Europabloggen.no

Etter helgens enighet om å danne en storkoalisjon i Hellas ventes det at den nye statsministeren blir klar i løpet av dagen.

Den siste uken har dermed overgått det meste i politisk drama: Papandreous proklamasjon av folkeavstemning, påfølgende ras i finansmarkedene, sinte reaksjoner fra europeiske ledere, avlysningen av folkeavstemningen, og til slutt Papandreous avskjedssøknad og enigheten om en storkoalisjon (under sterkt påtrykk fra EU-kollegene).

Men hva mener grekerne om alt dette? Yiannis Mavris i meningsmålingsbyrået Public Issue skriver at utspillet om folkeavstemning ble tatt svært dårlig imot i opinionen. 70 prosent av velgerne var negative til folkeavstemning, og 61 prosent av sosialistpartiets tilhengere var også imot. Mavris tolker dette som at folk gjennomskuet utspillet som et forsøk fra Papandreou på manipulasjon. Hans troverdighet var for svekket fra før til at han plutselig kunne framstå som direktedemokratiets talsmann. På spørsmål om de ville ha nyvalg eller folkeavstemning, svarte 66 prosent nyvalg og bare 14 prosent folkeavstemning. I Hellas er det parlamentarismen som er en etablert demokratisk institusjon, ikke folkeavstemningen, konkluderer Mavris.

Til tross for alle problemene og politisk diktat utenfra: Grekerne fortsetter å være euro-tilhengere. I en ny måling utført for avisen Protothema sier 78 prosent at de vil beholde euroen, mens 11 prosent vil gjeninnføre drakmen.

Mavris nyanserer bildet noe i en analyse fra september. Riktignok bekrefter hans tall at en retur til drakmer er svært upopulært. Men det finnes også kritikk av euroen. En tredjedel av befolkningen er negative til euro, mens to av tre er positivt innstilt til den. Interessant nok økte støtten til euroen i perioden fra mai til september. Mavris forteller at økonomisk svake grupper, og de som rammes hardest av krisen, er de som er mest positive til euroen:

The structural characteristics of support within society for the euro have not changed significantly. For example, its acceptance remains highest among older citizens, as well as among the most vulnerable and badly hit groups of the population, such as pensioners. However, it is quite striking that the highest increase in support for the euro, during the period since May, is where one would expect exactly the opposite, i.e. among the social strata that have been hit more severely by the crisis and the measures taken. The breakdown of the social characteristics of this attitude is revealing: The increase was registered among younger age groups (+8% in the 25-34 age group and +11% in the 35-44 age group), salaried employees (+11%) and particularly among the unemployed (+14%). The deepening of the current debt crisis into which Greece has sunk and the ensuing massive wave of (financial and geopolitical) insecurity that has swept the country go a long way to explaining the change in this social attitude.

Joda, det er lov å le i Hellas om dagen også. Her er varianter av den såkalte "haircuten" på gresk gjeld. Foto: Keeptalkinggreece

Hellas- og eurokrisen er ikke alltid lett å forstå. Det er mange økonomiske fagbegreper for gjeldssanering som ikke er dagligtale. Et slikt er begrepet “haircut” – eller hårklipp. Det betyr ganske enkelt at landets gjeld barberes (egentlig ettergis) med et antall prosent i forhold til hele summen.

Er landet svært forgjeldet, som Hellas, kan kuttene bli store. Ekspertene snakker om et kutt på 50 prosent. Det betyr at kreditorene, som har lånt ut penger, garanteres å få igjen halvparten av pengene sine mot å akseptere at den andre halvparten går med i gjeldssluket.

Fortsatt forvirret? Se på denne fotomontasjen fra nettsiden www.keeptalkinggreece.com så ser du hvor mye som må til for å få orden på grekernes troverdighet. For sikkerhets skyld er det med en guide til de forskjellige frisyrene. Jeg personlig tror grekerne til slutt lander et sted mellom Criminal Minds og Papandreou-Look.

25% the Afro-Hippy Look

30% the Hilly-Billy Look

50% the German Soccer-Fan Look

60% the “Criminal-Minds” Look

70% the Papandreou-Look

80% the Brad-Pitt Look

Forstår du Hellas utfordringer bedre nå?

Sosialistene og partiet Pasok vant valget på ny nasjonalforsamling i Hellas søndag. Den sittende sentrum-høyreregjeringen til statsminister Kostas Karamanlis gamblet på tidlig nyvalg, men ødeleggende korrupsjonsskandaler, en økende økonomisk krise og en rekke naturkatastrofer gjorde sitt til at seieren aldri var innen rekkevidde.

Pasok fikk 43,9 prosent av stemmene, mens Karamanlis’ Nye demokratiske parti (ND) bare fikk 33,5 prosent (se fullstendig valgresultat).

Karamanlis (53) trakk seg som leder for ND etter dets dårligste valg siden innføringen av demokrati i Hellas i 1974. Velgerne var misfornøyde med den stramme økonomiske politikken partiet førte for å lede Hellas ut av finanskrisen som har rammet landet hardt:

The voters did not approve of this policy. It was their choice, and I respect it.

Seieren for sosialistene og USA-fødte George Papandreou (57), var en av få i Europa i den senere tid. Mange så ut til å stemme mot Kostas Karamanlis mer enn de stemte for sosialistene, skriver New York Times. Grekerne har mistet troen på det politiske systemet, og det var kanskje Papandreous valgløfte om å slutte å gi viktige jobber til venner og kjente og heller hente inn velrenommerte finanseksperter fra utlandet som fikk velgerne til å velge sosialistene. Om ikke annet så har dette valget vist hvor lei grekerne er av politisk maktmisbruk, sier observatør Pavlos Tsimas.

People are very scared out there. They are very worried about the economy because in this country so much depends on the state. I have been following Greek elections for over 30 years and I have never seen anything like it, there is absolutely no joy, no hope.