Europabloggen.no

De første valgmålingene i Europa-valget tyder på at det er vanskelig å få  EU-velgerne opp av hagestolene og inn i valglokalene. Målinger publisert i magasinet Der Spiegel  tyder på at oppslutningen i flere land kan bli lavere enn i 2009 (43 %). Slovakia og Latvia kan oppslutningen ha ligget så lavt som under 20 %. Går oppslutningen under 40 % av velgerne er vel det et  nederlag for EUs institusjoner. Parlamentet har de siste årene fått styrket sin makt nettopp for å aktivisere velgerne.I

De nasjonale og regionale kritikerne av EU mener at de virkelige skillelinjene går andre steder enn høyre-venstre. De går på kryss og tvers etter kultur, språk, seksuelle vaner, mat og drikke og temparament og samfunnsform. Med sitt “Fordommenes atlas” har Yanko Tsvetkov laget en lett satire over hva europeerne mener om hverandre og hvor skillene virkelig går (se over).

Andre mener det er en felles europeisk identitet under utvikling – spesielt blant yngre europeere som er vokt opp med det blå-gule stjernebanneret. Er f.eks. skjeggedivaen fra Meldodi Grand Prix – “Conchita Wurst” selve symbolet på Europa? Kunne en transe ha vunnet en slik felles konkurranse i Russland, Kina eller Amerika?

Selv den eldre garde som har bygget opp Europa er deprimert. En av Tysklands mest populære eks-presidenter, Roman Herzog, maner til mer skepsis overfor EUs nye makt for å hindre at den blir en felle fremfor en fordel for alle europeere. Hva slags verdier er det velgerne vil ha når de som i Italia velger en klovn fremfor sine etablerte politikere?

Valgresultatet vil neppe være klart før sent søndag kveld, men da kan du følge det her. I mellomtiden får du nyte den europeiske luksus med å gå ut å hygge deg på valgkvelden. Europa er tross all politisk ignoranse et av de fredeligste, rikeste og hyggeligste kontinenter på denne planeten.

Rikdom er ikke alltid en velsignelse. Det fører til overmot, gjeld, krig og bankerott. Statskonkursenes historie er strekker seg tilbake til middelalderen og europeiske land er godt representert. Så når de europeiske lederne møtes til gjeldsdebatt under toppmøtet i Brussel i kveld er i godt, gammel terreng. De er vant til å konkurs og har gjort det i snart tusen år.

Spørsmålet er det samme.  Hvem skal egentlig får regningen? Kongen (idag staten(, kapitalistene eller folket?

Gjeld er makt

Gjeld og konkurser har skylden for det meste av historiens kriser, kriger og revolusjoner. Det hevder den engelske antropologen David Graeber. I sin nye bok “Gjeld – de første 5000 årene” tar han til orde for å stoppe gjeldsbetaling om det ruinerer økonomien og truer folkets vel.

Noen ganger kan sågar kreditor og debitor begge parter være tjent med å gi blaffen og restarte økonomien med en konkurs. Graeber, professor ved universitetet i London, er blitt guru for den gryende Occupy-bevegelsen med sitt slagord “Vi er de 99 prosent”. Hans tanker vinner nå terreng også blant økonomer og politikere.  Nylig var han i Berlin på et møte i regi av de tyske sosialdemokratene.

_ Gjeld skaper alltid et maktforhold. De gamle imperiebyggere brukte det til å underlegge seg andre sivilisasjoner. Mafiabosser bruker det til å få kontroll over nabolaget. Du skylder meg noe, sier de, og gir deg et tilbud de ikke kan si nei til. De fremstiller det som offeret har gjort noe galt – noe ondt. Slik har det vært i hele menneskehetens historie, sier David Graeber.

La de rike betale

Gjeldskrisen i Europa er ifølge Graeber en typisk “gjeldskrise skaper økonomisk krise”-konflikt.

_ Gjeld er et løfte om å betale. Men overalt blir løfter brutt. Fotballklubber og finansinstitusjoner får lov å avskrive gjelden sin når de har investert feil, men et folk får det ikke. Når deres regjeringer har tatt feil beslutninger får folket ansvaret. Selv om de ikke en gang har stemt for disse politikere, sier Graeber.

Politisk blir det virkelig farlig når kreditorene bruker moral som våpen for å fortelle de forgjeldede hvordan de skal leve og hva de skal gi avkall på. For når et helt samfunn rammes av gjeldskrise er det noe annet enn når det rammer en enkelt bank eller investor, mener han.

_ Idag er vi i en situasjon som på slutten av det romerske riket. Det gamle systemet i Europa rystes i sine grunnvoller, men det skjer ikke store endringer. Nettopp slike situasjoner er de farlige, fordi alle tror samfunnssystemet fungerer, men det blir uthult innenfra og kan så bryte sammen i panikk. Det kan skape et ekstremt farlig kaos som skader oss mer enn det å gi avkall på gjelden, advarte Graeber i sitt foredrag i Berlin.

(se gjeldstoppen på neste side)

(more…)

I går møtte kansler Angela Merkel europeiske studenter sammen med statsminister Jens Stoltenberg og hans britiske kollega David Cameron for å snakke om fremtiden. Midt i euro-krisen tok den tyske regjeringssjefen seg tid til å snakke med lederne fra to utenfor-euro-land og EUs unge borgere. Hva vil de at det europeiske samarbeidsprosjektet skal bli når de en gang vokser opp og skal ta kontinentet videre?

— Vi snakker et språk som gjør at vi forstår hverandre, sa Stoltenberg og roste Merkel opp i skyene som “fantastisk menneske”.

— Angela tar avgjørende ansvar for Europa og Europas økonomi, sa han og skrøt av Merkels krisehåndtering.

Merkel har fått mye kjeft fra gjeldstyngede land og Europas venstreside, fordi hun ikke raskt blar opp de etterlengtede “eurobonds” og dermed på kort sikt bruker tysk kredittverdighet til å løse søreuropeernes problem med dyre renter for opptak av nye lån. Men Merkel vil ikke gi mer penger til de kredittavhengige.

Ingen penger før reformer
De må først få orden på økonomiene sine – så kan de snakke om ny finansiering. De skakkjørte landene i sør må bli mer lik de effektive økonomiene i nord og de oppadstrebende reformlandene i øst før de får mer penger.

Merkel går samtidig inn for en tettere politisk union der alle parter må gi sitt. Solidaritet skal ikke være en enveiskjøring. Tyske småsparere har mer enn 5000 milliarder kroner bare i livsforsikringer. Det er mer enn alle redningsskjermer. Skulle de pengene bli flyttet i euro-panikk vil krise i Hellas være en storm i et vannglass.

Den store samtalen
Det var store perspektiver og små rammer på Merkels borgermøte. Men folk fikk snakke sammen. Det såkalte Borgerforumet er en rekke av samtaler Merkel har med sine velgere etter mønster fra rundebordskonferansene som dukket opp i Øst-Tyskland og andre kommunistland under kommunismens fall i i 1989-90. Merkel var da midt i kampens hete som ung aktivist for mer demokrati i de eks-kommunistiske landene.

Hun har en annen bakgrunn enn sine jevnaldrende i Vesten. Mens de brukte 70- og 80-tallet til å lovprise diktatorer som Mao, Pol Pot og Stalin vokste Merkel opp som datter av en prest som bevisst hadde flyttet til det kommunistiske øst for å holde kirkene der i live. Mens venstresidens intellektuelle drev med sine revolusjonære tankespill i ansvarsfrie debattklubber fikk Merkel og hennes generasjon av opprørere oppleve hva kommunismen virkelig var for et undertrykkelsesapparat.

Men de 10 nye EU-landene i øst med sine erfaringer med kommunistisk diktatur og vanstyre får lite oppmerksomhet hos EU-eliten i vest. Til tross for at de representerer nær 100 millioner EU-borgere – mer enn både Tyskland og Frankrike. Hvorfor skal da disse landenes erfaringer med vanstyre fortsatt ignoreres?

(more…)

Francois Hollande overtar en fransk økonomi i store vanskeligheter. Det gir ham begrenset handlingsrom både innenrikspolitisk og på den europeiske scenen. I en ny analyse går Ronja Kempin og Daniela Schwarzer ved tankesmien SWP i Berlin gjennom problempunktene:

• Mindre konkurransedyktig: Lønningene har steget mer enn de tyske etter etableringen av eurosonen. Sosiale kostnader er også høye.
• Underskudd: I fjor hadde landet et underskudd på handelsbalansen på 84 milliarder euro. Tyskland hadde et overskudd på 157 milliarder.
• Lukket: Eksport utgjør i Frankrike 22 prosent av BNP, i Tyskland er det 41.
• Industridød: Industrien utgjør 13 prosent av BNP, i Tyskland 26.
• Gjeldsvekst: Frankrikes statsgjeld kan i 2012 nå 90 prosent av BNP. Nye nedgraderinger fra kredittbyråene truer.

Hvordan i all verden skal Hollande med dette utgangspunktet innfri sine dyre valgløfter? Kempin og Schwarzer spår at presidenten raskt vil gå gjennom statsfinanser og økonomi og muligens finne at situasjonen er verre enn hans forgjenger hevdet. Det vil gi Hollande et påskudd til å gå vekk fra løfter som å ansette 12.000 nye lærere per år framover.

Ellers har Hollande sagt at han ikke vil løse Frankrikes problemer med kutt og sparing. Derimot skal små og mellomstore bedrifter og regionene få mer støtte. En ny bank opprettes for formålet.

På EU-nivå vil Hollande, som mange har pekt på, insistere på at “Tysklands” fiskalpakt suppleres med en “vekstpakt” (her har han nå også fått støtte fra de tyske sosialdemokratene i SPD, som værer nye muligheter etter valgseieren i Nordrhein-Westfalen på søndag). En reforhandling av betingelsene i fiskalpakten kan han etter alt å dømme glemme; isteden vil han få gjennomslag for veksttiltak. Hollande vil gi Den europeiske investeringsbanken (EIB) mer midler, og han vil virkeliggjøre EU-kommisjonens ide om prosjektobligasjoner for å finansiere ny infrastruktur. Tyskerne og nordlige EU-land er i utgangspunktet ganske skeptiske, men det ser ut som tiden arbeider for dette forslaget nå. Enighet ville la seg selge som en forhandlingsseier for Hollande, skriver Kempin og Schwarzer, og dermed åpne veien for ratifisering av fiskalpakten i Frankrike.
(more…)

80 prosent av grekerne vil gjerne fortsette med euroen. Men 70 prosent av de greske velgerne stemmer på partier som ikke vil følge reglene for fortsatt deltakelse. Hellas har tatt de solide euro-landene som gisler for å fortsette sin ansvarsløse politikk med å bruke penger landet ikke har. Det mener den tyske finanseksperten Markus C. Kerber og den nederlandske Europa-parlamentarikeren Derk Jan Eppink.

De to frykter at euro-krisen vil bringe ekstreme partier partier på fremmarsj i Europa — ikke bare i Hellas der rasistiske fascister og revolusjonsromantiske kommunister ble valgt inn i det nye parlamentet.

— Disse dunkle demoniske kreftene som forsøker å ødelegge Europa — dem må vi stoppe. Vil vi redde Europa-tanken må vi også være villige til å gå uvanlige veier, sier Kerber, som er professor i økonomi på Technische Universität i Berlin og gjesteprofessor ved IEP (Institut for politiske studier) i Paris. Han er også jurist, bedriftsrådgiver og grunnlegger av den politiske tenketanken Europolis i Berlin.

Euro+
Veien han foreslår er å lage en ny klubb for euroland +. Der skal EU-landene med solide finanser — anført av Tyskland og Nederland — være medlemmer. Deres nye skyggevaluta kaller han “Gyldenmark” etter de gamle nederlandske og tyske valutaene som ble erstattet av euroen i 1999.

Den nye valutaen skal ikke være fysisk i mynt og sedler, men et finansielt anker de svakere euro-landene kan orientere seg mot. Euroen skal fortsette som betalingsmiddel i euro-sonen, men skyggevalutaen gjør det mulig å endre euroens interne verdi i de ulike landene.

— “Gyldenmarken” skal også være åpen for alle de landene som ønsker og klarer kravene. I dag ser vi Tyskland, Nederland, Finland, Østerrike og Luxembourg som mulige medlemmer. Vi er åpen også for de landene som ikke er med i euroen — som Sverige eller Danmark i nord og Polen i øst. Italia er det sørlige euro-landet som er best kvalifisert for å være med i den nye euro+-klubben, mener Kerber.

(more…)

Francois Hollande er valgt til Frankrikes neste president med 51,7 prosent av stemmene. Nicolas Sarkozy fikk 48,3 prosent. Valgdeltakelsen var 81 prosent.

Kandidat Hollande gikk til valg på være en “normal president” – en vellykket strategi sett i lys av at franskmenn flest var blitt ganske så lei av Sarkozys hyperaktive væremåte, hans streben etter å henge ute med de nyrike vennene sine og hans lengsel etter å bli anerkjent av de store politiske tungvekterne som Tysklands kansler Angela Merkel eller USAs president Barack Obama.

Ved forrige franske valg for fem år siden lot Hollande sin daværende kone, Segolene Royal, få forrang som kandidat. Men hun klarte ikke å mobilisere massene slik Sarkozy gjorde – og tapte. Like etter skilte de to seg. Ingen hadde særlig politisk fremtid foran seg.

Hollande kom i skyggen av sosialistpartiets gamle kamphund, Dominique Strauss-Kahn. Men da han i 2011 havnet i en sexskandale med en stuepike på et hotell i New York og forlot jobben som president i Det internasjonale pengefondet, IMF, åpnet veien seg for Hollande.

Hans nøkterne stil er valgt, men også hans egen personlighet. Han er en kjedelig byråkrat, men han gir et inntrykk av å  være ærlig og på folkets side. Ingen dårlig strategi i kjølvannet av finanskrisen. Nøkternhet er nå bedre enn nye løfter.

(more…)

2. mai 2010, etter en tung helg i Brussel, bestemte EU-landenes finansministre seg for å legge penger på bordet for kriselån til Hellas. To år er gått, med dype kutt i kriselandenes velferdsordninger, rekordhøy arbeidsledighet, kriselån til Irland, Portugal og Hellas (igjen) samt iherdige forsøk på å rette på euroens konstruksjonsfeil. Ikke rart det begynner å røyne på:

• Spania: I mai 2009 mente åtte av ti spanjoler at EU-medlemskapet var positivt for landet. Tre år senere er støtten falt til 55 prosent, viser målingen gjengitt over. Andelen som mener Spania får lite eller intet positivt ut av unionen er økt fra 4 til 37 prosent; den har økt med 15 prosentpoeng på bare de tre siste månedene. Pyreneene blir høyere igjen, skriver Josep Lobera i meningsmålingsbyrået Metroscopia. Tankevekkende — Spania er tradisjonelt et av landene med en sterkt EU-positiv opinion.
• Nederland: Krisen har nådd en av EUs grunnleggere, et land med solid økonomi. Geert Wilders’ parti så seg ikke lenger tjent med å støtte sentrum-høyre-regjeringen, som ville kutte i statsbudsjettet for raskt å få ned underskuddet til under 3 prosent igjen. Det blir nyvalg i september, etter en valgkamp med rikelig anti-EU-konfliktpotensial.
• Frankrike: I første omgang av presidentvalget sanket EU-skeptikere på høyre- og venstrefløyen nær en tredjedel av stemmene. I likhet med Wilders i Nederland gjør Marine Le Pens Nasjonal Front EU-motstand til en hovedsak. Hun håper å bli valgt til parlamentet i juni med en ny koalisjon av høyreorienterte krefter. Merk hennes nei til å støtte Nicolas Sarkozy i andre valgomgang 6. mai. Det hjalp ikke at Sarkozy har forsøkt seg på anti-EU-toner i valgkampen med sin trussel om å stenge grensene og forlate Schengen.
• Hellas: Misnøyen med de etablerte partiene vil etter alt å dømme gi et mer fragmentert parlament etter valget førstkommende søndag. Det kan bli enda vanskeligere å styre Hellas. EU og Hellas’ ledelse har satt sin lit til en stor taus majoritet som ønsker å beholde euroen – hva gjør denne velgergruppen 6. mai?

EU-lederne begynte å snakke mer om vekstfremmende tiltak tidligere i vinter. For strenge innsparingstiltak kan gjøre krisen dypere på kort sikt. De siste ukene, særlig etter Hollandes valgseier i første omgang i Frankrike, er vekst-“fløyen” styrket. Mer om dette i kommende innlegg.

Franske velgere ser ut til å gå for sosialisten François Hollande som ny president. Han fikk 28,6 prosent av stemmene i første valgrunde, foran den konservative Nicolas Sarkozy (27,1 %) og høyrepopulisten Marine Le Pen (18 %). Se tabell med hele resultatet nederst i saken.

— Jeg ligger best an til å bli republikkens neste president, sa Hollande søndag kveld.

De fleste målinger viste på forhånd en fordel for Hollande overfor Sarkozy. Den endelige avgjørelsen står mellom de to i andre runde om to uker.

Venstre om?
Presidentvalget i Frankrike kan bli starten på en ny venstrebølge i Europa. For nå svinger fagforeningsfanene igjen over Europa. Euro-krisen gir kraftige kutt i de europeiske velferdsstatene og fagorganiserte vegrer seg med streik og demonstrasjoner. Men selv om velgerne er på vei til venstre i flere viktige valg i mai og juni gjør mangfoldet av protestpartier det vanskeligere å danne stabile regjeringer.

(more…)

Presidentvalgkampen burde dreie seg om arbeidsledighet og kjøpekraft, ifølge en meningsmåling publisert i avisen Les Echos. 52 prosent av de spurte vil høre Nicolas Sarkozy, Francois Hollande og de andre kandidatene snakke mer om ledigheten, mens 42 prosent mener kjøpekraft burde være et topptema. Terroren i Toulouse til tross, ikke flere enn 23 prosent velger sikkerhet som hovedtema. Innvandring velges av bare 11 prosent. Tendensene i opinionen kan ikke sammenlignes med presidentvalget i 2002, sier direktør Francois Miquet-Marty i ViaVoice, som har laget målingen. Den gang var sikkerhet den dominerende saken og Jean-Marie Le Pen ble nr. 2 i første valgomgang.

Foreløpig ser det heller ikke ut til at datteren Marine skal klare det samme som faren gjorde for ti år siden. Meningsmålingene har Nasjonal Fronts kandidat ganske stabilt rundt 17 prosent. Sarkozy og Hollande er helt jevnt i målingene til den første valgomgangen 22. april. Hollande får 54 prosent mot Sarkozys 46 når respondentene spørres om den andre omgangen 6. mai.

The Economist (som gjør veldig mye riktig med sin bloggstrategi) vier en egen, ny blogg til presidentvalgkampen.

Det er presidentvalgkamp og Nicolas Sarkozy ønsker sikkert først å a) innkassere en PR-seier for deretter å b) skyve hele Hellas-problemet til side inntil gjenvalg er sikret. Men Nicolas burde være litt forsiktigere. Hovmod står som kjent for fall, og skjebnen kan straffe den som kommenterer den vellykkede greske kreditorhårklippen så løssluppent som dette:

I would like to say how happy I am that a solution to the Greek crisis, which has weighed on the economic and financial situation in Europe and the world for months, has been found. Today the problem is solved…. a page in the financial crisis is turning.

Problemet løst? Det blir ingen umiddelbar og kaotisk gresk statskonkurs, men ellers har Hellas bare så vidt begynt å nøste i sine problemer. Markedsaktørene er ikke dummere enn at de vet dette godt. Etter siste EU-toppmøte 1-2. mars advarte Janis Emmanouilidis i tankesmien European Policy Centre mot akkurat slike reaksjoner som Sarkozy kom med i dag. Krisen har mange fasetter, og både institusjonene i Brussel og medlemslandene må være i krisemodus i flere år for å komme ut av dette med eurosonen og demokratiet i behold. For Hellas’ del har Emmanouilidis og kolleger lenge pekt på at utgiftskutt i offentlig sektor må følges av strukturelle reformer og en troverdig plan for hvordan Hellas skal kunne vokse seg ut av krisen — slik alle nødlån og krisepakker faktisk forutsetter.

All tåregassen vi ser på TV-nyhetene til tross, grekerne har foreløpig ikke gitt opp håpet om å få forbli et euroland. Det er en taus majoritet på 65-70 prosent av grekerne som fortsatt vil ha euroen, mener Emmanouilidis. Det gir liten grunn til frykt for at regjeringen som tar over etter det ventede valget i vår vil bli anti-EU. Derimot vil den nok prøve å forhandle seg fram til mer vekst-orientert støtte.

***
To gode grafiske framstillinger av kreditorhårklippen: Frankfurter Allgemeine | Financial Times.