Europabloggen.no

EU splittet. Atomkraften spalter EU mellom land med atomkraft (rød farge) og de uten (blå farge). I skyggen av krisen i Japan er medlemslandene blitt enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

Europa tar lærdom av atomkrisen i Japan. EUs 143 atomreaktorer skal nå gå gjennom en stresstest for å se om de holder høyt nok sikkerhetsnivå, besluttet EU-landene i Brussel idag.

Det er første gang EU-landene gir slipp på sin nasjonale selvstendighet til å kontrollere atomreaktorer. Atomanleggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører for å se om de holder mål mot terroraksjoner, naturkatastrofer og strømutkoblinger.

Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som skjer om et anlegg ikke passerer testen, men det politiske presset fra naboene vil trolig være nok til å få konsekvenser som medfører en stengning. 14 av de 27 EU-landene har idag kjernekraftverk.

Land som Italia og Østerrike har avviklet sin kjernekraft, mens Polen planlegger å bygge nytt kjernekraftverk for første gang. Litauen stengte sitt beryktede kraftverk i Ignalina i 2009. Frankrike som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraft, vil ikke endre sin atompolitikk.

EUs energikommisær Gunther Oettinger mener overgangen til andre energiformer ikke kan skje over natten.

_ Men det er klart at energipolitikken etter dette må begynne fra grunnen igjen, sa Oettinger i Brussel etter møtet. Han ønsker også å trekke inn USA, Kina og Russland i en debatt om atomkraftens fremtid.

EU-kommissæren for energi Günther Oettinger vil ha et felles europeisk system for støtte til utviklingen av fornybar energi. Den tyske kommissæren vil helst innføre det tyske systemet, der bestemte energiformer som solenergi subsidieres. Men det er langt fram til en felles EU-politikk på feltet, og langt fra sikkert at tyskernes system vinner fram, sier energieksperten Severin Fischer til Euractiv.de.

Dagens EU-direktiver for fornybar energi overlater til medlemslandene å velge hvordan de vil oppmuntre til innovasjon og produksjon av fornybar energi. I EU dominerer varianter av det tyske systemet, der produksjonsstøtte gis som tilskudd av myndighetene. Mindre utbredt er grønne sertifikater, som er innført i Storbritannia og Sverige. Norge er enig med Sverige om å opprette et felles marked for slike grønne elsertifikater innen 2012 (se forklaring av begrepene).

Sertifikatordningen vil være lettere å innføre på europeisk nivå enn den tyske tilskuddsmodellen, mener Severin Fischer. Den store fordelen er nettopp at sertifikatene ikke avhenger av statstilskudd som det må finnes dekning for. Det ville bli svært vanskelig å få igjennom en slik overføring av økonomisk makt til Brussel, ikke minst fra land som Storbritannia.

På den annen side vil ikke tyskerne gi opp sin næringspolitisk motiverte satsing på tilskuddsmodellen. Den har blant annet ført til at tyske selskaper er markedsledende på solenergi.

Fischer tror Oettinger har større sjanse for å lykkes med å styrke den felles europeiske utbyggingen av kraftnettene. Dessuten setter han med utspillet om et felles regime for fornybar energi i gang en debatt om EUs rolle som pådriver. EU har definert ambisiøse mål for å øke andelen fornybar energi, og mange ser energifeltet som et område der EU kan spille en avgjørende rolle framover.