Europabloggen.no

Søndag 23. oktober ble det valgt representanter til parlamentet her i Sveits. Alle de 200 representantene til Nationalrat (“store kammer”) ble valgt, samt 29 av 46 representanter til Ständerrat (“lille kammer”). Kommentaren her gjelder primært Nationalrat.

Valgkampen har blitt betegnet som uvanlig rolig og harmløs, skjønt Det sveitsiske folkepartiet (SVP) spilte mye på innvandrerstopp og fremmedfrykt i sine valgkampsplakater. Tidligere i år var atomkraftverk og energi hyppig debatert, men i valgkampen var det ikke et viktig tema. Militærreformer og kjøp av jagerfly har vært oppe til debatt, og såklart også den økonomiske situasjonen, mens EU som tema har vært unngått mest mulig. Valgdeltakelsen var den høyeste siden 1975, men fortsatt under 50 % (49,1). Sentrumspartiene fikk noe økt oppslutning på ytterfløyenes bekostning, og for første gang på flere valg gikk SVP tilbake. Også innad i sentrum ble maktforholdene noe endret, med flere mandater til de grønnliberale samt borgerligdemoratene i BDP (utbrytere fra SVP).

På et par punkter skiller Sveits fra de fleste andre land. Antallet folkeavstemninger og muligheten for å kreve disse gjør nok sitt til at parlamentsvalget ikke blir så sentralt som vi er vant til i Norge. Videre er det ikke et parlamentarisk styresett; regjeringens syv medlemmer velges av parlamentet etter forholdsmessige prinsipper. Slik blir alle de store partiene representert, og endringer i partienes valgresultater trenger ikke bety endret maktforhold i regjeringen. For det tredje er kamrene i parlamentet like viktige på den måten at lover må vedtas i begge, og Ständerratsvalget er preget av fokus på enkeltpersoner fremfor partier. I Ständerrat sitter 2 representanter for hver kanton (samt 1 fra de såkalte halvkantonene) uavhengig av kantonens størrelse, og kan minne litt om Senatet i USA.

Se et utvalg valgkampplakater fra Sveits under tabellen med valgresultatet.

[table id=18 /]

(more…)

Strømmen av mennesker som prøver å krysse Middelhavet til Italia og Spania i livsfarlige farkoster var nesten stoppet opp etter at de europeiske landene inngikk til dels kontroversielle avtaler med nordafrikanske land, og styrket overvåkningen. Men etter omveltningene i Tunisia har myndighetene der slappet av på vaktholdet i havnene, og nå viser følgene seg. De siste dagene har over tusen mennesker på ny tatt sjansen på å seile over til den italienske øya Lampedusa. Mange flere skal stå klare. Ett dødsfall er allerede registrert etter at en båt kantret.

Uansett hva man mener om Italias håndtering, har landet rett i at dette er et felles europeisk problem. Italias utenriksminister tar til orde for en slags Marshallplan for Nord-Afrika:

He said Europe should start thinking in longer terms about a “Marshall Plan” for affected Mediterranean countries to stimulate their economies and provide opportunities for young people so they don’t feel compelled to leave.

Det svenske formannskapet og EU-kommisjonen arbeider med forslag til reform av innvandringspolitikken og reglene for asylsøkere i EU. Initiativene kommer blant annet som følge av alle båtflyktningene som lander i Italia, Malta, Hellas og Spania etter hasardiøs ferd over havet:

The proposals concern a so-called “relocation” policy, whereby refugees who land on the shores of Europe’s Mediterranean countries would be transferred to other EU member states, as well as a more efficient asylum policy, Swedish Immigration Minister Tobias Billstroem told AFP. The EU member states’ application of the proposed policies would be voluntary, added Billstroem, whose country currently holds the rotating EU presidency.

Den siste tragedien skjedde for noen dager siden, da den italienske kystvakten reddet fem overlevende fra en båt med 73 afrikanere.

Forslagene skal presenteres i september. Det vil være opp til hvert enkelt medlemsland å iverksette tiltakene.

Reformplanene inngår i en lengre prosess, slik EU Observer beskriver her:

Last October, EU leaders formally backed the European Pact on Immigration and Asylum, a set of political commitments in five areas – regular and irregular immigration, border controls, asylum policies and co-operation with countries of origin and of transit. The European Commission is by 2012 expected to table its proposal on “a single asylum procedure comprising common guarantees …and a uniform status for refugees and the beneficiaries of subsidiary protection,” the pact states.

Et håndplukket knippe Europa-historier å ta med seg inn i helgen:

Medvedev-doktrinen: Det er rimelig å anta at den russiske politiske og militære ledelsen ble holdt informert om “Arctic Sea”s bevegelser helt siden den påståtte kapringen 24. juni, skriver professor i historie Kristian Gerner. Kapringen var et godt påskudd til å demonstrere for verden at den russiske marinen er kapabel til å operere hvor som helst. Medvedev-doktrinen er å vende tilbake til sovjetisk stormaktspolitikk.

“Nye italienere”: Framgang for innvandringskritiske partier i Italia til tross, innvandrere står for en viktig del av gründervirksomheten. Gründerne ønsker å bli kalt nye italienere, og kjennetegnes av pågangsmot og fremtidstro.

Vive la France?: Hundretusenvis av menn fra franske kolonier som Senegal, Marokko, Mali, Algerie og Kambodsja kjempet for å frigjøre Frankrike i 2. verdenskrig, og mange ga sitt liv. Nå kjemper gjenlevende igjen — for like rettigheter.

Vellagret krisehåndtering: Når produsenter av den lekre parmesanosten kommer i økonomisk knipe, trår den lokale banken til. Bøndene kan deponere produksjonen i egne hvelv som holder de foreskrevne 18-20 grader (luftfuktighet 90 prosent) — som sikkerhet for lån.

Krisemilliarder til palasser: Økonomisk krise er godt nytt for Tysklands mange slott, palasser og monumenter. Regjeringen punger ut over 320 millioner euro til sårt tiltrengte oppussingsprosjekter:

Joel van Houdts fotografi av de unge afrikanernes første møte med europeisk jord er som en scene fra et episk, historisk maleri. Den åpne båten fylt til randen av illegale innvandrere velter når den styres inn på en av Lanzarotes vulkanske strender, men denne gang gikk det godt — alle 28 pluss fotografen kom seg helskinnet i land.

Over 6.000 mennesker har omkommet i forsøk på å nå et europeisk land sjøveien siden 1988, ifølge en oversikt fra nettstedet Fortress Europe, som også har en sak-til-sak-liste over innvandrere som møter døden på veien til det forjettede Europa.

Van Houdt fulgte to marokkanere, Mohamed og Ahmed, i over et år. Resultatet, en fotodokumentasjon i fire deler, stilles ut i galleriet Gemak i Haag fram til 27. september. Selve båtreisen til Lanzarote, organisert av profesjonelle menneskesmuglere, var en 34 timers farefull ferd. Hele gruppen ble arrestert umiddelbart ved ankomst. Mohamed lever nå som illegal innvandrer et sted på det europeiske fastlandet, og van Houdt har fulgt ham også etter at båtreisen var over.
(more…)

EU-kommisjonens egen europeiske pasientorganisasjon mottar all sin økonomiske støtte fra legemiddelindustrien. Det er derfor noe uklart om det er pasientenes ve og vel eller industriens interesser som kommer først når politikerne skal rådgis.

Cosa Nostra møter La Dolce Vita i Italias hovedstad. Anti-mafiapoliti gjennomsøker legendariske Cafe de Paris i Roma. Kafeen som er kjent fra Fellinis filmklassiker tilhører ifølge politiet “Ndrangheta-mafiaen”.

Brussel har gitt seg etter etter en lang krangel med Polen om statlig støtte til skipsverftet i Gdansk. EU har godkjent en restruktureringsplan lagt frem av de nye ukrainske eierne av dette berømte verftet.

“Fixed-wheel”-sykler er det siste innen sykkelfashion. Denne slanke, tøffe og tidligere racermaskinen er blitt et vanlig syn i Berlins gater. Ifølge politiet er de ikke bare ekstremt farlige — de er ulovlige også.

Den nederlandske fotografen Joël van Houdt fulgte en ung marokkansk mann og ulovlig innvandrer, på hans farefulle båtferd til Europa. Bildene ble til utstillingen “Entering Europe” i Gemeentemuseum i Haag.

Wim Wenders vil gjenoppta arbeidet med en 3D film-basert på den kjente koreografen Pina Bauschs verk. Prosjektet stoppet opp i juni da den velrenommerte danseren døde av kreft.

Hvordan håndterer man best trøblete unge marokkanere? Nederlandske politikere både fra høyre og venstresiden har ropt på alt fra hæren til tøffere midler mot utagerende unge nederlendere med marokkansk bakgrunn. Nå viser byen Dordrecht at det finnes et annet alternativ, nemlig “nabolagspappaene.”

Helt siden vinneren av det tyske presidentvalget ble utropt på Twitter (før resultatet var offisielt), har bekymringen vært stor. Vil forbundsdagsvalget i september bli influert av lekkasjer fra meningsmålinger?

Den danske professor og klimaforsker Eigil Kaas advarer verdenssamfunnet. Med bakgrunn i nye forskningsresultater mener han at havnivået vil stige dobbelt så mye som forutsett av FN. Kun en massiv satsing på energibesparende teknologi kan bremse oppvarmingen, ifølge Kaas.

Den store sorte oksen hvis silhuett troner over mang en spansk åsside var opprinnelig et reklamestunt for brandy. Nå er nye avtaler signert og oksens reklamepotensial skal utnyttes på ulike suvenirer.

Den ottomanske historie våkner til live i glemt avkrok av Hellas. Et bedre forhold mellom Hellas og Tyrkia betyr en renessanse for grenseregionen Thrakia. Det siste islamske område i den nordøstre delen av Hellas åpnes nå for de oppdagelseslystne.

FN kritiserer Italia, med EU som passiv tilskuer. Den nye utlendingsloven sammenlignes med fascistenes raselov. “EU-landene har vent seg til at Italia gjør drittarbeidet“, sier ekspert på innvandring.

Malta strever med desperate flyktninger. Det begynte i det små, for seks år siden reddet malteserne 500 afrikanske båtflyktninger fra havet. Nå føles 3400 som en flodbølge for den lille øystaten.

Europeiske produsenter av biodrivstoff konkurrerer om arealer i fattige land. Store landområder i Afrika, Russland og Ukraina blir kjøpt opp av rike land for å sikre mat og biodrivstoffproduksjon til egne innbyggere.

Hitlers “attentatmann” fikk 900 euro i bot. Voksfiguren av Adolf Hitler i Berlins Madame Tussauds fikk et kort liv. Bare minutter etter at museet åpnet dørene rev en mann hodet av Führeren. Nå har rettsvesenet avgjort skjebnen til det eneste vellykte attentatet på Hitler noensinne.

I Moskva benyttes Melodi Grand Prix til fredelige demonstrasjoner for homofiles rettigheter, i et land hvor slike forsøk ofte møtes av voldelige motdemonstrasjoner fra religiøse og høyreekstreme. Les også: Aktivister setter seg selv i fare ved å gjennomføre parade.

Russlands økonomi krympet med 9,5 prosent de tre første månedene i 2009, og finansminister Aleksej Kudrin oppfordrer nå landets ledere til dramatiske kutt i utgiftene. Russlands oljefond (satt av til en “regnfull dag”) vil være tomt i slutten av 2010, hvis utgiftene holdes på dagens nivå.

En ny studie har bekreftet at franske kvinner er de tynneste i Vest-Europa. Men slankhet har sin pris: de er også de som uror seg mest over vekten.

I Finland blir TV-lisensen omgjort til en medieavgift hvor også de uten TV må betale: 175 euro (ca. 1500 kroner) for hver husholdning.

En krigsforbryterdomstol i Serbia har dømt fire tidligere politimenn for drapene på 50 kosovoalbanere i 1999. Dommene er på mellom 13 og 20 års fengsel.

Cola og kebab-demonstrasjon: Stor protest-lunsj utenfor en kebab-restaurant mot ny italiensk lov som mange mener bare rammer hurtigmatrestauranter drevet av innvandrere.

Hviterussland forbyr Tsjernobyl-barn å feriere i Nederland. Barna må beskyttes mot frie og velstående land i Vesten.

For drøyt to år siden skrev jeg i en Mandag Morgen-artikkel (pdf) at Europa har et akutt behov for nytenkning om integrering av minoritetsungdom. Det er vel ikke mindre riktig i dag. Artikkelen dreide seg om det tyske Start-prosjektet, der begavede og engasjerte ungdommer støttes økonomisk og får faglig oppfølging og kursing av lærekrefter på toppnivå samt rådgivning om videre utdannings- og karrierevalg. Bak prosjektet står Hertie-stiftelsen, og flere hundre ungdommer får stipend hvert år. Partnere som andre stiftelser, de tyske delstatenes utdanningsmyndigheter, skoler, bedrifter og privatpersoner bidrar økonomisk og på andre måter. Målet er at flere minoritetsungdommer skal ta høyere utdanning, og på sikt at en ny innvandrerelite løftes fram.

Men lykkes prosjektet? Ja, men det har også forbedringspotensial, går det fram av en ny studie (kun på tysk) fra Universitetet i Osnabrück.
(more…)