Europabloggen.no

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske medier:

Financial Times har en sak om at EU-landenes finansministre (som møttes i går) vurderer hvordan de kan koordinere en aksjon for å rekapitalisere bankene. Nyheten fikk New York-børsen til å stige 4 prosent på den siste timen av børsdagen etter at den først ble kjent i går kveld.

Kredittvurderingsbyrået Moody’s har kuttet Italias rating med tre hakk, fra aa2 til a2.

Det var noen hevede øyenbryn i går morges, da det het at Hellas ikke trengte neste porsjon kriselån før i november likevel (istedenfor i midten av oktober, som før antatt). Årsaken er at den greske regjeringen tapper et bankstabiliseringsfond på 1,5 milliarder euro, som ble avsatt i 2008. Kanskje det dukker opp enda mer hvis troikaen drøyer enda lenger med neste utbetaling, skriver Spiegel Online kynisk.

Hundrevis av pensjonerte greske offiserer invaderte i går forsvarsdepartementet i Athen i protest mot kutt i ytelsene.

FDP-politikere som kjemper mot EUs kommende permanente redningsfond ESM har klart å samle nok underskrifter blant partimedlemmer til å kreve en uravstemning om partiets holdning i saken.

Anbefales: New York Times har en veldig nyttig oversikt over siste og kommende euro-krisehendelser, fordelt på land.

Kan grådigheten temmes? Allerede for 100 år siden var grådige kapitalister et hett tema hos den amerikanske tegneren W.A. Rogers. Tegning. W.A. Rogers/Creative Commons

Kan finansdyret temmes? Må politikerne gripe inn for å få markedskreftene bedre under kontroll? Et år etter at finanskrisen begynte er ikke alle like enige lenger. Grådigheten er på vei tilbake – fra uventet hold.

Europeiske politikere som Angela Merkel og Nicolas Sarkozy går i bresjen for mer kontroll av finansmarkedene. Selv om gamle stormakter som Tyskland og Frankrike er blitt mindre viktige økonomisk enn før – spiller de fortsatt en nøkkelrolle når de mektiges nye globale forum – G20 – møtes til arbeidsmøte i London i helgen. De skal forberede dagsorden for toppmøtet i Pittsburgh 24-25. september. Her møtes lederne for verdens 20 største økonomier – fra Argentina og Brasil over USA, EU, Japan og Kina til Saudi-Arabia og Sør-Afrika. De 20 står for over 80 prosent av verdensøkonomien og verdesnhandelen.

I helgens arbeidsmøte skal finansministrene og sentralbanksjefene vurdere forslag som:

– strengere kontroll med hedgefonds og spekulative finansinstrumenter

– såkalt Tobin-skatt – en avgift på valutastransaksjoner for å redusere spekulasjon

– uttørking av skatteparadiser

– behovet for nye krisepakker

– begrensninger i bonusordninger og lederlønninger

For krisen er ikke over. Organisasjonen for økonomisk samarbeid OECD advarer nå mot fallende priser og faren for deflasjon. Krisestemningen gjør nemlig at prisene faller i flere land. Følger lønningene etter nedover er det fare på ferde for en depresjon. OECD ber om fortsatt lav rente og nye statlige hjelpepakker for å holde farten oppe.

Tyskland og Frankrike er pådriverne for mer kontroll og får støtte fra de fleste EU-land, men med britene haltende etter. De frykter i likhet med amerikanerne og den kommunistiske (!) regjeringen i Kina at deres innbringende finansmetropoler London, New York og Hong Kong skal lide under dårlige rammevilkår. Det står mellom frykten for en ny finanskrise og frykten for å ikke tjene penger.

Og rike Norge har sitt eget lille problem. EUs  handlekraft under finanskrisen og opprettelsen av europeiske overnasjonale organer utenfor EU-kommisjonen viser EØS-avtalens begrensninger, advarer EU-ambassadør Oda Helen Sletnes.