For noen måneder siden skrev jeg en sak for Mandag Morgen om at støtten til både EU- og euromedlemskapet overraskende hadde økt kraftig blant finnene etter valget i april 2011, der de sterkt EU-kritiske Sannfinnene gjorde det så godt. Ifølge en måling utført i januar støttet 55 prosent medlemskapet, det høyeste siden disse målingene ble gjort første gang i 1996. Euro-medlemskapet ble støttet av 54 prosent, også det rekordhøyt. Debatten om EU i valgkampen i 2011 og etterpå har vært den åpneste Finland har hatt, observerer flere forskere. Dette har ført til en polarisering i den finske opinionen, og når man blir tvunget til å ta stilling, faller mange ned på et pro-EU-standpunkt, forklarte professor i statsvitenskap Lauri Karvonen utviklingen i Mandag Morgen-artikkelen.
Den finske regjeringen har brukt tid og krefter på å framføre sitt syn på medlemskap og eurokrisen i den finske offentligheten, fortalte Karvonen. Derfor virket det underlig da europeiske medier sist uke brakte videre en sak fra Daily Telegraph, som siterte utenriksminister Erkki Tuomioja på at Finland forbereder seg på at eurosonen vil bryte sammen. Hadde den finske regjeringen endret holdning fullstendig og sluttet seg til dem som vil framskynde en euro-kollaps?
Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. I den flerspråklige, bare delvis overlappende europeiske medieoffentligheten kan mye og mangt gå tapt i oversettelsen, særlig viktige nyanser. Daily Telegraph er et sentralorgan for den konservative britiske EU-skepsisen. Det betyr ikke at de ikke bringer gode saker, men det er en god regel å sjekke med andre kilder. Claus Kragh i danske Mandag Morgen forklarer godt hvorfor på sin blogg:
Umiddelbart er det svært at angribe historien i The Daily Telegraph. Bladets udsendte medarbejder har talt med udenrigsministeren, og han har givetvis sagt det, som han er refereret for. Men samtidig står det helt klart, at journalisten strammer sin vinkel sådan, at det kommer til at se ud, som om Finland kunne forestille sig at forlade euroen. Hér skriver journalisten mod bedre vidende. Det har måske nok vakt glæde hos hans redaktør i det euroskeptiske London, men det har ikke bidraget til at oplyse den britiske eller europæiske befolkning. (…) Det bedste råd, jeg kan give, er at søge og afveje sine oplysninger med omhu. Opsøg de mindst sensationssøgende medier i Tyskland og Frankrig – lande der har investeret 60 års politisk kraft og prestige i at opbygge det EU og den euro, vi har i dag – og læs deres analyser. Her finder man utallige artikler om Europas og møntunionens aktuelle problemer. Man finder masser af kritiske røster, der gør det klart, at Europa står foran en monumental opgave med at genskabe den økonomiske vækst og med at hjælpe en række kriseramte lande med at skabe global konkurrencekraft. (…) Til gengæld finder man meget få redaktionelle artikler, der seriøst fremfører den påstand, at et eller flere eurolande skulle vælge at forlade eurosamarbejdet eller blive tvunget til at gøre det.
Man trenger ikke nødvendigvis kunne tysk eller fransk for å følge rådet. Spiegel Online har en god seksjon på engelsk, og PressEurop oversetter daglig saker fra mange europeiske medier til engelsk. Også andre britiske kilder bidrar til å nyansere bildet av en sak. FT, Economist og Guardian har andre perspektiver enn Telegraph. Wall Street Journal gjør også mye på EU og eurokrisen. Og i høyremargen her på bloggen har vi en lang liste med nyhetsmedier og blogger på engelsk. Så skulle man ha solid bakgrunn for egne meninger.
Mer finsk:
Europaminister Alexander Stubb holdt i går tale for finske ambassadører: “I want to make it clear that there is neither any wavering nor any hidden agendas on this point. For Finland, euro is an irrevocable choice.”
Forskerne Kaisa Korhonen og Juha Jokela har skrevet om valget 2011 som A Eurosceptic big bang og analyserer konsekvensene for Finlands EU-politikk.
Euro-kalkulatoren i flittig bruk hos McKinsey (foto: Rock Cohen, CC: by-sa)
De nordlige landene i eurosonen tjener mest på den felles valutaen, ifølge en studie fra McKinseys Tyskland-kontor. I 2010 kunne Østerrike takke euroen for hele 7,8 prosent av BNP. De neste på listen er Finland (6,7%), Tyskland (6,6%) og Nederland (6,2%). På grunn av sin størrelse stakk Tyskland av med 165 milliarder euro, nesten halvparten av den totale gevinsten det ga eurolandene å ha felles valuta i 2010.
Overfor Business Week forklarer rapportskriverne den positive effekten av euroen på samfunnsøkonomien slik:
The removal of nominal exchange rates within the euro zone lowered transaction costs, trade within the euro zone increased, competitiveness rose as firms benefited from economies of scale and scope, and investment and consumption were boosted by low interest rates.
Økningen av handel innenfor eurosonen er på 15 prosent som følge av euroen, ifølge McKinsey.
Kanskje påvirker slike tall opinionen i de nordlige euro-landene noe, der mange er lei av å høre om stadige nye krisepakker til de sørlige landene. Men problemene i eurosonen består — studien er en god illustrasjon på de økonomiske ubalansene.
PS: Både Italia og Spania har i dag klart å selge statsobligasjoner til lavere rente enn ved forrige sammenlignbare auksjon.
Fra rødt rundt millenniumsskiftet til blått i 2011. Grafikk: The Guardian.
Det er på ingen måte noen nyhet at de fleste europeiske land styres av “blå” regjeringer og at sosialdemokratene sliter, noe man også kan se på vår liste over valg og regjeringer. Ifølge David Miliband må man tilbake til tiden rundt første verdenskrig for å finne en tilsvarende høyredominans. Høyresidens valgseiere kommer også bra frem i The Guardian sin interaktive grafikk, hvor man kan se utviklingen fra 1972 og frem til i dag. Mens det for nær 40 år siden var blått i vest og rødt i øst, var Europa rundt milleniumsskiftet nesten helt rødfarget. Nå derimot har det politiske kartet endret seg.
Kartet ser muligens noe rødere ut enn hva virkeligheten egentlig tilsier. Finland har f.eks. en koalisjonsregjering bestående av seks partier, deriblant Sosialdemokratene, Venstrealliansen og De grønne – men ettersom det konservative Samlingspartiet er det største av partiene, regnes det av The Guardian som en høyreregjering. Og de har i skrivende ikke lagt inn Helle Thorning-Schmidt som ny sosialdemokratisk statsminister i Danmark…
Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, men euro-navnet selger fortsatt varer. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland
Kan et euroland virkelig forlate euro-samarbeidet? Byråkratene i Brussel sier nei. Et euro-land kan ikke forlate euroen uten å forlate EU. Men nasjonale politikerne allerede har tatt høyde for å finne en løsning. Tyske, nederlandske og finske politikere i de økonomisk sterke landene i nord diskuterer nå åpent løsninger for problembarnet Hellas.
Flere antyder at Hellas nærmest må settes under administrasjon og at EU-byråkrater må overta skatteinnkrevingen i landet. Av hensyn til de andre i euro-samarbeidet.
En deltaker i den såkalte troikaen (representanter for EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken ESB og pengefondet IMF som overvåker Hellas i gjeldskrisen) beskriver det siste besøket i Athen som å mase og mase på en tenåring som ikke vil rydde opp på rommet sitt.
Landene som skal hjelpe Hellas begynner å bli lei. Den tyske EU-kommisæren Günther Oettiger mener budsjettsyndere og gjeldsslaver som ikke holder euro-kravene heretter bare bør få flagge på halv mast under EU-sammenheng.
Til denne ukens Mandag Morgen har jeg skrevet om Finlands forhold til EU etter jordskjelvvalget i april. Kommentarene i utenlandske medier til Sannfinnenes brakvalg var preget av en slags moralsk forargelse og skuffelse over at befolkningen i enda et land hadde falt for populistisk anti-Brussel-retorikk — og kanskje særlig at dette skjedde i et land som hele tiden har vært en lojal og konstruktiv EU-partner. Finske eksperter er langt fra så rystet over valgutfallet; snarere kan det innebære en slags normalisering (det har hele tiden vært en substansiell andel av befolkningen som har vært kritisk til EU-medlemskapet, som i de andre nordiske landene) og til og med demokratisk fornyelse (det ligger an til mye mer offentlig debatt om europapolitikken, som har vært sterkt preget av finsk konsensuspolitikk).
En viktig kilde i saken er en artikkel av Kaisa Korhonen og Juha Jokela om Finland etter valget. Avslutningsavsnittet framhever demokratiaspektet:
From a pro-European point of view, any scenario may seem like bad news, but at best, this abrupt departure from the status quo might promote European democracy. Paradoxically, the European economic crisis has brought the EU closer to the Finns and for the first time since joining the EU, at least some aspects of European integration are being widely debated in Finland. Moreover, Finnish society seems to be re-politicizing on many fronts – in workplaces, on the streets and in social media – and people are once again joining political parties as well as NGOs. The 2011 elections are proving to be not only a big bang for the True Finns, but also a big bang for political activism in the country in a wide variety of forms.
Regjeringsforhandlingene etter riksdagsvalget i Finland begynner etter påske og kan komme til å ta sin tid, minst fire uker, ifølge YLE. Sannfinländarna (jeg klarer ikke å få meg til å skrive “Sannfinnene”, skal dette virkelig bli den offisielle norske oversettelsen?) regner med å komme med i regjeringen etter sin utrolige valgseier.
Valget er virkelig det finske gjennombruddet for kritikk av overføring av makt fra nasjonalstatene til EU-institusjonene. I EU-parlamentet sitter Sannfinländarna i gruppen Frihet og demokrati i Europa sammen med bl.a. britiske UKIP, italienske Lega Nord og Dansk Folkeparti. Alle befinner seg et sted ganske langt ute på høyresiden, men som også Klassekampen er inne på, det blir for enkelt å plassere Sannfinländarna i høyreekstrem-båsen. Her er detaljene viktige. Finlands utenriksminister er allerede ute og advarer utenlandske medier mot stereotypisering av partileder Timo Soini.
Jeg har ikke registrert at Nei til EU har kommentert utviklingen i Finland. Det ville vært svært interessant å høre hva man der i gården mener om det siste medlemmet i familien av nordiske integrasjonsmotstandere. Ettersom det har gått dårlig for svenske og danske EU-motstandere i det siste, er vel dette gode nyheter?
Denne holdningsmessige kombinasjonen av en omfattende velferdsstat, fokus på kjernefamilien, skepsis ovenfor utviklingen i EU, mer fokus på nasjonal identitet (i det finske tilfellet: kravet om å fjerne svensk som obligatorisk fag i skolen) og ønsket om en mer restriktiv innvandringspolitikk har stor støtte i befolkningen mange Vesteuropeiske stater – inkludert i Finland. I mange tilfeller bør vi heller stille spørsmålet, slik den nederlandske forskeren Cas Mudde gjør: Hvorfor er ikke disse partiene enda større?
OPPDATERING 22. juni: Det tok to måneder, men nå har Finlands nye regjering overtatt. Statsminister er Jyrki Katainen fra det konservative Samlingspartiet. Hele seks partier er med i regjeringen — de andre er Sosialdemokratene, Svenska folkpartiet, Kristdemokraterna, Vänsterförbundet og de Grønne. Med andre den reneste regnbuekoalisjonen. Det ble først forhandlet med Sannfinnene, men det ble ingen enighet med dem. Det blir spennende å se hvordan Soini & co nå håndterer tilværelsen som stort opposisjonsparti.
Forskjeller i BNP per innbygger (PPP) i EUs NUTS-2-regioner; jo mørkere, jo rikere. Obs: laget med 2006-tall. Illustrasjon: Eurostat.
Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.
BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.
Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.
Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).
Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.
For det var første gang siden 1982 at Europas mest folkerike land vant en GP-finale. Den gangen sang 16 år gamle Nicole om fred i verden på fire språk (tysk, engelsk, fransk og nederlandsk).
Det var kald krig i Europa på den tiden og atomrakettene pekte mot hverandre fra øst og vest. Tyskland lå som mulig slagmark midt på kontinentet og sympatien strømmet mot den spinkle, skjøre, unge jenta fra det delte og krigsherjede landet.
Tre år tidligere hadde Tyskland vært nære på med GP-klassikeren “Dschinghis Khan” som kom på 4.plass i 1979. Men den var kanskje for krigersk for et land som har startet to verdenskriger. Eller var den for ufrivillig morsom? Den endte i alle fall opp som stammesangen for folk som verken kan danse eller synge (med det fryktelig fengende refrenget HA-HA-HA-HA!)
Under Lenas seier i år strømmet 12-poengerne igjen inn til tyskerne. De som ellers er vant til å gjøre det så dårlig at de foretrekker å gå på kneipe og drikke øl for å være i fred for nye GP-nederlag på TV. I år samlet tusener av mennesker seg på gatene og så på offentlig TV. Stemningen var elektrisk som under fotball-VM for fire år siden.
EU-kommissærer, imponerende forkjempere for lov og rett eller bare unge og vakre, dette er berømte kvinner som vant frem i det europeiske valget. Les også om Rachida Dati, Frankrikes første justisminister med innvandrerbakgrunn. “Degraderingen” fra justisminister til EU-parlamentariker kan forklares slik: hun var offer for et machiavellisk kupp eller for sin egen politiske naivitet.
I et intervju med BBC advarer Gazproms visedirektør Alexander Medvedev Europa: “Europa må avgjøre hvordan de vil håndtere denne situasjonen…og hvis Europa ikke trenger vår gass er det alltid andre vi kan selge den til”. Men er det virkelig det?
En revemor har stjålet mer enn 120 sko i den tyske byen Fõhren i løpet av det siste året, og samlingen ville sannsynligvis ha imponert profesjonelle skosamlere som Imelda Marcos. Små bitemerker kan tyde på at skoene var ment som leketøy til små revevalper.
Hvordan foregikk transporten på veiene for flere hundre år siden? Årets parade gjennom gjennom Helsingfors skal synliggjøre Finlands samferdselshistorie gjennom originale hesteekvipasjer, vogner og mennesker kledd etter datidens moter.
Slovakia klarer seg overraskende godt gjennom finanskrisen. Vil problemene i nabolandene hindre utenlandske investorer i å oppdage dette?
“Barn av 80-tallet tilhører en bortskjemt generasjon av lystbetonte forbrukere som shopper rundt i samfunnet etter supermarkedprinsippet.” Ny dansk bok hevder at denne “sannheten” er helt feil, barn av 80-tallet er faktisk blitt grundig snytt.
Europeiske stater hvor regionene har mer makt og ansvar når det gjelder skattlegging, lovgivning og utdannelse, tenderer til å gjøre det bedre økonomisk enn de sentraliserte, ifølge ny sveitsisk studie.
Skrumplever er den nye folkesykdommen i Finland. Finnene konsumerer mer alkohol enn noen av sine nordiske naboer og alkohol er nå den vanligste dødsårsak for finner i arbeidsfør alder.
Internett blir et hett tema for EU-politikerne de nærmeste årene. En som kommer til å granske dem nøye og stille dem til ansvar er Gun Svensson, 72 — i bloggosfæren og blant barnebarna best kjent som Farmor Gun.
Å arbeide lenger og holde hjernen aktiv gjennom alderdommen kan være en effektiv måte å stoppe Alzheimers på, ifølge ny studie utført ved Instituttet for Psykiatri ved King’s College i London.
Tyskerne søker i dypet av folkesjelen for å forstå floppen i årets Melodi Grand Prix. Slik Guildo Horn, tysk jurymedlem ser det: “Kanskje Dita von Teese var lite grann for mye plastikk.”
Eurosonen fikk et uventet handelsoverskudd i mars. Dette for første gang siden finanskrisen startet i fjor.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
