Europabloggen.no

Porteføljeforvalter Torgeir Høien i Skagen Fondene er kjapt ute med en vurdering av alternativene for Hellas, EU og “troikaen” etter gårsdagens valg. Høien drøfter de forskjellige koalisjonsalternativene og prøver så å se lengre fram. Hva vil skje de neste månedene?

It is to be expected, however, that a new agreement, with somewhat lower interest rates and slightly less burdensome austerity conditions, is going to be signed by Athens and the troika within a month. EFSF/IMF money will then continue flowing to Greece. Such a deal would help Greece, but it would probably not be enough to solve Athens’ fundamental problems: the sovereign debt is too large and the economy keeps shrinking. The final round in the these bail-out games is probably going to be played later this year or early next year. I believe that the best outcome would be if the troika accepts a partial default on publicly held Greek debt and, what is less likely, that Mr Samaras morphs into a Hellenic Mrs Thatcher and fundamentally alters the way the Greek economy works.

(via FT eurozone crisis live blog.)

Konservative Nytt demokrati og partileder Antonis Samaras vant parlamentsvalget i Hellas, men må skaffe seg minst én koalisjonspartner for å kunne danne regjering.

I valget søndag viser resultatene at Nytt demokrati får 29,7 rosent av stemmene, mens venstreradikale Syriza havner på 26,9 prosent. Sosialistpartiet Pasok ble nesten utradert med 12 prosent, men er likevel sannsynlig koalisjonspartner for Nytt demokrati. Pasok blir “kingmaker” og kan stille krav. Nytt demokrati trenger egentlig støtte fra flere partier for å ha et solid mandat bak seg i denne situasjonen. Syrizas leder utelukket søndag kveld at hans parti går med i den nye regjeringen.

Europeiske ledere er helt sikkert svært lettet over at Syriza ikke ble største parti, og var raskt ute med å antyde at de vil komme den nye regjeringen i møte og vurdere å innrømme Hellas mer tid til å gjennomføre de avtalte nedskjæringene.

Det ble store forskyvninger i forhold til resultatet av valget 6. mai. Både Nytt demokrati og Syriza gjorde hopp i oppslutningen. Hellas ser nesten ut som et toparti-land igjen, men Syriza tar “statsbærende” Pasoks plass.

• Guardians live-blogg fra valget
• Bloomberg: Kort om partiene
• Wikipedia: Koalisjonsalternativer
• Offisielle valgresultater
• Valgresultater: grafikk og data
• Resultat av valget 6. mai

[table id=23 /]

De greske velgerne har talt og vet fortsatt ikke hvem som bør ha makten i landet. De to største partiene ligger etter annen valgrunde søndag helt likt. De første valgdagsmålingene har Nytt Demokrati så vidt foran Syriza, men marginene er små.

Det konservativ-liberale Nytt Demokrati an til å få mellom 27,5 og 30 prosent av stemmene, mens det venstreorienterte Syriza vil få mellom 27 og 30 prosent, melder den tyske TV-kanalen ARD og britiske BBC. Sosialdemokratene i Pasok ser ut til å få mellom 10 og 12 prosent. Ekstreme partier på ytterste venstre og høyre fløy ligger til å få 24-26 prosent av stemmene. Det kan gjøre det vanskelig for de store partiene å finne koalisjonspartnere for en regjering.

Den politiske situasjonen har altså ikke endret seg mye siden det forrige valget i begynnelsen av mai. Det er svært viktig for regjeringdsdannelsen hvem som blir det største partiet. Det får nemlig en bonus på 50 mandater til parlamentet – et såkalt styringstillegg. Men om Nytt demokrati eller Syriza skal kunne få til en koalisjon må det trolig lange forhandlinger til.

Fortsatt kaos i demokratiets vugge, altså. Om det ender med tragedie vil vise seg når politikere og finansmarkeder skal tolke resultatet i morgen.

Greske medier er fulle av spekulasjoner – om alt fra hva som kan påvirke sjansene til å danne regjering – fra fotball-EM til astrologi. For dem foretrekker harde fakta har nettstedet “Keep talking Greece” en løpende oppdatering her.

 

 

En mennesketype det ikke er noen grunn til å misunne i disse dager: Den greske velger. Nikos Konstandaras skriver skarpt og bevegende om bakgrunnen for Hellas’ krise og det umulige valget:

At a moment when the choices should be as clear as possible — between reform and stagnation, between Europe and isolation, between painful progress and the deceptive comfort of surrender — the issues are hopelessly confused by false expectations, by false choices and by the total failure of a political class that can’t propose solutions to the country’s problems and can’t forge a minimal national consensus on what is at stake and what needs to be done.

Konstandaras kommer til slutt inn på en av dagens greske gåter — hvorfor har ikke alle grekere løpt ned bankene og reddet det de kunne av sparepengene sine? Ja, mye er tatt ut, men i mai var det ennå 170 milliarder euro igjen, til tross for koret av økonomer som sier at landet vil forlate den felles europeiske valutaen:

Why? Maybe when the volcano rumbles, when the thugs come for our neighbor, when a society gives up the fight for progress, the familiarity of our routines numbs us to the dust and roar of the coming stampede. Maybe we do not think bad things will happen to us. Maybe that’s what the people of Constantinople felt before it fell to the Ottomans in 1453, or the Greeks who were swept out of Asia Minor in 1922, or the innocents sucked into the civil war of 1946-49. What I want to remember from Greece in 2012 is how laziness and years of intellectual sloppiness can waste the gift of freedom and leave open the gates of the city — how we allowed our leaders to pander to us until we had no one capable of leading us, no one next to us at the barricades.

Søndag går grekerne til valgurnene igjen. Det må være i en av de mest ekstreme situasjonene for et demokratisk europeisk land i nyere tid. Innbyggerne er i full sving med å tømme bankkontoene sine, det mumles om EU-kriseplaner for å stenge grensene og begrense mulighetene for uttak fra minibankene. Lederen for venstreorienterte Syriza, som har ligget først på de siste meningsmålingene, spiller høyt med sitt krav om reforhandling av betingelsene for krisehjelp fra EU. Han kan ha rett i at EU-landene vil strekke seg langt — jeg tilhører dem som tror konsekvensene av en gresk exit fra euroen vil bli svært, svært ille, både for Hellas og for Europa for øvrig. Å ønske en exit står for meg som ekstremt uansvarlig.

Ikke rart at nervene er tynnslitte rett før valget. Tirsdag forlot en av Syrizas ledende personligheter partiet med et smell. I et avskjedsbrev skrev Nikos Hanias at det ville bety katastrofe for landet om Syriza kommer til makten:

It is shameful and dishonourable that by exploiting the justified rage of society, you are gambling with our future, betting on the non-existent possibility that our creditors are bluffing without proposing something if the case is the contrary, especially when you know that your maximalist and surreal positions have no contact with reality.

Det er mange gode engelskspråklige kilder til informasjon om valgkampen. The Guardian har en egen valgblogg (avisen imponerer virkelig med Europa-dekningen sin for tiden). Greske Kathimerini og Athens News er gode og nyttige. Bloggen Inside Greece likeså.

Da euro-krisen startet i Hellas for to år siden sa min tyrkiske grønnsakshandler her i Berlin på fleip at han ikke ville ha min greske euromynt. Han var ingen venn av sin nære nabo.

Hva!, sa jeg.

Haha, det var bare en spøk…sa han da

Men nå er det alvor.

For europeiske medier gir om dagen råd om hvordan du bør forholde deg om ferien går til Hellas i sommer. For er det trygt er det å ha greske euro-sedler om Hellas skulle kollapse og gå ut av euroen? Hva med dine kortbetalinger? Blir de booket i gammel euro eller ny gresk valuta?

Hva skjer egentlig hvis Hellas eller andre euroland forlater valutasamarbeidet og innfører sine gamle valuater fra forrige århundre som drakmer, pesetas eller escudos. Sjansen er der – først og fremst for Hellas – om landet ikke snart får en regjering som kan stabilisere situasjonen. Selv hjelpere som EU og pengefondet IMF ber grekerne nå om å skjerpe seg og få orden i eget hus. Betale skatt blant annet.

Pengene flytter ut

Landet opplever et rush på sine banker fra fortvilte kunder og etter valget i mai tok greske småsparere ut over fem milliarder euro av bankkontoene sine. Ifølge den greske sentralbanken har folk tatt ut over 500 milliarder kroner siden krisen startet i 2010.  Det er nesten halvparten av innskuddene og greske banker får nå krisehjelp fra den europeiske sentralbanken ESB. Men sedler er heller ikke sikkert – i alle fall ikke de greske. Mange grekere flytter pengene til utlandet.

Reiseoperatørene oppfordrer folk på ferie i Hellas til å ta med nok cash og heller unngå kredittkort om det skulle bli ny krise etter valget den 17.juni. Men det er heller ikke lurt å ta med for mange greske euro hjem. Det er nemlig mulig å skjelne de forskjellige lands euro-sedler fra hverandre. En seddel med merket Y er fra den greske sentralbanken og i faresonen ved en kollaps. En seddel merket X er fra Tyskland og regnet som sikker selv om deler av euro-sonen skulle rakne. Årsaken til den nye euro-frykten er planer for hvordan en styrt avvikling av den greske euroen kan foregå.

(more…)

80 prosent av grekerne vil gjerne fortsette med euroen. Men 70 prosent av de greske velgerne stemmer på partier som ikke vil følge reglene for fortsatt deltakelse. Hellas har tatt de solide euro-landene som gisler for å fortsette sin ansvarsløse politikk med å bruke penger landet ikke har. Det mener den tyske finanseksperten Markus C. Kerber og den nederlandske Europa-parlamentarikeren Derk Jan Eppink.

De to frykter at euro-krisen vil bringe ekstreme partier partier på fremmarsj i Europa — ikke bare i Hellas der rasistiske fascister og revolusjonsromantiske kommunister ble valgt inn i det nye parlamentet.

— Disse dunkle demoniske kreftene som forsøker å ødelegge Europa — dem må vi stoppe. Vil vi redde Europa-tanken må vi også være villige til å gå uvanlige veier, sier Kerber, som er professor i økonomi på Technische Universität i Berlin og gjesteprofessor ved IEP (Institut for politiske studier) i Paris. Han er også jurist, bedriftsrådgiver og grunnlegger av den politiske tenketanken Europolis i Berlin.

Euro+
Veien han foreslår er å lage en ny klubb for euroland +. Der skal EU-landene med solide finanser — anført av Tyskland og Nederland — være medlemmer. Deres nye skyggevaluta kaller han “Gyldenmark” etter de gamle nederlandske og tyske valutaene som ble erstattet av euroen i 1999.

Den nye valutaen skal ikke være fysisk i mynt og sedler, men et finansielt anker de svakere euro-landene kan orientere seg mot. Euroen skal fortsette som betalingsmiddel i euro-sonen, men skyggevalutaen gjør det mulig å endre euroens interne verdi i de ulike landene.

— “Gyldenmarken” skal også være åpen for alle de landene som ønsker og klarer kravene. I dag ser vi Tyskland, Nederland, Finland, Østerrike og Luxembourg som mulige medlemmer. Vi er åpen også for de landene som ikke er med i euroen — som Sverige eller Danmark i nord og Polen i øst. Italia er det sørlige euro-landet som er best kvalifisert for å være med i den nye euro+-klubben, mener Kerber.

(more…)

På forhånd var et (enda mer) uregjerlig Hellas et sannsynlig utfall av parlamentsvalget, men resultatet overgår de dystreste forventningene. Partiene som har forhandlet fram kriseavtalene med EU og IMF, Pasok (sosialdemokratene) og Nytt demokrati (konservative), får under 40 prosent av stemmene. Det siste partiet som deltok i regjeringskoalisjonen, Laos, falt helt ut av parlamentet.

Det blir mildt sagt vanskelig å danne regjering. Nytt demokrati blir størst og vil prøve. Nyvalg kan imidlertid ikke utelukkes. Uansett sier Nytt demokratis leder Antonis Samaras at han vil reforhandle avtalene med EU.

Partier både til høyre og venstre som er mot avtalene regjeringen har inngått med EU og IMF gjorde det enda bedre enn ventet. Radikal venstrekoalisjon (Syriza), som er mot krisepakkene, kan til og med bli nest største parti. Kommunistpartiet, som også kommer inn i parlamentet, vil at Hellas skal forlate EU.

En direkte uhyggelig nyhet fra dette protestvalget er at nynazistpartiet “Gyllent daggry” blir representert i parlamentet.

Wall Street Journal har en nyttig guide til valget i Hellas. Merk at sperregrensen er 3 prosent. Parlamentet har totalt 300 mandater.

(Artikkelen er oppdatert flere ganger siden første versjon 6. mai kl. 18).

[table id=22 /]

2. mai 2010, etter en tung helg i Brussel, bestemte EU-landenes finansministre seg for å legge penger på bordet for kriselån til Hellas. To år er gått, med dype kutt i kriselandenes velferdsordninger, rekordhøy arbeidsledighet, kriselån til Irland, Portugal og Hellas (igjen) samt iherdige forsøk på å rette på euroens konstruksjonsfeil. Ikke rart det begynner å røyne på:

• Spania: I mai 2009 mente åtte av ti spanjoler at EU-medlemskapet var positivt for landet. Tre år senere er støtten falt til 55 prosent, viser målingen gjengitt over. Andelen som mener Spania får lite eller intet positivt ut av unionen er økt fra 4 til 37 prosent; den har økt med 15 prosentpoeng på bare de tre siste månedene. Pyreneene blir høyere igjen, skriver Josep Lobera i meningsmålingsbyrået Metroscopia. Tankevekkende — Spania er tradisjonelt et av landene med en sterkt EU-positiv opinion.
• Nederland: Krisen har nådd en av EUs grunnleggere, et land med solid økonomi. Geert Wilders’ parti så seg ikke lenger tjent med å støtte sentrum-høyre-regjeringen, som ville kutte i statsbudsjettet for raskt å få ned underskuddet til under 3 prosent igjen. Det blir nyvalg i september, etter en valgkamp med rikelig anti-EU-konfliktpotensial.
• Frankrike: I første omgang av presidentvalget sanket EU-skeptikere på høyre- og venstrefløyen nær en tredjedel av stemmene. I likhet med Wilders i Nederland gjør Marine Le Pens Nasjonal Front EU-motstand til en hovedsak. Hun håper å bli valgt til parlamentet i juni med en ny koalisjon av høyreorienterte krefter. Merk hennes nei til å støtte Nicolas Sarkozy i andre valgomgang 6. mai. Det hjalp ikke at Sarkozy har forsøkt seg på anti-EU-toner i valgkampen med sin trussel om å stenge grensene og forlate Schengen.
• Hellas: Misnøyen med de etablerte partiene vil etter alt å dømme gi et mer fragmentert parlament etter valget førstkommende søndag. Det kan bli enda vanskeligere å styre Hellas. EU og Hellas’ ledelse har satt sin lit til en stor taus majoritet som ønsker å beholde euroen – hva gjør denne velgergruppen 6. mai?

EU-lederne begynte å snakke mer om vekstfremmende tiltak tidligere i vinter. For strenge innsparingstiltak kan gjøre krisen dypere på kort sikt. De siste ukene, særlig etter Hollandes valgseier i første omgang i Frankrike, er vekst-“fløyen” styrket. Mer om dette i kommende innlegg.

Franske velgere ser ut til å gå for sosialisten François Hollande som ny president. Han fikk 28,6 prosent av stemmene i første valgrunde, foran den konservative Nicolas Sarkozy (27,1 %) og høyrepopulisten Marine Le Pen (18 %). Se tabell med hele resultatet nederst i saken.

— Jeg ligger best an til å bli republikkens neste president, sa Hollande søndag kveld.

De fleste målinger viste på forhånd en fordel for Hollande overfor Sarkozy. Den endelige avgjørelsen står mellom de to i andre runde om to uker.

Venstre om?
Presidentvalget i Frankrike kan bli starten på en ny venstrebølge i Europa. For nå svinger fagforeningsfanene igjen over Europa. Euro-krisen gir kraftige kutt i de europeiske velferdsstatene og fagorganiserte vegrer seg med streik og demonstrasjoner. Men selv om velgerne er på vei til venstre i flere viktige valg i mai og juni gjør mangfoldet av protestpartier det vanskeligere å danne stabile regjeringer.

(more…)