Europabloggen.no

De siste årene har både Sverige og Norge vært på vei mot et toblokks partisystem. Det har sett ut som et systemskifte. Etter mange år med mindretallsregjeringer og slalåmkjøring i nasjonalforsamlingene skulle velgerne få “klare regjeringsalternativer” og langsiktig styring. Sverigedemokratenes vippeposisjon i Riksdagen forstyrrer denne utviklingen, som så mye annet.

Jens Stoltenberg kompenserte sviktende oppslutning for Arbeiderpartiet med å skape den rødgrønne koalisjonen som nå har holdt sammen i flertallsregjering i fem år. Situasjonen har vært speilvendt i Sverige, der Moderaternas Fredrik Reinfeldt bygget en sentrum-høyre-koalisjon med Folkpartiet, Kristdemokraterna og Centerpartiet som fikk flertall i 2006. Opposisjonen fulgte loven om kraft og motkraft (som nå også KrF gjør) og stilte med et rødgrønt regjeringsalternativ ved årets valg. Det lyktes ikke — Sosialdemokratene gikk kraftig tilbake og de rødgrønne var langt unna seieren.

Det er noen av oss som mener at mindretallsregjeringene var bedre enn sitt rykte. Det tvang regjeringspartiene (eller partiet) til å ta hensyn til mange interesser. Gi og ta for å få gjennom statsbudsjetter ser ikke så vakkert ut, men har en maktfordelende effekt (husk de mange klagene på maktarroganse fra flertallsregjeringen). Fordelen både i Sverige og Norge er at erfaringene med mindretallsstyre er lange. Derfor bør statsminister Fredrik Reinfeldt ha gode muligheter til å finne et parlamentarisk grunnlag. Allerede valgkvelden varslet Reinfeldt at han vil invitere Miljöpartiet til samtaler om samarbeid, nettopp for å hindre at Sverigedemokratene får innflytelse.

OPPDATERING: nrk.no har snakket med svenske analytikere, blant annet om “Operasjon Miljöpartiet”. Interessante vurderinger.
[table id=11 /]

Fredrik Reinfeldt i Washington DC (foto: Gunnar Seijbold)

Dagens toppmøte mellom EU-landenes stats- og regjeringssjefer i Brussel er bare ett av mange slike møter i år. Rådspresident Herman van Rompuy vil ha ti toppmøter i året. FT noterte tidligere i uken at agendaen var tynn, men det “ordnet” seg med striden om Frankrikes behandling av romfolket.

Toppmøteinflasjonen har tiltatt over tid. I begynnelsen (1970-tallet) var det maks to toppmøter i Det europeiske råd i halvåret. I starten skulle dette være en arena for uformelle samtaler mellom topplederne, men toppmøtene har utviklet seg til EUs viktigste politiske institusjon, skriver forskerne Karl Magnus Johansson og Jonas Tallberg (pdf):

In effect, all major decisions in the EU nowadays go through the European Council in some shape or form.

(more…)

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt leder EU-toppmøtet. (foto: Dag Yngland)

Finanskrisen er ikke over, klimakrisen må vente litt og styringskrisen er under kontroll. Det er resultatet etter annen dag av EU-toppmøtet i Brussel.

Fredag ettermiddag varslet det svenske formannskapet at EU-lederne er blitt enige om et felles forhandlingsmandat til klimatoppmøtet i København i desember.

EU-lederne slet lenge med å fordele regningen for utslippskuttene de vil ha resten av verden med på når det skal etableres en ny klimaavtale etter Kyoto-avtalens utløp i 2013.

– EU er fortsatt i ledelsen på klima. La oss håpe andre vil følge etter, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt som leder EU-formannskapet dette halvåret på pressekonferansen etter toppmøtet.

(more…)

Velstand bør regnes i andre verdier enn penger, mener EUs ledere. På tide å feire Oktoberfest i gamle Europa. Foto: Dag Yngland

Europa er blitt rikere enn Nord-Amerika. Finanskrisen har redusert amerikanernes finansformue med 21,8 prosent, ifølge en rapport fra Boston Consulting. Ifølge “Global Wealth Report 2009” har europeernes formue (målt som kontanter, aksjer og fondsandeler) bare falt med 5,8 prosent. Verden over reduserte finanskrisen finansformuen med 12 prosent — fra 104 til 92 billioner dollar.

Sjekk Der Spiegels grafiske fremstilling her:

Men vil europeerne vise sin nye styrke? I morgen samles lederne i de 27 EU-landene i Brussel for å holde et uformelt toppmøte før det såkalte G20-møtet i Pittsburgh neste uke. Temaer er blant annet uttørring av skatteparadiser, mer kontroll med finansmarkedene og tak på bonuser og lønn i næringslivet.

Flere europeiske politikere vil bruke finanskrisen til å endre vår oppfatning av hva som er “god økonomi”. Den konservative franske presidenten Nicolas Sarkozy vil ha slutt på “markedets religion” — og erstatte de tradisjonelle tall for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) med andre indikatorer for velstand. Sosiale problemer, miljøtilstanden og tilgang til fritid bør også være med i et slikt regnskap, ifølge Sarkozy.

Det svenske formannskapet spiller en nøkkelrolle i den europeiske posisjonen før G20, der landene som utgjør 80 prosent av internasjonal handel møtes. Den konservative statsministeren Fredrik Reinfeldt vil ha en holdningsendring blant politikerne.

— Signalet fra borgerne er klart. Ikke vend tilbake til situasjonen som utløste krisen, sier Reinfeldt til EUbusiness.com.

The Economists Europa-kommentator og blogger Charlemagne roser Fredrik Reinfeldts tale på et arrangement i Brussel i dag. Svenskene tar som kjent over formannskapet i EU fra 1. juli, og de fleste tror og håper svenskene blir en del mer effektive enn tsjekkerne har vært. Reinfeldts manus er tilgjengelig, men det som først fanget min oppmerksomhet var Charlemagnes beskrivelse av den russiske ambassadøren til EU:
(more…)