Europabloggen.no

Gode venner gjorde det igjen. President Nicolas Sarkozy og kansler Angela Merkel reddet EU-toppmøtet fra kollaps og kanskje Hellas fra bankerott. Foto: CC/Neanderthal

Gjeldstyngede grekere kan reddes av de andre euro-landene om de følger kansler Angela Merkels strenge regler. Det ble resultatet av Hellas-debatten på EUs toppmøte igår kveld og i natt. Kansler Merkel fikk gjennomslag for sitt syn om at EU bare skal steppe inn om Hellas står foran gjeldskollaps.

Hellas må tåle at Det internasjonale pengefondet blir hovedpartner for å komme ut av gjeldskrisen og nærmest setter landet under administrasjon. For grekerne – som i går feiret sin nasjonaldag (frigjøringen fra tyrkerne i 1821) – var det en bitter pille å svelge. Men de får i alle fall hjelp til å redusere gjeldsberget på 300 milliarder dollar (2400 milliarder kroner).

Striden om hjelp til Hellas sto mellom den konservative Merkel og en koalisjon av EUs institusjoner, andre søreuropeiske land som selv sliter med gjeldsproblemer og sosialdemokratiske regjeringssjefer som støttet den greske statsministeren og sosialdemokraten Georgios Papandreou.

Merkel viste til at Tyskland ville være største bidragsyter (rundt 25 prosent) til en slik hjelpepakke og satte frem tre krav for å bla opp.

1) Pengefondet IMF skal overvåke og kontrollere gjeldskrisen i Hellas.

2) Euro-landene kan komme på banen om Hellas ber om det. De 15 andre euro-landene må enstemmig godkjenne en slik hjelpepakke.

3) Euro-landene skal stramme inn på kravene for deltagelse i euro-samarbeidet og det må være mulig å utelukke medlemmer som ikke følger reglene.

Merkel fikk gjennomslag for de to første punktene etter å ha fått støtte av Frankrike, mens det tredje kravet om strengere regler mer var som et bondeoffer å regne.  I det fransk-tyske sluttdokumentet heter det likevel at alle EU-landene må bli bedre til å koordinere og overvåke sine egne økonomier. I den franske versjonen antydes det også at EU må få en egen økonomisk regjering for euro-sonen.

Når den franske presidenten allierte seg med sin tyske partner fungerte den europeiske motoren igjen.

De to største medlemslandene trumfet sin vilje gjennom overfor de såkalte Club Med-statene (Itallia, Spania og Portugal) etter at Frankrike byttet side til “germanerne”. De latinske landene frykter selv å bli neste gjeldsoffer om Hellas skulle kollapse og ønsket støtte fra de rikere fetterne i nord.

(more…)

No-non-nein! En god europeer er ikke den som hjelper raskest, men som hjelper langsiktig, mener Tysklands kansler Angela Merkel om finanshjelp til det gjeldstyngede Hellas. Foto: Dag Ynglan

Er euroen i fare? Går i EU i oppløsning? Har den tyske kansleren Angela Merkel lagt seg ut med de andre 26 regjeringssjefene i spørsmålet om å gi krisehjelp til Hellas?

Har hun overkjørt EU-kommisjonen og den europeiske sentralbanken ESB?

Det mangler ikke på uværsskyer og skumle prognoser foran dagens EU-toppmøte. Alt tyder på en spennende kveld i EU-hovedstaden Brussel.

I forkant blir Merkel  i franske og britiske aviser fremstilt som Madame No – en ny utgave av jernladyen Margaret Thatcher. Den britiske statsministeren ble kjent for å ta et grepa tak om håndvesken sin og true EUs manndominerte maktstrukturer til hun fikk det som hun ville i pengspørsmål.

Offisielt står ikke en gang Hellas, finanskrisen og euroens fremtid på dagsorden. De 27 stats- og regjeringssjefene skal offisielt diskutere EUs plan for økonomisk utvikling frem til 2020, heter det i regjeringskretser i Berlin.

EU-lederne skal snakke om felles klimamål,  fattigdomsmål, forskningsmål samt finansiell og økonomisk utvikling. Det er kanskje under den siste posten Merkel vil ta ordet. En forsmak på hva hun vil si fikk vi i formiddag da hun talte i det tyske Parlamentet, Forbundsdagen.

_ Vi kan ikke leke med Europas fremtid. Dette synet vil jeg bære frem med styrke når jeg kommer til Brussel, sa Merkel i talen som ble overført på tysk TV.

(more…)

Er det usolidarisk av tyskerne å ha store handelsoverskudd med de fleste andre euro- og EU-landene? Det har lenge vært kjent at Tyskland har styrket sin konkurranseevne innad i EU ved å holde lønnsveksten nede og utnytte globaliseringens fordeler. Debatten om europeisk økonomi, i kjølvannet av de uløste problemene i særlig Hellas, fikk denne uken en ny dreining med et kontroversielt utspill fra Frankrikes finansminister: Tyskerne burde redusere sitt handelsoverskudd og senke skattene for å stimulere innenlandsk etterspørsel.

Men hvem er det tyskerne selger mest til og kjøper mest fra? Nedenfor er hele statistikken for Tysklands handelspartnere (handel med varer) for 2009. Landene er sortert etter de med størst overskudd på handelen med Tyskland. Som man ser kommer Norge svært hyggelig ut takket være vår store olje- og gasseksport til Tyskland. EU-landene Irland, Nederland, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia selger også mer til Tyskland enn de kjøper. Men gå ned til bunnen av listen til de landene som Tyskland har størst overskudd med, så finner du årsaken til at det franske utspillet kan ha en viss resonans i mange EU-land. Der hoper det seg opp av store EU-naboer som Spania, Italia, Storbritannia og — ja, nettopp — Frankrike.

Fordelt på område går 63 prosent av Tysklands eksport til andre EU-land, og 71 prosent av importen fra EU-naboene.

Tallene er hentet fra Statistisches Bundesamt.

Streikende greker - nå blir regningen litt større (foto: George Laoutaris, CC: by-nd)

Samme dag som EUs finansministre vred og buktet seg for å slippe unna vriene spørsmål om støttepakke til Hellas’ skakkjørte økonomi, slo Kommisjonen til med en saftig regning til den samme greske regjeringen. Kommisjonen har ved en kontroll funnet ut at medlemslandene må betale tilbake til sammen 346 millioner euro av tidligere utbetalt landbruksstøtte. Hellas får den desidert største regningen på 132 millioner euro — over 1 milliard kroner. Grekerne har særlig surret med kontrollen av bomullsproduksjon, og må for det betale tilbake 105 millioner euro.

Nest største debitor er Polen med 92 millioner euro. Også danskene får en regning, skriver Information/Ritzau.

Ønsker du å fordype deg mer i EUs landbrukssubsidier, er FarmSubsidy.org stedet.

Til salgs! Grekerne bør selge noen av de vakre øyene sine for å senke budsjettunderskuddet foreslår tyske politikere. Foto: CC/Nite Dan

Hvordan kan Hellas og Island komme seg ut av den islandske krisen. Selg et par øyer! Lei ut vulkanene! Det er noen av rådene som strømmer inn til de kriserammede landene. Natur- og kulturressurser er nemlig landenes hemmelige verdier. Hvis de bare får en pris.

Idag er det D-dag for kriselandene Hellas og Island. Den greske statsministeren George Papandreou er på sjarmtur til Berlin og Paris for å få politisk støtte – og kanskje litt penger – til å hjelpe landet til å holde seg innenfor euro-valutaen.

På den andre siden av Europa forhandler islendingene  med Storbritannia og Nederland om en erstatningspakke for tapene islandske banker påførte sine kunder i Icesave-kollapsen.  Den islandske regjeringens forslag om  erstatningsløsning for utenlandkse småsparere skal ut i folkeavstemning i morgen. Et rungende nei er ventet – og det kan ytterligere forsure forholdet mellom Island og EU. Kanskje kan det også bidra til et nei i en eventuell folkeavstemning om islandsk EU-medlemskap om et år eller to.

Men kanskje krisene kan løses på andre måter? Tyske politikere og økonomer har foreslått å se nærmere på landenes virkelige verdier. Hellas har tusenvis av vakre øyer og  uerstattelige kulturskatter. Kan ikke Hellas selge ut noen av sine vakre øyer og pantsette noen av sine kulturskatter. Og så bruke inntektene til å slette gjeld. Andre land har jo privatisert eiendom for å få penger i statskassa. Men om de stolte grekerne går med på å selge ut land til utlendinger….

(more…)

Frynsete rykte. Den økonomikse krisen i Hellas truer euro-valutaen og EU-samarbeidet, men grekere flest sliter med korrupsjon i dagliglivet. Foto: CC-Android.

Det er deilig å være norsk i Hellas. Sol, sjø og deilig mat. Sommerferie!

Men bak feriefasaden er dagliglivet dystrere. Mange grekere sliter med å få gjort selv de enkleste ting i et håpløst byråkrati.

Nytt førerkort? Ikke i dag. Prøv neste uke.

Tillatelse til å drive hotell? Bare kjør i vei. Ingen vil spørre deg likevel.

Bestemor på sykehus? Gi legen en skjerv så hun ikke havner bakerst i køen.

Skrekk-eksemplene er mange fra venner og bekjente i Hellas. Men nå er de også dokumentert. Anti-korrupsjons-organisasjonen Transparency International har regnet ut hvor mye gjennomsnittsgrekeren betaler i korrupsjon per år.

Prisen i offentlig sektor (førerkort, byggetillatelse, hjelp i sykehuskø) var i 2009 1355 euro (10 934 kroner) – en liten nedgang fra året før (1374 euro eller 11 088 kroner. Ferielandet er dermed et av de mest korrupte i EU.

Ifølge avisen Die Welt, som offentliggjorde rapporten, er “fakelaki” trolig mer utbredt i landet enn målingen viser. Begrepet “fakelaki” betyr egentlig “liten konvolutt” og betegner den vanligste formen for bestikkelse i Hellas.

(more…)

EU-landenes ledere er kommet til enighet om en avtale for å “hjelpe” Hellas, sier Herman Van Rompuy. Hva “hjelp” innebærer her er det alle nå lurer på, selvsagt. Detaljer skal følge når dagens uformelle toppmøte i Brussel er ferdig. Vi oppdaterer utover. Se også Twitter-meldinger.

Sitat Van Rompuy: “Euro area member states will take determined and co-ordinated action if needed to safeguard financial stability in the euro area as a whole.” Men i neste åndedrag sa han: “The Greek government has not requested any financial support.” Foreløpige meldinger sier også at finansministrene skal hamre ut detaljene på mandag — så det er ikke sikkert alt blir klart i dag.

OPPDATERING: Det er lagt ut en pressemelding (pdf) signert alle regjeringssjefene. Fortsatt temmelig vagt:

We invite the Ecofin Council to adopt at its meeting of the 16th of February the recommendations to Greece based on the Commission’s proposal and the additional measures Greece has announced. The Commission will closely monitor the implementation of the recommendations in liaison with the ECB and will propose needed additional measures, drawing on the expertise of the IMF. A first assessment will be done in March.

Arbeiderpartiet i Storbritannia legger frem forslag om at det blir penger å tjene på tips til myndighetene om naboens trygdesvindel. Britiske velgere ønsker “rettferdige, men strengere regler” og er lei av naboens unnasluntring.

Ernest Shackletons to kasser whisky fra den mislykkede Sydpol-ekspedisjonen i 1909 er gravd frem under hytten han søkte tilflukt i. Al Fastier ledet dagens team fra the Antarctic Heritage Trust, og gleden var ekastra stor da de også fant en kasse brandy sammen med whiskyen. Kanskje man nå vil huske Shackleton for noe annet enn at han tapte kappløpet mot Roald Amundsen?

Sleipe cyber-tyver har tjent millioner på å snike til seg europeiske utslippskvoter for så å selge dem videre (var ikke det poenget med slike kvoter, egentlig?). Svindelen har ødelagt salget av kvotene, som særlig i Norge anses som jordklodens redning.

Øl er bra for skjelettet, viser ny undersøkelse. De gyldne dråper inneholder silisium som styrker skjelettet og hindrer benskjørhet.

Den sørgelige tilstanden i Hellas’ offentlige finanser er ikke bare en test for landets politikere, men også for Europas. Dette er en europeisk krise og mange mener en tragedie som var uunngåelig fra det øyeblikk Hellas ble tatt opp i euro-sonen for 9 år siden. Hadde ikke tragedien rammet Hellas, hadde det blitt et annet svakt medlem av klubben, skriver Economist.

Stil in Berlin var Tysklands første streetfashion-blogg. I mellomtiden har den blitt den mest kjente innen sin sjanger.

FT-spaltist Wolfgang Münchau mener det er fire måter den økonomiske krisen i Hellas kan utvikle seg videre på:

1. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser og må reddes av EU- eller eurolandene, noe som ville innebære at eurokrater tar over finansdepartementet i Athen og setter i verk de nødvendige innstramningstiltak (mildt sagt upopulært blant grekerne).
2. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser, men at EU-kollegene ikke trår til. Da vil krisen spre seg til Portugal og kanskje Spania.
3. At den greske regjeringen kan presses til selv å sette i verk innstramningene som trengs. Dette er løsningen man klamrer seg til i Brussel.
4. At den greske regjeringen presenterer en pakke som ikke går langt nok, men som “lurer” omverdenen til å tro at den har situasjonen under kontroll. Politisk fristende, men bare en måte å berede grunnen for nye kriser senere, mener Münchau.

Eurosonens troverdighet står på spill, konkluderer Münchau dramatisk:

Not only is the credibility of Greece at stake, but also that of the eurozone itself. The eurozone will have to find a way to manage crises such as this one, in a consistent manner – short of political union. Europe should start preparing crisis-management procedures now. Unless and until this happens, we should not be surprised that intelligent people will claim with some justification that the eurozone is an incomplete, and more importantly, a finite project.

Münchau står for øvrig bak nettstedet Eurointelligence, med analyser av europeisk økonomi.

Sosialistene og partiet Pasok vant valget på ny nasjonalforsamling i Hellas søndag. Den sittende sentrum-høyreregjeringen til statsminister Kostas Karamanlis gamblet på tidlig nyvalg, men ødeleggende korrupsjonsskandaler, en økende økonomisk krise og en rekke naturkatastrofer gjorde sitt til at seieren aldri var innen rekkevidde.

Pasok fikk 43,9 prosent av stemmene, mens Karamanlis’ Nye demokratiske parti (ND) bare fikk 33,5 prosent (se fullstendig valgresultat).

Karamanlis (53) trakk seg som leder for ND etter dets dårligste valg siden innføringen av demokrati i Hellas i 1974. Velgerne var misfornøyde med den stramme økonomiske politikken partiet førte for å lede Hellas ut av finanskrisen som har rammet landet hardt:

The voters did not approve of this policy. It was their choice, and I respect it.

Seieren for sosialistene og USA-fødte George Papandreou (57), var en av få i Europa i den senere tid. Mange så ut til å stemme mot Kostas Karamanlis mer enn de stemte for sosialistene, skriver New York Times. Grekerne har mistet troen på det politiske systemet, og det var kanskje Papandreous valgløfte om å slutte å gi viktige jobber til venner og kjente og heller hente inn velrenommerte finanseksperter fra utlandet som fikk velgerne til å velge sosialistene. Om ikke annet så har dette valget vist hvor lei grekerne er av politisk maktmisbruk, sier observatør Pavlos Tsimas.

People are very scared out there. They are very worried about the economy because in this country so much depends on the state. I have been following Greek elections for over 30 years and I have never seen anything like it, there is absolutely no joy, no hope.