Europabloggen.no

Etter Hellas, Portugal og Irland er Kypros det fjerde eurolandet som har fått (eller blitt utsatt for, som noen vil si) en redningspakke fra “troikaen” – EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet IMF. Eller det femte, hvis man regner med hjelpen til Spanias banker. Kypriotene kan nå se fram til mange år med økonomiske nedgangstider, til det forhåpentligvis en gang snur igjen.

Landene er forskjellige, og årsakene til problemene er også ofte ulike. Men det er nå mulig å se at eurodramaene som utspiller seg på den politiske scenen har klare likhetstrekk. Historien gjentar seg. Her er eurokrisedramaets åtte akter.

1. Systemrelevans. Nødvendige, men ubehagelige politiske avgjørelser – f.eks. om å redusere en for stor statsgjeld, få en for stor finanssektor under kontroll, punktere en boble – utsettes. Og utsettes. Helt til problemet er blitt så stort at det ikke kan skjules lenger. Det truer eurolandets økonomi og setter eurosamarbeidet i fare. Problemet er blitt systemrelevant.

2. Nattskift. En redningsplan utformes i nattlige forhandlinger i Brussel. Rødøyde aktører forsøker å selge planen under en pressekonferanse i Justus Lipsius-bygningen rundt kl 04.00.

3. Jubel og ny tvil. Børsene åpner til stor jubel. Men det viser seg fort at redningsplanen har mange løse tråder, og stort rom for fortolkning. Finansfolket begynner å tvile, både på planen og på euroens framtid.

4. Protester. Planen viser seg å ha ubehagelige konsekvenser for folk flest i det kriserammede landet. Så fort dette blir klart, begynner folk å protestere.

5. Nazikortet. Tyskland får, rettmessig eller ei, skylden for ubehagelighetene som dukket opp i foregående akt. Angela Merkel sammenlignes med Adolf Hitler.

6. Dystre tider. En lang periode med nedskjæringer, krympende økonomi, økende arbeidsledighet og politikermisnøye innledes. Oppslutningen om EU-medlemskapet og euroen faller.

7. Friskmelding. EU-topper og statsledere erklærer at med denne redningsplanen er det verste over for eurokrisen. Man er nå på rett vei.

8. På’n igjen. Det neste landet havner i trøbbel, og man begynner på nytt med akt 1.

***
Hvor lenge kan dette fortsette? Tross alt er det bare 17 euroland. Men dette spørsmålet pleier også alltid å bli stilt underveis i dramaet. Kanskje det egentlig burde vært en egen akt?

Dokumenter som skal frigis av det britiske utenriksdepartementet i morgen viser at Francois Mitterrand ikke var særlig lykkelig over utsiktene til tysk gjenforening etter Murens fall. Mitterrand skal ha advart Margaret Thatcher om at et gjenforent Tyskland ville “vinne mer land enn Hitler” klarte, skriver The Times:

According to the memo, Mr Mitterrand said at one point that if Helmut Kohl, the Chancellor of West Germany at the time, were to get his way, a unified Germany could win more ground than Hitler ever did and that Europe would have to bear the consequences. Mr Mitterrand warned Mrs Thatcher that if Germany were to expand territorially, Europe would be back to where it had been one year before the First World War.

Mitterrand skal ha sagt dette til Thatchers utenrikspolitiske rådgiver under en lunsj i Elysee-palasset i januar 1990. Dokumentene skal også vise i større detalj enn før hvor skeptisk Thatcher var til den tyske gjenforeningen.

Desertører fra Det tredje rikets armeer, militærnektere og andre som på ulikt vis gjorde motstand mot naziregimet — burde de ikke anses som helter istedenfor forrædere? Tyskland har tatt oppgjør med mye urett som ble begått under hakekorsets fane, men akkurat dette har sittet langt inne. I dag tok Forbundsdagen beslutningen: Dommene naziregimet avsa mot dem som ikke ville kjempe for Hitlers Tyskland, er endelig opphevet:

Nazi military tribunals sentenced some 30,000 people to death for desertion or treason during the war, of whom 20,000 were executed, according to historians whose work was cited in the bill. Around 100,000 men were sentenced to prison. The victims were not only Germans but also citizens of Austria, Denmark, Norway, Romania and Luxembourg. All who survived had a criminal record, often could not find jobs in the postwar years and even faced death threats for their “betrayal of the Fatherland”.

Historikeren Wolfram Wette har skrevet godt om problemene etterkrigs-Tyskland hadde med å anerkjenne den tyske motstanden mot Hitler. Selv Willy Brandt ble angrepet av sine politiske motstandere fordi han reiste i eksil til Norge på 1930-tallet. Underforstått: Og unndro seg militærtjenesten.

Overskygger klimadebatten de viktige miljøproblemene i verden i dag, slik som nedgangen i den globale biomangfoldet, ørkenspredning/avskoging, tømming av havets ressurser, for ikke å snakke om befolkningsvekst, spør BBCs miljøjournalist Richard Black. Et eksempel: I dag har avskoging større negativ effekt på klimaet enn klimaet har på avskogingen.

Adolf Hitler markerte sin fødselsdag ved å plante et eiketre i den naziokkuperte polske byen Jaslo i 1942. Nesten 70 år etter er treet gjenstand for opphetet debatt. Byens borgermester, tidligere uvitende om treets historie, ønsker det hugget ned.

“Carrotmobbing” kommer snart til Europa. Fenomenet er opprinnelig amerikansk, men grupper har allerede oppstått i Belgia. Filosofien er enkel: I stedet for å boikotte butikker som ikke tar miljøet på alvor, bruker “gulrotmobberne” sin makt til å belønne de som gjør.

EUs konkurransekommissær brukte Shakespeare for å beskrive det konkurranseødeleggende samarbeidet man har avdekket i legemiddelindustrien i Europa. “Det er noe som er råttent i staten”, sa Neelie Kroes.

Tyskland er ansvarlig for massemordet på 6 millioner jøder. Men samarbeidet rundt Holocaust med andre europeiske nasjoner har fått overraskende lite omtale, helt til nå nylig. Rettsaken mot John Demjanjuk har satt søkelyset på Hitlers utenlandske hjelpere. Se også tysk versjon med mer bildemateriale.

Den svake kronekursen gir økt eksport av bruktbiler fra Sverige. Særlig blant norske bilforhandlere har det vært en stor økning av valutaspekulerende bilhandel over grensen.

Pengeinteressene styrer forskningen. Ny undersøkelse utført av forskere på LIFE ved Københavns Universitet viser at kritiske resultater blir tonet ned og forskningsfelt valgt etter økonomiske og ikke samfunnsinteresser. Forskere tør ikke si hva de mener av redsel for ikke å få ny pengestøtte.

Interessen for det “glemte” EU-valget er større i Sverige enn man kunne frykte. Antallet som har forhåndsstemt er mye høyere enn ved riksdagsvalget i 2006.

Verdens første Aktivhus står klart. Drømmen om null-karbonutslipp-livet er realisert utenfor Århus i Danmark. Se mer om konseptet med bilder.

Tyskland gjør ikke nok for å bekjempe høyreekstreme miljøer. Ny raport viser en 16 prosent økning i høyreekstremistiske voldshandlinger i 2008 og en økning i antallet nynazister.

FN kritiserer Italia, med EU som passiv tilskuer. Den nye utlendingsloven sammenlignes med fascistenes raselov. “EU-landene har vent seg til at Italia gjør drittarbeidet“, sier ekspert på innvandring.

Malta strever med desperate flyktninger. Det begynte i det små, for seks år siden reddet malteserne 500 afrikanske båtflyktninger fra havet. Nå føles 3400 som en flodbølge for den lille øystaten.

Europeiske produsenter av biodrivstoff konkurrerer om arealer i fattige land. Store landområder i Afrika, Russland og Ukraina blir kjøpt opp av rike land for å sikre mat og biodrivstoffproduksjon til egne innbyggere.

Hitlers “attentatmann” fikk 900 euro i bot. Voksfiguren av Adolf Hitler i Berlins Madame Tussauds fikk et kort liv. Bare minutter etter at museet åpnet dørene rev en mann hodet av Führeren. Nå har rettsvesenet avgjort skjebnen til det eneste vellykte attentatet på Hitler noensinne.

I Moskva benyttes Melodi Grand Prix til fredelige demonstrasjoner for homofiles rettigheter, i et land hvor slike forsøk ofte møtes av voldelige motdemonstrasjoner fra religiøse og høyreekstreme. Les også: Aktivister setter seg selv i fare ved å gjennomføre parade.

Rasisme overfor minoritetsgrupper i Europa er mer utbredt enn den offisielle statistikken tilsier, og ofrene føler at de har få muligheter for rettferdighet. Dette ifølge ny offisiell undersøkelse i EUs 27 medlemsland.

Europas økonomi står foran en dypere krise og en tyngre vei tilbake enn USA og andre deler av verden. Få og for sene tiltak gjør Europa til regionen som sinker den globale økonomiske oppturen.

Kommisjonen har kommet frem til at EUs fiskeripolitikk ikke fungerer og resulterer i alarmerende overfiske. Man er også enige om at dramatiske kutt i kvotene er nødvendig. Er det da ikke litt unødvendig å vente til 2012 med å gjøre noe?

Nazi-kuer, nazi-katter og kjente skuespillere som spiller deprimerte nazister. Hvorfor denne fascinasjonen med Hitler og nazismen nå for tiden? Til og med vi i Europabloggen.no prøver oss med Hitler-overskrifter!

I dag er den første dagen i måneden Harpa, den første sommerdagen ifølge den gamle islandske kalender. Dette var også årets første dag og gir grunnlaget for tradisjonen med å angi alder i antall vintre.

Tyrkia og Armenia sier de er blitt enige om et “rammeverk” for å normalisere forholdet mellom landene.

Nye, harde tider for Russland: I Sibir produseres nye produkter i tråd med vanskeligere tider. Ansatte kaller det “anti-demokrati-bilen”, en modifisert brannbil utstyrt med vannkanoner og designet for å knuse opptøyer.

Planen er at en stab av utdannede EU-diplomater skal være klare til innsats den dagen Lisboa-traktaten eventuelt blir vedtatt i alle EU-landene.

Axel Weber, direktøren i den mektige tyske Bundesbank, går hardt ut mot Brussel: EUs svar på finanskrisen kan føre til en tilbakegang i kontinentets økonomiske integrasjon (se tidligere sak om Weber).

På grunn av finanskrisen vil Universitetet på Island tilby 35 sommerkurs for arbeidsledige studenter. Nærmere 100 eksamener vil finne sted i høst slik at studentene kan fremskynde utdannelsen.

Britiske byer klare for å akseptere euro denne sommeren, for å fremme turismen.

For den hardt prøvede polske havnebyen Szczecin (Stettin på tysk) kan ikke overgangen til euro komme fort nok. Polske myndigheter vil binde zlotyen til euro senere i år som en forberedelse til muligens full innføring i 2012.

EU forbyr “livsfarlige” anorakker for barn. “Det er et mirakel at vår generasjon overlevde barndommen uten en slik lov,” uttalte en tjenestemann i EU-kommisjonen ironisk.

Ta til venstre ved Gestapo-hovedkvarteret: Utenlandske turister strømmer til “the Third Reich walking tours” i München. Selv 64 år etter krigen forbinder besøkende Tyskland med to ting, øl og Hitler. Et image forandres langsommere enn mange skulle ønske.

Våren er kommet for Hitler. Teateret Admiralspalast i Berlin blir det første i Tyskland til å sette opp Mel Brooks’ musikal “The Producers.” Men er Tyskland klare for steppende kommandosoldater eller en Hitler som singer “Heil megselv”?

I disse påsketider viser ny undersøkelse i Jyllands-Posten at bare 17 prosent tror på et liv etter døden. For halvparten av alle dansker er døden den definitive slutt.

Putin tjener mer enn sjefen(?), Medvedev. Offentliggjøring av lederlønninger er nytt anti-korrupsjonstiltak i Russland.

Drømmen om en tysk baby-boom er knust. Nye tall viser nedgang i fødselsraten for 2008.

Det første steget mot nasjonalisering av Hypo Real Estate er tatt i Tyskland.

Realityserien “Celle nr. 5” har gjort Giorgi Gachechiladze til den mest innflytelsesrike opposisjonsfiguren i Georgia. Han har sverget på å ikke forlate cellen sin før Saakasjvili går av som president. En massedemonstrasjon i dag arrangert av opposisjonen kan gi svar på hvor lenge det blir.

Multikulturell dialog med splittet tunge. Kontroversene følger Tariq Ramadan hvor han enn drar. I Rotterdam er de homofile i harnisk over filosofen og teologens uttalelser om homofile, og kvinnens plass i samfunnet.

Det er lett å trekke Hitler-kortet i en debatt, men det er ikke ufarlig. For slemmingen Hitler kan slå alle veier. Det har Høyres Per Kristian Foss fått erfare denne uken etter at han i en debatt med Fremskrittspartiets Siv Jensen om den angivelige islamiseringen av Norge – sammenlignet fremskritternes frykt for islam med nazistenes angrep på den jødiske minoriteten i Europa mellomkrigstiden.

I alle fall var det slik  Siv Jensen tolket Foss.

Men Hitler-logikk er ikke noe nytt. Den har faktisk sin egen lov. Den amerikanske internetteksperten Mike Godwin laget den allerede i 1990 – i nettets barndom. Godwins lov går ut på at jo lenger en debatt på nettet varer jo større er sannsynligheten for at noen trekker Hitler-kortet.

Hitler-argumentet går som følger. Du gjør noe som Hitler og hans nazister gjorde – altså er du like slem som Hitler. Og alle vet at han var verdenshistoriens slemmeste. Han startet en verdenskrig og forsøkte blant annet å utrydde jøder, sigøynere, psykisk syke og homoseksuelle. Nærmere 50 millioner mennesker mistet livet på grunn av følgene.

Hitler-argumentet kan brukes til det meste. Du kan for eksempel vise til at Hitler hatet sigarettrøyk – og vise til at ikke-røykere også har slike hitlerske trekk, fordi de vil forby folk å røyke på offentlig sted. Hitler var også vegetarianer så om du liker kjøtt kan du hevde at de som bare spiser grønt, har like ekstremistiske trekk som Hitler.

Slik Hitler-logikk har sitt eget latinske navn – Reductio ad Hitlerum.

På norsk burde det kanskje kalles “Hitling”? Det er i alle fall et farlig våpen. For om man retter det mot noen kan det like godt skyte tilbake. Ifølge Aftenposten er det nå Siv Jensen som bykser frem i meningsmålingene etter å ha brukt Hitler-kortet mot Per-Kristian Foss. Eller var det Foss som brukte det mot henne?

Hitler og Holocaust er et hett tema – ikke bare i Norge.

Selv 70 år etter den annen verdenskrig kan Hitler-kortet  true noen av verdens mektigste. For eksempel  Pave Benedikt XVI . Han forsøkte i all stillhet å forene noen sære avspaltede biskoper med moderkirken. Det han glemte å sjekke var Hitler-kortet. For den britiske biskopen Richard Williamson som oppholdt seg i Argentina var en av dem som fornekter at seks millioner jøder ble myrdet av nazistene i Holocaust. Er han nazist? Vet ikke, men i det mediene tok tak i Hitler-kortet var både han og paven i en håpløs omdømme-situasjon. Paven beklaget og Williamson måtte forlate Argentina med en truende knyttneve mot TV-fotografene.

En annen beryktet brukere av Hitler-kortet  er den tyske advokaten Horst Mahler. Denne uken ble han dømt til seks års fengsel for å ha utbredt materiale som fornekter Holocaust. Han ble fraktet rett fra rettsalen til fengselet p.g.a fluktfaren.

Han startet som 68-er og revolusjonær som ville ta et oppgjør med foreldregenerasjonens rolle under Hitler. Han var grunnlegger av den venstreorienterte terror-organisasjonen Rote Arme Fraktion og forsvarte flere av medlemmene der i rettsaker. De siste ti årene har Mahler beveget seg over til den andre politiske ytterlighet og markert seg med høyreekstremistiske standpunkter. Nå bruker han Hitler-kortet for å få oppmerksomhet om sine anti-jødiske synspunkter.

Men hvorfor har Hitler-kortet en slik makt? Ville det ikke være bedre å ignorere folk som sier noe så dumt som at Holocaust ikke fant sted? Gir man dem ikke uønsket oppmerksomhet? Det er vanskelig å si. Men når man ser på hva Hitler og høyreekstreme over hele Europa klarte å stelle i stand etter bare 12 år ved makten (1933-45) er det grunn til å ta dem alvorlig. Men ikke spille Hitler-kortet i utide.