Europabloggen.no

Det er presidentvalgkamp og Nicolas Sarkozy ønsker sikkert først å a) innkassere en PR-seier for deretter å b) skyve hele Hellas-problemet til side inntil gjenvalg er sikret. Men Nicolas burde være litt forsiktigere. Hovmod står som kjent for fall, og skjebnen kan straffe den som kommenterer den vellykkede greske kreditorhårklippen så løssluppent som dette:

I would like to say how happy I am that a solution to the Greek crisis, which has weighed on the economic and financial situation in Europe and the world for months, has been found. Today the problem is solved…. a page in the financial crisis is turning.

Problemet løst? Det blir ingen umiddelbar og kaotisk gresk statskonkurs, men ellers har Hellas bare så vidt begynt å nøste i sine problemer. Markedsaktørene er ikke dummere enn at de vet dette godt. Etter siste EU-toppmøte 1-2. mars advarte Janis Emmanouilidis i tankesmien European Policy Centre mot akkurat slike reaksjoner som Sarkozy kom med i dag. Krisen har mange fasetter, og både institusjonene i Brussel og medlemslandene må være i krisemodus i flere år for å komme ut av dette med eurosonen og demokratiet i behold. For Hellas’ del har Emmanouilidis og kolleger lenge pekt på at utgiftskutt i offentlig sektor må følges av strukturelle reformer og en troverdig plan for hvordan Hellas skal kunne vokse seg ut av krisen — slik alle nødlån og krisepakker faktisk forutsetter.

All tåregassen vi ser på TV-nyhetene til tross, grekerne har foreløpig ikke gitt opp håpet om å få forbli et euroland. Det er en taus majoritet på 65-70 prosent av grekerne som fortsatt vil ha euroen, mener Emmanouilidis. Det gir liten grunn til frykt for at regjeringen som tar over etter det ventede valget i vår vil bli anti-EU. Derimot vil den nok prøve å forhandle seg fram til mer vekst-orientert støtte.

***
To gode grafiske framstillinger av kreditorhårklippen: Frankfurter Allgemeine | Financial Times.

Nattens møtemaraton endte med enighet om kriselån på 130 milliarder euro til Hellas (se WSJs oppsummering). Ingen — absolutt ingen — tror avtalen løser Hellas’ eller eurosonens problemer en gang for alle. Men utover hovedpoenget, at en snarlig kaotisk statsbankerott i Hellas synes avverget, inneholder avtalen noen viktige avklaringer, ifølge Guntram Wolff i Bruegel. Privat sektor vil ikke lenger være eksponert mot Hellas. Eventuelle nye redningsaksjoner vil dermed “bare” involvere de andre eurolandenes regjeringer. Det vil være politisk vanskelig (for å si det mildt), men ikke true det finansielle systemets stabilitet.

Verken finansministrene eller markedsaktørene rakk noe særlig mer enn å trekke et lite lettelsens sukk før problemene igjen tårnet seg opp. Faktisk skjedde det i forkant av nattens enighet: Reuters fikk tak i et konfidensielt IMF-notat om de greske statsfinansene (last det ned her). Det inneholder noen barske analyser som viser at nattens avtale er bygd på svært usikre forutsetninger. Hvis Hellas’ økonomi utvikler seg dårligere, vil ikke målet om å redusere gjelden til 120,5 prosent av BNP innen 2020 bli nådd. Siden økonomene fra IMF, EU og ESB allerede har vist at de har bommet kraftig på prognosene de laget i 2010, hvorfor skal det gå bedre nå? Et nøkkelsitat:

there is a fundamental tension between the program objectives of reducing debt and improving competitiveness, in that the internal devaluation needed to restore Greece competitiveness will inevitably lead to a higher debt to GDP ratio in the near term. In this context, a scenario of particular concern involves internal devaluation through deeper recession (due to continued delays with structural reforms and with fiscal policy and privatization implementation). This would result in a much higher debt trajectory, leaving debt as high as 160 percent of GDP in 2020.

Mer detaljer: Peter Spiegel i FT går grundig gjennom notatet.

Den politiske situasjonen i Hellas er også en kilde til stadig større usikkerhet. De tradisjonelle statsbærende partiene, som tvinges til å garantere at betingelsene for kriselånene oppfylles, taper oppslutning. Hva skjer hvis valget i april ender med at partier som er mot alle kutt-tiltakene får makt?

Det er derfor bare å vente at argumentene for å la Hellas forlate eurosonen ikke vil forstumme. Det er verdt å merke seg at enkelte tyske kommentatorer i det siste har gått inn for eller i hvert fall luftet en slik løsning, kombinert med utstrakt økonomisk hjelp for å få landet på fote igjen.

Forholdet mellom tyskere og grekere blir stadig dårligere. Demonstranter i Athen brente nylig det tyske flagget, og det er blitt rutine å utstyre portretter av Angela Merkel med nazisymboler, skriver Zacharias Zacharakis på Zeit Online. Merkel må ta sin del av skylden for den giftige stemningen, mener han. Allerede i 2010 burde hun ha reist til Athen og holdt en tale i parlamentet. Isteden har hun, bevisst eller ikke, unnlatt å innlede en dialog med grekerne om en felles løsning på grekernes gjeldskrise og den større eurokrisen. Men det er ikke for sent: Så vanskelig det enn er, Merkel må innlede en forsoningsprosess med grekerne, appellerer Zacharakis. Hun må gjøre klart at hun tror fullt og fast på det europeiske prosjektet med Hellas som viktig deltaker.

Forslaget er ikke nytt. På et debattmøte i Berlin i november gikk flere av tilhørerne inn for nettopp dette: Merkel må til Athen og holde en stor tale der prinsippene for det europeiske samarbeidet klargjøres. Etter hvert tok det litt av. En publikummer foreslo at Merkel skulle holde talen på Akropolis.

Det hadde vært noe.

En av de merkelige tingene med Hellas-krisen er at man så sjelden hører om nye politiske aktører, bevegelser eller oppfinnsomme aksjoner. Det er politikere fra de samme gamle partiene som dominerer. Derfor var det så spennende og oppmuntrende å lese Spiegels profil av Yiannis Boutaris (69), Thessalonikis borgermester siden januar i fjor. Han er den eneste (?) greske politikeren som får ros av troika-inspektørene fra EU og IMF, og selvfølgelig er han ikke noen vanlig politiker. Han er egentlig forretningsmann (vinprodusent) og tilhører ingen av de etablerte partiene. Medarbeiderne er unge mennesker med variert bakgrunn, gjerne fra næringslivet.

Boutaris har satt i gang revisjon av kommuneadministrasjonen, laget et ordentlig budsjett, slår ned på gamle systemer med fiktiv overtid og søker råd om beste praksis utenlands (som fra Berlins veldrevne renholdsverk).

“The good thing about the crisis,” says Boutaris, is that the Greeks are being forced to change their way of thinking, and that the politicians’ empty promises and irresponsible actions have come to an end. “There isn’t any money left to buy voters,” says Boutaris. As a result, he says, politicians actually have to do something.

Mottoet har han skrevet på en tavle i kontoret sitt i rådhuset: “We’re going to believe in honest things again.”

Hørt om Aspropyrgos på Thriasio-sletten? Det hadde ikke jeg heller, inntil Kathimerini fortalte historien om dette industriområdet som skulle bli “Sydens Rotterdam”, et logistikk-knutepunkt for hele Sør-Europa. Kineserne som har kjøpt seg inn i havnen i Pireus er tiltenkt en nøkkelrolle. Høres ut som noe Hellas virkelig kunne trenge nå? Ja, men det går bare så sakte, eller det går ikke i det hele tatt:

A mishmash of divergent zoning plans — part industrial, part commercial wholesale, part “undefined” — Thriasio is scattered with warehouses, factories, scrapyards and legions of freight containers behind razor-wire fences. Connecting them is a labyrinthine set of unnamed narrow roads that frequently choke up, as cargo trucks must maneuver in limited space while street signs are mostly absent.

Det er sånt som gjør en motløs på Hellas’ vegne. Byråkratiet er ugjennomtrengelig, kvernen maler ufattelig sakte (15 år for å få godkjent en reguleringsplan!). Historien om Sydens Rotterdam dreier seg mye om hvor nødvendig en effektiv offentlig sektor er for en moderne økonomi. “Hva er det med grekerne,” spurte kollega Yngland her på bloggen. Akkurat.

I dag møtes eurosonens finansministre i Brussel for å diskutere det neste store nødlånet til Hellas. De greske politikerne har forhandlet på overtid av overtiden. Det dysfunksjonelle politiske systemets spill fungerer fortsatt utmerket på sine premisser. Som det er blitt sagt: De greske politikerne later som de gjennomfører reformer, mens kollegene i EU later som de tror på det. Uansett var det helt fra begynnelsen svært, svært usannsynlig at Hellas skulle klare reformkravene de ble pålagt.

Den beste analysen av Hellas jeg har sett på en stund ble levert av kokken Giorgos Dimas (25) i et intervju med The Guardian:

At the back of my mind there is always the thought that the restaurant I’m about to work in might go bust, given that no one has any money any more. But although it might take a few years for my generation to find work I actually think the crisis has been a good thing. Greece was all about jobs for civil servants and nothing else. It had to change.

I Tyskland blir 1945 kalt Stunde Null. Samfunnet sto ved nullpunktet, alt måtte bygges på nytt. Hvis en slik bevissthet kan spre seg i den greske befolkningen, da er det likevel mulig å øyne håp. Igjen er det de unge, de som blir stemplet som den tapte generasjonen, som ser det klarest. Her er arbeidsledige Christos Xeraxoudis (24):

Greece needed to change. It needs to be rebuilt from the beginning. It has so much going for it but somehow had lost its way. After all, we had got to the point where we were importing lemons from Argentina.

Den europeiske sentralbanken, ESB, har i disse dager lagt ut en PR-film på You Tube. Der er det mye å høre om euroens mange muligheter, men lite om krisen som truer den. ESBs nye president, Mario Draghi, står og ser alvorlig på sine rundt 330 millioner daglige euro-brukere.*

— Tross utfordringene Europa står overfor, slik også resten av verden gjør det, kan eurosonens borgere være sikre på at Den europeiske sentralbanken holder fast ved sitt mandat om prisstabilitet, sier italieneren Draghi.

I forrige uke startet hans landsmann, statsminister Mario Monti, ryddeaksjonen etter forgjengeren Silvio Berlusconi. Monti er klar på hvem som har skylden for uføret landet han er havnet i. Italia er sammen med Hellas (og Japan) blant den industrialiserte verdens største gjeldsslaver.

— Italias høye gjeldsbyrde er vår egen skyld – og ikke Europas, sa Monti da han i forrige uke presset tiltakspakken gjennom parlamentet. Den skal spare inn 24 milliarder euro (185 milliarder kroner).

Den tidligere EU-kommissæren Monti leder teknokrat-regjeringen som skal få Italia ut av krisen. Hans greske kollega, Lucas Papademos, gjør det samme i Hellas. Heller ikke han sparte på svulstige ord da han lanserte sine nedskjæringer i parlamentet.

— Hvis vi ikke gjør dette vil historien aldri tilgi oss, sa Papademos før han fikk parlamentet med på en runde innsparinger på fem milliarder euro (39 milliarder kroner).

*Innbyggere i eurolandene: Ca. 330 millioner. I tillegg kommer landene som bruker euro uten å være euro-medlem.

Etter helgens enighet om å danne en storkoalisjon i Hellas ventes det at den nye statsministeren blir klar i løpet av dagen.

Den siste uken har dermed overgått det meste i politisk drama: Papandreous proklamasjon av folkeavstemning, påfølgende ras i finansmarkedene, sinte reaksjoner fra europeiske ledere, avlysningen av folkeavstemningen, og til slutt Papandreous avskjedssøknad og enigheten om en storkoalisjon (under sterkt påtrykk fra EU-kollegene).

Men hva mener grekerne om alt dette? Yiannis Mavris i meningsmålingsbyrået Public Issue skriver at utspillet om folkeavstemning ble tatt svært dårlig imot i opinionen. 70 prosent av velgerne var negative til folkeavstemning, og 61 prosent av sosialistpartiets tilhengere var også imot. Mavris tolker dette som at folk gjennomskuet utspillet som et forsøk fra Papandreou på manipulasjon. Hans troverdighet var for svekket fra før til at han plutselig kunne framstå som direktedemokratiets talsmann. På spørsmål om de ville ha nyvalg eller folkeavstemning, svarte 66 prosent nyvalg og bare 14 prosent folkeavstemning. I Hellas er det parlamentarismen som er en etablert demokratisk institusjon, ikke folkeavstemningen, konkluderer Mavris.

Til tross for alle problemene og politisk diktat utenfra: Grekerne fortsetter å være euro-tilhengere. I en ny måling utført for avisen Protothema sier 78 prosent at de vil beholde euroen, mens 11 prosent vil gjeninnføre drakmen.

Mavris nyanserer bildet noe i en analyse fra september. Riktignok bekrefter hans tall at en retur til drakmer er svært upopulært. Men det finnes også kritikk av euroen. En tredjedel av befolkningen er negative til euro, mens to av tre er positivt innstilt til den. Interessant nok økte støtten til euroen i perioden fra mai til september. Mavris forteller at økonomisk svake grupper, og de som rammes hardest av krisen, er de som er mest positive til euroen:

The structural characteristics of support within society for the euro have not changed significantly. For example, its acceptance remains highest among older citizens, as well as among the most vulnerable and badly hit groups of the population, such as pensioners. However, it is quite striking that the highest increase in support for the euro, during the period since May, is where one would expect exactly the opposite, i.e. among the social strata that have been hit more severely by the crisis and the measures taken. The breakdown of the social characteristics of this attitude is revealing: The increase was registered among younger age groups (+8% in the 25-34 age group and +11% in the 35-44 age group), salaried employees (+11%) and particularly among the unemployed (+14%). The deepening of the current debt crisis into which Greece has sunk and the ensuing massive wave of (financial and geopolitical) insecurity that has swept the country go a long way to explaining the change in this social attitude.

Lederne for eurolandene ble sittende til kl. 04 før de ble enige. Sluttdokumentet er på 15 sider (pdf). Det inneholder en “frivillig” avtale med bankene om ettergivelse av gresk gjeld samt andre tiltak som skal bringe Hellas’ statsgjeld ned til 120 prosent av BNP innen 2020. Videre er det enighet om hvordan EFSF skal gis større finansielle muskler (leveraging) uten at landene øker sine garantier. Det viser seg at det ble ja takk, begge deler til de to alternativene som hadde sirkulert på forhånd:

We agree on two basic options to leverage the resources of the EFSF:
• providing credit enhancement to new debt issued by Member States, thus reducing the funding cost. Purchasing this risk insurance would be offered to private investors as an
option when buying bonds in the primary market;
• maximising the funding arrangements of the EFSF with a combination of resources from private and public financial institutions and investors, which can be arranged through Special Purpose Vehicles. This will enlarge the amount of resources available to extend loans, for bank recapitalization and for buying bonds in the primary and secondary markets.
The EFSF will have the flexibility to use these two options simultaneously, deploying them depending on the specific objective pursued and on market circumstances. The leverage effect of each option will vary, depending on their specific features and market conditions, but could be up to four or five.

Avtalen inneholder mer, blant annet om nok en runde med styrking av koordinering og gjensidig kontroll eurolandene i mellom. Det synes klart at det gjenstår opptil flere djevelske detaljer å utarbeide.

Det aller viktigste spørsmålet vil fortsatt beskjeftige analytikere, politikere og borgere: Er dette de riktige tiltakene? Vil de fungere, eller vil de i verste fall forsterke problemene? Den nagende tvilen er ikke fjernet.

(Se også: En kortere pressemelding med resultatene).

Hellas- og eurokrisen er ikke alltid lett å forstå. Det er mange økonomiske fagbegreper for gjeldssanering som ikke er dagligtale. Et slikt er begrepet “haircut” – eller hårklipp. Det betyr ganske enkelt at landets gjeld barberes (egentlig ettergis) med et antall prosent i forhold til hele summen.

Er landet svært forgjeldet, som Hellas, kan kuttene bli store. Ekspertene snakker om et kutt på 50 prosent. Det betyr at kreditorene, som har lånt ut penger, garanteres å få igjen halvparten av pengene sine mot å akseptere at den andre halvparten går med i gjeldssluket.

Fortsatt forvirret? Se på denne fotomontasjen fra nettsiden www.keeptalkinggreece.com så ser du hvor mye som må til for å få orden på grekernes troverdighet. For sikkerhets skyld er det med en guide til de forskjellige frisyrene. Jeg personlig tror grekerne til slutt lander et sted mellom Criminal Minds og Papandreou-Look.

25% the Afro-Hippy Look

30% the Hilly-Billy Look

50% the German Soccer-Fan Look

60% the “Criminal-Minds” Look

70% the Papandreou-Look

80% the Brad-Pitt Look

Forstår du Hellas utfordringer bedre nå?