Europabloggen.no

I mai spurte vi her på bloggen hvordan norske organisasjoner og andre interesserte best kan påvirke EUs mislykkede felles fiskeripolitikk. Eller — burde norske aktører i det hele tatt bry seg med å delta i den brede høringsprosessen som er satt i gang? Vi sendte ut spørsmål om dette til en rekke relevante aktører, men fikk bare ett svar. Nå blir det kanskje flere, for fylkeskommunene i Troms og Nordland går nå aktivt ut for å fange inn høringsuttalelser før fristen går ut ved nyttår. Her er argumentene fylkeskommunene har funnet for å delta:

• Europa er Norges viktigste marked for fisk
• Innspill gir en sjanse til å supplere nasjonale innspill ut fra regionale hensyn
• Økt kontroll av svartfiske og utkast bidrar til en bærekraftig fiskeriforvaltning
• Vi gjør Nord-Norge kjent for EU-kommisjonen og vi blir en aktør EU tar seriøst

Nord-Norges Brussel-kontor er stedet å kontakte for den som vil avgi høringsuttalelse. Gi den gjerne til oss, også!

(via Europabevegelsen).

Norges Kystfiskarlag er først ute med å svare på Europabloggens lille enquete om hvordan Norge kan påvirke EUs planlagte reform av fiskeripolitikken. Vi har også blant annet spurt om de norske aktørene selv vil delta i den innledende åpne høringen om reformen. Her er svaret fra Kystfiskarlagets daglige leder Håvard Jacobsen: (kan også lastes ned som pdf).

“EUs grønnbok
Norges Kystfiskarlag har på nåværende tidspunkt ikke vurdert hvorvidt vi vil delta i prosessen rundt EUs grønnbok. Vi ser uansett tiltaket som et skritt i retning av en bedre fiskeriforvaltning i EU.

Norge kan uten tvil påvirke EUs fiskeripolitikk gjennom å vise at vi driver ansvarlig forvaltning med resultat at de norske fiskebestandene er i langt bedre forfatning enn det som er tilfelle i EU. Norge stiller også krav til EU gjennom de årlige fiskeriforhandlingene. Blant annet er utkastproblematikken svært sentral.

EU har store forvaltningsmessige problemer.

• Elendig ressurskontroll. Utkastpåbudet gjør det umulig å anslå uttak av bestandene.
• For lave minstemål og maskevidder. Mye av EUs fiskeri foregår på blandingsbestander. Dette fører til at maskeviddene i fiskeredskapene settes i forhold til den arten som er minst i størrelse. Dette gjør at mye fisk av små størrelse blir fanget.
• EU mangler evnen til å forvalte bestandene i sammenheng. Her er sjøpattedyrforvaltningen et godt eksempel. EUs motstand mot sel og hvalfangst vil på sikt kunne skape stor ubalanse i økosystemet i havet.
• Overkapasitet. Overkapasitet kombinert med dårlig ressurskontroll skader bestandene.

Det vil være svært vanskelig å drive en god fiskeriforvaltning så lenge den nasjonale råderetten, og høstningsretten av egne havområder er som den er i EU. Utkast av fisk må opphøre snarest. Det vil gjøre det lettere å beregne uttak, og å sette kvoter på hver enkelt art. Fokus på økosystembasert forvaltning vil være avgjørende for å kunne bygge opp igjen bestander som er i dårlig forfatning. Her må hensyn til marked vike for hensyn til bærekraft. EU må også innse at sjøpattedyr er en stor predator i økosystemet i havet. Det vil være umulig å drive en god forvaltning av fiskebestandene uten at man beskatter denne delen av næringskjeden.”

Det er sjelden vare med et så grundig oppgjør med egen politikk som den EU-kommisjonen varter opp med i utredningen (en såkalt grønnbok) om reform av den felles fiskeripolitikken. Situasjonen for fiskerisektoren i EU i dag preges av overfiske, overkapasitet, massiv offentlig støtte, svak økonomi og stadig mindre fangst, slår utredningen fast. Her nytter det ikke å flikke på dagens politikk:

en gennemgribende og grundlæggende reform af den fælles fiskeripolitik og en genmobilisering af fiskerierhvervet kan skabe den dramatiske ændring, der skal til for at vende den nuværende situation. En sådan reform skal ikke bestå af trinvise lappeløsninger, men markere et ægte kursskifte, hvor man finder ud af, hvad de egentlige grunde er til, at Europas fiskeri i de seneste årtier har været fanget i en ond cirkel.

Grønnboken er startskuddet for prosessen som skal lede fram til denne grunnleggende reformen. Kommisjonen inviterer alle interesserte til å sende inn sine ideer og synspunkter på hvilke reformtiltak som trengs — innen utgangen av 2009. Høringsuttalelsene publiseres på fiskerireformens nettsider, der de første allerede er kommet inn. Grønnboken, som med 28 sider er velsignet kort til offentlig utredning å være, inneholder en hel del konkrete spørsmål. Som for eksempel hvilke tiltak som er de beste for å løse det store problemet med overkapasitet (last ned utredningen som pdf på dansk).

Norge og Island har utvilsomt lyktes svært mye bedre enn EU på fiskeriområdet. Det er da også åpent for høringsuttalelser fra ikke-medlemmer. Hvordan kan Norge og norske aktører best delta i og påvirke denne prosessen? Jeg har tenkt å sende dette spørsmålet videre til norske organisasjoner og andre som kan være interessert, og publisere svarene her etter hvert.

OPPDATERING: Spørsmål er sendt Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Norges Kystfiskarlag, Aker Seafoods, Havforskningsinstituttet, Norges Råfisklag.

OPPDATERING II: Fiskeriministrene i EU møttes mandag og diskuterte konkrete tiltak. Danmark fikk støtte for flere av sine ideer for å få gjort noe med det store problemet med at “uønsket” fisk blir kastet på havet. EU-fiskerne kaster ut igjen hele 50 prosent av det de fanger. Blant danskenes forslag er å montere overvåkningskameraer på fiskebåtene.

OPPDATERING III: Nordisk Ministerråd skal samle inn nordiske erfaringer for EU. Det planlegges også en EU-Norden-konferanse om fiskeri i høst.

Se også: Et tankeeksperiment om Norge, EU og fiskeripolitikken.