Ukrainas nye president. Men med en margin på under 3 prosentpoeng, langt mindre enn forventet, er det lite trolig at utfordreren, sittende statsminister Julia Timosjenko, vil gi seg uten kamp.

Føroya Bank fra Færøyene er på omfattende oppkjøpsrunde i Danmark. 12 av Sparbanks filialer er gått under hammeren for 370 millioner norske kroner. Hva er det med øystater og bankvesenet?

Tonnevis av søppel blir hvert år kastet ut i jordens havområder til skade for mennesker og dyr — for ikke å snakke om fugler. Spiegel Online omtaler ny tysk rapport som viser at alle tilltak fra FN og EU for å rense opp havområdene har vært fullstendig mislykkede.

EU-kommisjonen og noen medlemsstater vil omdefinere palmeoljeplantasjer til “skogsområder”. Nå skal den mest miljøskadelige metoden for å produsere biodiesel gjøres stueren og nedhuggingen av regnskogen usynliggjøres. En skog er jo tross alt en skog.

Alle som lurer på hvorfor forbundskansler Angela Merkel ble så populær hos tyske velgere kan nå finne svaret på en uventet plass. Den første tegneseriebiografien om den tyske lederen kommer i bokhandelen denne uken.

Europeere sparer når det kommer til byferier og sommerferien tilbringes nærmere hjemmet. Reiselivsbransjen slår tilbake med lavere priser. Fra byferier til badeferier med alt inkludert; du finner det på salg denne sommeren.

“Harryhandelen” til Sverige går mot nytt rekordår. Strømstad ser daglig tusentalls av nordmenn med biler og busser fulle av mat, alkohol, tobakk og apoteksvarer.

Den 10. juli slippes Sacha Baron Cohens nye film “Bruno”. Universal Pictures prøver å hemmeligholde innholdet, men her er de jødiske høydepunktene i tulledokumentaren om den motegale homsen som drømmer om å bli den “største” østerrikske superkjendis siden Hitler.

Det er tidligere forbrytere som eskorterer turistene gjennom Napolis “skumleste” gater.

Her er et hett tips for investorer: en østerriksk sølvmynt som kan smugles lovlig. Dette er musikk for alle som utlendinger som har bankkonto (eller “tante”) i Østerrike. Men hvor lenge kan det vare?

Samlet i ett auditorium i Hertie School of Governance i Berlin fredag: et knippe tyske beslutningstakere med særlig ansvar for å håndtere finanskrisen. Ingen misunnelsesverdig jobb. Axel Weber, president i Bundesbank og medlem av rådet i Den europeiske sentralbanken, innledet i en ganske så åpenhjertig tone, og paneldiskusjonen etterpå ble holdt i samme stil. Av utseende er Weber ikke helt ulik en toppleder i en litt annen bransje; jeg noterte meg en bemerkning om at i hans stilling må man tåle kritikk uten å løpe og gjemme seg. Weber var i det hele tatt ikke særlig plaget av den bevisst ulne, tåkete ordbruken vi er vant til fra sentralbanksjefer. Hedgefondene må innse at de kommer til å bli politisk regulert, sa han for eksempel. Særlig vil de måtte gi innsyn i hva de holder på med. Hedgefondene har protestert og henvist til at dette ville ødelegge forretningsmodellen deres. Vel, sa Weber, “en forretningsmodell basert på intet innsyn har ingen framtid”.
(more…)

Det går mot tøffere tider for dem som lever av å gjemme bort andres penger. I Sveits for eksempel..

EU-landene vil nå ha strengere regler for hedgefond, rating-agenturer og banksjefer. I helgen møttes lederne for de største EU-økonomiene i Berlin.  

Finansmarkedene skal bli mer åpne for innsyn. De skal kontrolleres bedre av stater og internasjonale organisasjoner. Banksjefer skal ta ansvar for egne feil. De skal heller ikke kunne  forsyne seg av opsjoner, bonuser og andre godsaker før de har skapt varige verdier. Men hvordan?

Regjeringssjefene fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Nederland ser skatteparadisene som roten til  mye av det onde ved finanskrisen. Sveits, Lichtenstein, Monaco, Andorra og de britiske Kanaløyene er de europeiske utskuddene. Problemet med skatteparadisene er at de er blitt pirathavner  for fluktkapital og næringsliv med noe å skjule. Med slike piratreir midt i blant oss er det stadig vanskeligere å kontrollere økonomien i en globalisert økonomi. 

 

De to sveitsiske forfatterne Werner Vobotel og Victor Parma kjenner sitt hjemland som økonomi- og politikkjournalister. De har fulgt skatteparadisets historie fra 1.verdenskrig da Sveits ble en nødhavn for kapitalflukt fra de krigførende naboene Tyskland, Frankrike og Italia — til våre dager da Alperepublikken er blitt alle skatteparadisers mor. Sveits er fortsatt første og største mål for kapital på flukt. Jeg møtte Vobotel og Pama da de presenterte boken sin i Berlin (før den kommer i hjemlandet — der de to ikke er så velkomne blant maktpersoner). 

— Sveits som land blir intellektuelt korrumpert av at politikere og næringslivsledere bruker så mye tid og krefter på å lokke utenlandsk kapital til landets banker, mener Vontobel.

— Sveits får stadig større problemer med å forsvare diktatorer og skatteflyktninger som putter pengene sine i sveitsiske banker. USA og EU øker presset mot landet for å utlevere informasjon som egentlig skal være beskyttet av bankenes hemmelighold, mener Parma.

I forrige uke fikk amerikanerne presset sveitsiske myndigheter til å gi informasjon om amerikanske kunder som “kan ha unndratt skatt” til en verdi av over 100 millarder kroner. Aksjonen sees som et gjennombrudd i kampen for å tørke ut skatteoasene. Det markedsliberale USA er ikke redd for å blåse til angrep. Nå kommer de engstelige markedsskeptiske europeerne etter. 

Finanskrisen har mange utslag.