Levende EU-legende (foto: EU-parl., CC: by-nc-nd).
Jacques Delors er blitt 85 år, en eldre statsmann — eller “unionsmann”, kanskje –, og stadig etterspurt. I Berlin i går kveld ble han hjertelig mottatt av et publikum der politikere fra De grønne var i flertall. Partiet regnes som det aller mest EU-vennlige i Tyskland, og
hadde invitert Delors til å snakke om temaet “Hvor står Europa?”. Delors er utvilsomt en av EU-kommisjonens
mest markante presidenter — han sto i spissen for innføringen av det indre marked og de avgjørende skrittene mot valutaunion med Maastricht-traktaten. Som en av euroens fedre må han i dag forsvare den og kanskje berolige dem som begynner å lure på om integrasjonsprosjektet er i ferd med å forvitre.
Delors tok fatt i det han kaller euroens to konstruksjonsfeil: For det første mangelen på likevekt mellom den økonomiske og den monetære delen av euro-prosjektet. Årsaken er den manglende koordineringen av euro-landenes økonomiske politikk. For det andre avgrensingen mellom euro-landene og de øvrige medlemslandene i EU. Det er klart at land som deler valuta må ha mer vidtgående rettigheter og plikter enn land som bare er EU-medlemmer, sa Delors.
Noen unnskyldning for feilkonstruksjonen kom ikke fra institusjonsbyggeren Delors. Flere ganger påpekte han (uten at det ble påtrengende selvrettferdig) at han hadde advart mot akkurat de problemene vi ser nå flere ganger, først allerede i Delors-rapporten i 1989 (den som vil sjekke, kan lese den her). Rapporten redegjorde for suksesskriteriene for en “optimal valutaunion”, og behovet for koordinering av økonomisk politikk sto sentralt. Dersom makroøkonomisk politikk var blitt koordinert alt fra 1999, ville Kommisjonen i tide ha identifisert faren for ustabilitet som følge av eiendomsbobler og overdreven oppbygging av privat gjeld, mener Delors — men dette skjedde altså ikke. Kanskje insisterte jeg ikke nok den gangen, sa Delors, men regjeringssjefene ville ikke høre dette budskapet.
(more…)