Europabloggen.no

EU har behov for enighet om energieffektivisering og tiltak i kvotemarkedet, men det danske formannskapet har ingen lett jobb i forhandlingene.

Danmark har satt energi og klima høyt på prioriteringslisten for sin periode som formannsland i EU dette halvåret. Forhandlinger om flere viktige saker går nå inn i en kritisk fase.

Prisene på utslippskvoter i EUs karbonmarked har falt til rekordlave nivåer denne uken. Prisfallet ble utløst av en i og for seg positiv utvikling – lavere utslipp fra industri og kraftverk i Europa i fjor, blant annet som følge av en mild vinter. Det har imidlertid ført til synkende etterspørsel etter kvoter i markedet, og prisene er nå så lave at de ikke gir de ønskede insentivene til å investere i lavutslippsteknologi.

EU og medlemslandene er nå under press for å handle. Kommisjonen går inn for et engangstiltak der et antall kvoter fjernes fra markedet for å øke etterspørselen. Tiltaket står på dagsordenen under et planlagt møte mellom det danske formannskapet, Kommisjonen og Parlamentet onsdag 11. april.

Samtidig forsøker EU-landenes ambassadører i Rådet å komme fram til en felles holdning til det foreslåtte direktivet om energieffektivisering, et spørsmål som har vært drøftet denne uken. Et gjennombrudd her vil være kjærkomment, for EU som helhet ligger ikke an til å klare målet om 20 prosent energieffektivisering innen 2020 (i forhold til antatt energiforbruk uten tiltak). En er bare halvveis til dette målet, ifølge EU-kommisjonen.

— Akkurat nå arbeider vi for å få i stand en felles holdning i Rådet, slik at vi kan innlede forhandlingene med Parlamentet. Det er første skritt, og det først der vi begynner for alvor med et kompromissforslag. Utgangspunktet er at vi arbeider med å få et kvalifisert flertall bak en rådsholdning. Vi håper stadig vekk på at direktivet kan landes under det danske formannskapet, men det ser vanskeligere og vanskeligere ut, sier en talsmann for formannskapet til Energi og Klima.
(more…)

Utsnitt: Landene som er mest selvforsynt med energi (ill.: energy.publicdata.eu)

Illustrasjonen er hentet fra det helt nye nettstedet Europe’s Energy, en visualisering av nøkkeldata om energi i Europa (data også om Norge). Nettstedet ble lansert på fredag i forbindelse med møtet i Det europeiske råd. Bak står en gruppe tilknyttet Open Knowledge Foundation, som jobber for frigivelse og viderebruk av offentlig sektors datakilder (se nærmere beskrivelse av energiprosjektet).

Toppmøtet fredag skulle egentlig bare ha energi som tema, men som vanlig presset andre hastesaker seg på (som redningsoperasjonen for euroen). Likevel, energipolitikken ble diskutert og er på vei til å bli et av EUs viktigste politikkområder (se toppmøtets konklusjoner (pdf)). I en artikkel i denne ukens Mandag Morgen (krever abonnement) forsøker jeg meg på en oversikt over de viktigste initiativene (de er mange), konfliktlinjene og prosessene. Både energieffektivisering, utbygging av infrastruktur, støtteordninger for fornybar energi og forsyningssikkerhet tilhører saksområdene der Kommisjonen og landene ønsker å få fortgang på samarbeidet framover. Motkreftene er mange og interessene til dels motstridende, i hvert fall på kort sikt.

I en annen artikkel i samme utgave tar Mandag Morgen opp infrastruktur spesielt, nemlig planene om “supernett” for å øke overføringskapasiteten mellom land og regioner. Artiklene inngår i en spesialnummer om energi som gis ut i sammenheng med konferansen “Kystens energi” i Svolvær denne uken.

EU-kommissæren for energi Günther Oettinger vil ha et felles europeisk system for støtte til utviklingen av fornybar energi. Den tyske kommissæren vil helst innføre det tyske systemet, der bestemte energiformer som solenergi subsidieres. Men det er langt fram til en felles EU-politikk på feltet, og langt fra sikkert at tyskernes system vinner fram, sier energieksperten Severin Fischer til Euractiv.de.

Dagens EU-direktiver for fornybar energi overlater til medlemslandene å velge hvordan de vil oppmuntre til innovasjon og produksjon av fornybar energi. I EU dominerer varianter av det tyske systemet, der produksjonsstøtte gis som tilskudd av myndighetene. Mindre utbredt er grønne sertifikater, som er innført i Storbritannia og Sverige. Norge er enig med Sverige om å opprette et felles marked for slike grønne elsertifikater innen 2012 (se forklaring av begrepene).

Sertifikatordningen vil være lettere å innføre på europeisk nivå enn den tyske tilskuddsmodellen, mener Severin Fischer. Den store fordelen er nettopp at sertifikatene ikke avhenger av statstilskudd som det må finnes dekning for. Det ville bli svært vanskelig å få igjennom en slik overføring av økonomisk makt til Brussel, ikke minst fra land som Storbritannia.

På den annen side vil ikke tyskerne gi opp sin næringspolitisk motiverte satsing på tilskuddsmodellen. Den har blant annet ført til at tyske selskaper er markedsledende på solenergi.

Fischer tror Oettinger har større sjanse for å lykkes med å styrke den felles europeiske utbyggingen av kraftnettene. Dessuten setter han med utspillet om et felles regime for fornybar energi i gang en debatt om EUs rolle som pådriver. EU har definert ambisiøse mål for å øke andelen fornybar energi, og mange ser energifeltet som et område der EU kan spille en avgjørende rolle framover.

Vattenfall liker å fremstille seg som et miljøvennlig selskap, på tross av dette går bare 28 prosent av selskapets investeringer til fornybar energi og de fortsetter å bruke kullkraft som tidligere. Derfor har Climate Greenwash Awards for 2009 blitt tildelt Vattenfall, selskapet er med det kåret til “verdens verste hykler”.

Danske selskaper ignorerer CO2-utslipp, selv om en grønn profil er bra for virksomheten. Ny undersøkelse viser at de aller færreste selskaper gjør noe for å redusere sine utslipp.

EU-kommisjonen trekker forslag til ny produksjonsmåte for rosévin. Det skal fremdeles være ulovlig i EU å blande hvit og rød vin (slik rosévin lages i andre deler av verden). Vinprodusenter i Europa er overlykkelige, da dette ville undergrave imaget til den tradisjonelle europeiske rosévinen.

Den ekstreme høyresiden i Europa vinner litt her og taper litt der. Mange radikale partier får representanter i EU-parlamentet, men de er langt fra mange nok og enige nok til å danne en felles innflytelsesrik front.

Er fascisme igjen på fremmarsj og en reell trussel i Europa, eller var EU-valget bare et protestvalg som raskt vil glemmes? Ledende historikere feller sin dom.

En to måneder gammel hvit tigerunge møtte pressen for første gang denne uken i Tyskland. Hun ble født for tidlig, forlatt av moren og flasket opp av mennesker. Likheten med Berlins isbjørnhelt Knut er slående.