Europabloggen.no

De tre store EU-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia er blitt litt mer enige om hvordan de skal hindre nye finanskriser. I helgen kom britene på gli i spørsmålet om bankbonuser og bankenes egenansvar. Britene har til nå vært avventende til strengere regler av hensyn til sin viktige finanssektor i London City.

Når den såkalte G20-gruppen av verdens største økonomier møtes i Pittsburgh i USA senere denne måneden vil europeernes representanter kreve lengre opptjening for bonus for bankansatte og be om større krav til bankenes egenkapital.

Svenskene vil også ha et ord med i laget.

(more…)

En måned før Irlands nye folkeavstemning om EUs Lisboa-traktat minsker ja-sidens forsprang noe. I en meningsmåling utført for Irish Times sier 46 prosent nå at de vil stemme ja til traktaten, ned 8 prosentpoeng fra avisens forrige måling i mai. 29 prosent sier nei, mens hele 25 prosent er usikre på hva de skal stemme.

Målingen inneholder mange interessante bakgrunnstall. For eksempel sier 80 prosent at de tror det er bedre å være innenfor enn utenfor EU i lys av de dårlige økonomiske tidene. De som sier de er for traktaten, er mer tilbøyelige til faktisk å oppsøke stemmelokalene.

En sammenligning med en måling tatt opp en måneds tid før den første folkeavstemningen, viser at det på den tiden var langt flere usikre velgere. Men også da hadde ja-siden et forsprang.

Etter at Aftenposten omtalte en rapport om EØS fra Norges EU-ambassadør i dag, har noen i UD snudd seg rundt og bestemt at rapporten egner seg for offentligheten likevel, og det i fulltekst. Ikke vet jeg hvilke følsomme formuleringer UD ville beskytte ved å unnta den offentlighet (dramatisert til “hemmeligholdt” av Aftp.). Ved slike beslutninger burde UD oftere vurdere om hensynet til offentlighetens behov for god informasjon som bakgrunn for egne meninger veier tyngre enn eventuelle små-ubehageligheter fra fremmede makter. For rapporten er interessant lesning:

Det er altså ikke nødvendigvis lenger slik at lovgivning forberedes gjennom ekspertutvalg, grønnbøker, ”stakeholder”-konferanser eller åpne høringer når det av politiske grunner haster med å vise resultater. Da blir føringene for politikken i økende grad lagt fra toppen, og initiativ og besluttsomhet fra Brussel er en ”politisk nødvendighet”. Tilsvarende skjedde i realiteten i forhold til selsaken, da det hastet å få en beslutning før europaparlamentsvalget. Grundigere utredninger både av hjemmelsgrunnlag og konsekvenser ville kanskje kunne ha gitt et annet resultat. Dette utfordrer i økende grad vår evne til å respondere hurtig på forslag og tiltak som vurderes i EU. Norske innspill og synspunkt må kanaliseres inn i prosessen enda tidligere. Når mange interesser utfordres, kreves det bred involvering av norsk aktører for å gi legitimitet til vår politikk. Bedre samordning mellom departementene er en forutsetning, men også god kontakt med ”stakeholders” og kortere høringsfrister er nødvendig.

Tidligere analyser har vist svikt på flere punkter i den norske evnen til å utnytte påvirkningsmulighetene i EØS-avtalen. Så lenge EØS er vår tilknytningsform, er det åpenbart behov for sterkere innsats. Arbeider UD/departementene tett nok med de ulike “stakeholders” i organisasjonene og næringslivet?

Relevant her: Vår tidligere omtale av hva Lisboa-traktaten får å si for Norge.

(Nyheten om UDs frigivelse av rapporten først sett hos Nei til EUs utrettelige tvitrere.).

Kan finansdyret temmes? Må politikerne gripe inn for å få markedskreftene bedre under kontroll? Et år etter at finanskrisen begynte er ikke alle like enige lenger. Grådigheten er på vei tilbake – fra uventet hold.

Europeiske politikere som Angela Merkel og Nicolas Sarkozy går i bresjen for mer kontroll av finansmarkedene. Selv om gamle stormakter som Tyskland og Frankrike er blitt mindre viktige økonomisk enn før – spiller de fortsatt en nøkkelrolle når de mektiges nye globale forum – G20 – møtes til arbeidsmøte i London i helgen. De skal forberede dagsorden for toppmøtet i Pittsburgh 24-25. september. Her møtes lederne for verdens 20 største økonomier – fra Argentina og Brasil over USA, EU, Japan og Kina til Saudi-Arabia og Sør-Afrika. De 20 står for over 80 prosent av verdensøkonomien og verdesnhandelen.

I helgens arbeidsmøte skal finansministrene og sentralbanksjefene vurdere forslag som:

– strengere kontroll med hedgefonds og spekulative finansinstrumenter

– såkalt Tobin-skatt – en avgift på valutastransaksjoner for å redusere spekulasjon

– uttørking av skatteparadiser

– behovet for nye krisepakker

– begrensninger i bonusordninger og lederlønninger

For krisen er ikke over. Organisasjonen for økonomisk samarbeid OECD advarer nå mot fallende priser og faren for deflasjon. Krisestemningen gjør nemlig at prisene faller i flere land. Følger lønningene etter nedover er det fare på ferde for en depresjon. OECD ber om fortsatt lav rente og nye statlige hjelpepakker for å holde farten oppe.

Tyskland og Frankrike er pådriverne for mer kontroll og får støtte fra de fleste EU-land, men med britene haltende etter. De frykter i likhet med amerikanerne og den kommunistiske (!) regjeringen i Kina at deres innbringende finansmetropoler London, New York og Hong Kong skal lide under dårlige rammevilkår. Det står mellom frykten for en ny finanskrise og frykten for å ikke tjene penger.

Og rike Norge har sitt eget lille problem. EUs  handlekraft under finanskrisen og opprettelsen av europeiske overnasjonale organer utenfor EU-kommisjonen viser EØS-avtalens begrensninger, advarer EU-ambassadør Oda Helen Sletnes.

Politisk interesserte bloggere kan være dypt fascinert — eller oppriktig frastøtt — av EUs politiske hestehandler. Men de er ofte mindre interessert i økonomiske sammenhenger. Det er rart.

For etter min mening er økonomi det politikk handler om. Hvem skal skape og fordele verdier – luftige finansakrobater eller praktiske håndverkere. De store politiske visjoner er blitt sjeldnere siden Berlin-Muren falt i 1989. Og etter det kommunistiske eksperimentet som delte Europa i 40 år vet vi at det politiske uansett ikke lar seg gjennomførbare uten et økonomisk fundament.

Politikere flest snakket mye om finanskrise det siste året…… For når fundamentet svikter kan man ikke drive politikk.

Her er noen tips til å få bedre grep om EU-økonomien. Norge er forlengst en del av den.

(more…)

Et håndplukket knippe Europa-historier å ta med seg inn i helgen:

Medvedev-doktrinen: Det er rimelig å anta at den russiske politiske og militære ledelsen ble holdt informert om “Arctic Sea”s bevegelser helt siden den påståtte kapringen 24. juni, skriver professor i historie Kristian Gerner. Kapringen var et godt påskudd til å demonstrere for verden at den russiske marinen er kapabel til å operere hvor som helst. Medvedev-doktrinen er å vende tilbake til sovjetisk stormaktspolitikk.

“Nye italienere”: Framgang for innvandringskritiske partier i Italia til tross, innvandrere står for en viktig del av gründervirksomheten. Gründerne ønsker å bli kalt nye italienere, og kjennetegnes av pågangsmot og fremtidstro.

Vive la France?: Hundretusenvis av menn fra franske kolonier som Senegal, Marokko, Mali, Algerie og Kambodsja kjempet for å frigjøre Frankrike i 2. verdenskrig, og mange ga sitt liv. Nå kjemper gjenlevende igjen — for like rettigheter.

Vellagret krisehåndtering: Når produsenter av den lekre parmesanosten kommer i økonomisk knipe, trår den lokale banken til. Bøndene kan deponere produksjonen i egne hvelv som holder de foreskrevne 18-20 grader (luftfuktighet 90 prosent) — som sikkerhet for lån.

Krisemilliarder til palasser: Økonomisk krise er godt nytt for Tysklands mange slott, palasser og monumenter. Regjeringen punger ut over 320 millioner euro til sårt tiltrengte oppussingsprosjekter:

Økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason spør om Island er for lite til å være selvstendig stat, og om størrelsen kan forklare finans-sammenbruddet på øya. Så iler han til med svaret: Nei, Island er ikke for lite, og den økonomiske elendigheten kunne vært unngått. Gylfason går gjennom mange indikatorer for å vise at små stater har blomstret de siste tiårene. Frihandel får mye av æren:

Fuelled by free trade, small nations have increased in number. Without external trade, many small nations would be inefficient on account of their small size and would seem, on economic grounds, to need to merge with larger nations. Foreign trade relieves small nations of this need by enabling them to reap the benefits of scale and scope through trade. This is how trade has helped increase the number of sovereign states over the years. Without vivacious trade, the costs of small size to many countries would almost surely outweigh the gains. The inability of a small country to benefit from specialisation by exploiting its comparative advantages would by itself be disastrous. With trade, however, the arithmetic changes.

Små land må imidlertid takle spesielle utfordringer: I politiserte, tette, “klanbaserte samfunn” kan forholdet mellom politikk, finans og næringsliv bli for koselig, for ikke å si incestuøst, bemerker Gylfason:

Here Iceland failed. High-quality recruitment into political service and careful selection of key public officials, from abroad if needed, are also important in a small country with a small pool of appropriate local talent. Here, too, Iceland missed the boat.

EU-spørsmålet går ikke Gylfason grundig inn på; han nøyer seg bare med å si at medlemskap vil være positivt for Island. Særlig vil Island vinne på å bli en del av EUs økonomiske union, gitt øystatens problematiske finanshistorie, mener han.

—

Litt apropos: Island har meldt seg ut av samarbeidet om å bevare den nordatlantiske laksen, og skylder på pengemangel.

Danskene har endret mening om hva som er det viktigste tema på den politiske dagsorden. For to år siden var det innvandring. Nå er det økonomi og arbeidsplasser.  I Norge flyter fortsatt oljen. Gårsdagens debatt mellom Jens og Siv handler fortsatt om hvordan rikdommen skal fordeles.

De utenlandske turistene svikter Sverige. “Gläsbygdens” øde fjell og sjøer trekker ikke lenger så mange turister fra tettbebodde Europa. Nå vil svenskene satse sterkere  på opplevelser – for eksempel besøk i et atomkraftanlegg.

Omfanget av finanskrien begynner å avtegne seg. EU-kommisjonen har laget en oversikt over alle statlige støttepakker som er godkjent i Brussel siden krisen rammet i oktober i fjor. Den omfatter så langt nesten tre billioner euro og tilsvarer en tredel av verdiskapningen i EU i løpet av et år.

Plakatkunsten vender tilbake i tysk valgkamp. En partifelle av kansler Angela Merkel spiller på den berømte utringningen fra Merkels besøk under innvielsen av Operaen i Oslo. Humor og sex er det nye våpen for å vekke valgtrøtte borgere.

Skottene er opprørt. Den libyiske terroristensom ble dømt for attentatet på et fly som falt ned i den skotske byen Lockerbie i 1988 og drepte 270 mennesker, kan ifølge BBC bli satt fri neste uke på grunn av sykdom.

Pass deg for danserne. Den svenske dansgruppen “Bounce” har planlagt nye flash-mob aksjoner neste uke. Dansegruppen ble kjent verden over da den lagde “spontane” danseaksjoner i Stockholm etter Michael Jacksons død.

I Louvre er det mange som fotograferer, men det er få som stopper og virkelig ser på bildene. Hva er det vi leter etter når vi traver gjennom ulike museer?

Tyrkia markerer 50-års jubileum for sitt ønske om medlemskap i EU (den gang i 1959 het det EEC). Med Nabucco-avtalen i boks håper entusiaster at prosessen med medlemskap kan gå noe fortere.

I disse finanskrisetider får man lett sparken i Tyskland, men nå tar retten affære. Det å “stjele” en kastet barneseng er ikke oppsigelsesgrunn, selv for en søppelmann. Saken til kvinnen som “stjal” en pantelapp på 10 kroner skal også gjenopptas, har retten bestemt.

Den tsjekkiske filmindustrien taper business til Ungarn. Budapest lokker filmskaperne med lukrative skatteinsentiver og velutdannet arbeidskraft.

Nederlendere er besatt av marokkanere. Hvorfor blir jeg oppringt hver gang mennesker med marokkanske aner gjør et eller annet galt? Døm meg for min oppførsel, ber Tofik Didi som sitter i parlamentet for partiet De grønne i Nederland.

—
Lisensinfo for bildet:

Den krumme agurken, symbolet på EU-motstanden, EUs byråkrati og trang til regulering, kan som kjent igjen selges. Spørsmålet er: fins det et marked? Nye generasjoner vil tro at agurker er lineære fra naturens side og at de krumme er unaturlige.

Finanskrisen har fått et nytt offer, bobilindustrien. Bobilentusiaster i Tyskland velger å oppgradere sine gamle “Wohnwagen” i stedet for å kjøpe nye. Nå er det ekstra-duppeditter som solcellepanel, navigasjonssystemer og flatskjermer som gjelder.

Hvordan ble en liten ukjent boksåpner og “Schweizer Offizier Messer” til Swiss army knife og et symbol, et ikon kjent over hele verden? 125-års-jubileet markeres med stor utstilling på Forum for sveitsisk historie i Schwyz.

En av Tysklands store teaterkunstnere er død. Regissøren Peter Zadek døde i Hamburg, 83 år gammel. Zadek var en uredd provokatør i etterkrigstidens tyske teaterverden.

I Chania på Kreta har man gjenoppbygget en ekstraordinær synagoge. Synagogen og dens historie åpner opp dørene for en ny forståelse av kulturell jødiskhet.

Endelig vil det bli mulig å utvikle en malariavaksine, sier nederlandske forskere. Deres forsøk ga svært lovende resultater.