Europabloggen.no

Trives blant ungdommen. Jens Stoltenberg snakket gjerne med norske og andre europeiske ungdommer i Berlin. Foto: Dag Yngland

I går møtte kansler Angela Merkel europeiske studenter sammen med statsminister Jens Stoltenberg og hans britiske kollega David Cameron for å snakke om fremtiden. Midt i euro-krisen tok den tyske regjeringssjefen seg tid til å snakke med lederne fra to utenfor-euro-land og EUs unge borgere. Hva vil de at det europeiske samarbeidsprosjektet skal bli når de en gang vokser opp og skal ta kontinentet videre?

— Vi snakker et språk som gjør at vi forstår hverandre, sa Stoltenberg og roste Merkel opp i skyene som “fantastisk menneske”.

— Angela tar avgjørende ansvar for Europa og Europas økonomi, sa han og skrøt av Merkels krisehåndtering.

Merkel har fått mye kjeft fra gjeldstyngede land og Europas venstreside, fordi hun ikke raskt blar opp de etterlengtede “eurobonds” og dermed på kort sikt bruker tysk kredittverdighet til å løse søreuropeernes problem med dyre renter for opptak av nye lån. Men Merkel vil ikke gi mer penger til de kredittavhengige.

Ingen penger før reformer
De må først få orden på økonomiene sine – så kan de snakke om ny finansiering. De skakkjørte landene i sør må bli mer lik de effektive økonomiene i nord og de oppadstrebende reformlandene i øst før de får mer penger.

Merkel går samtidig inn for en tettere politisk union der alle parter må gi sitt. Solidaritet skal ikke være en enveiskjøring. Tyske småsparere har mer enn 5000 milliarder kroner bare i livsforsikringer. Det er mer enn alle redningsskjermer. Skulle de pengene bli flyttet i euro-panikk vil krise i Hellas være en storm i et vannglass.

Den store samtalen
Det var store perspektiver og små rammer på Merkels borgermøte. Men folk fikk snakke sammen. Det såkalte Borgerforumet er en rekke av samtaler Merkel har med sine velgere etter mønster fra rundebordskonferansene som dukket opp i Øst-Tyskland og andre kommunistland under kommunismens fall i i 1989-90. Merkel var da midt i kampens hete som ung aktivist for mer demokrati i de eks-kommunistiske landene.

Hun har en annen bakgrunn enn sine jevnaldrende i Vesten. Mens de brukte 70- og 80-tallet til å lovprise diktatorer som Mao, Pol Pot og Stalin vokste Merkel opp som datter av en prest som bevisst hadde flyttet til det kommunistiske øst for å holde kirkene der i live. Mens venstresidens intellektuelle drev med sine revolusjonære tankespill i ansvarsfrie debattklubber fikk Merkel og hennes generasjon av opprørere oppleve hva kommunismen virkelig var for et undertrykkelsesapparat.

Men de 10 nye EU-landene i øst med sine erfaringer med kommunistisk diktatur og vanstyre får lite oppmerksomhet hos EU-eliten i vest. Til tross for at de representerer nær 100 millioner EU-borgere – mer enn både Tyskland og Frankrike. Hvorfor skal da disse landenes erfaringer med vanstyre fortsatt ignoreres?

(more…)

Drømmen om postmannen Pat kan gi Norge vår første EØS-reservasjon. Men hva er viktigst - hvem som bærer brevene våre eller hvem som kontrollerer epostene våre? Foto: CC/Tumbir

Arbeiderpartiets landsmøte overrasket ledelsen med å si nei til postdirektivet i helgen. Men Jens og Jonas burde ha vært føre var. Postmenn er ingenting å spøke med i EU heller. Postdirektivet, som i Norge har en egen hjemmeside laget av motsanderne, har skapt politisk bråk i flere EU-land. Direktivets 3.0 versjon åpner bl.a. for fri konkurranse av ombæring av brev under 50 gram og kan åpne for å endre ordningen med lik porto over hele landet.

Direktivet skulle vært innført i EU 1.janur i år, men flere østeuropeiske land har fått unntak fra liberaliseringen av postmarkedet frem til 2013. Postmannen er fortsatt en viktig institusjon i grisgrendte strøk –  spesielt i fattige land uten PC. Drømmen om snille postmenn er stemmesankere også i Europa.

Men hvorfor i rike Norge? Der de fleste i løpet av en dag sender ti ganger så mange eposter og smser enn de får og skriver brev. Hva vil vi savne mest – frihet på nett eller den samme postmannen hver dag. Hvor virkelig er drømmen om en trallende postmann som redder katter ned fra trær og gamle damer fra seg selv.

(more…)

Europa i tid og rom. Her er endelig kartet som forklarer hvem som er hvor i Europas politiske system. Grafikk: Wikimedia Commons

EUs toppmøte i Brussel er i gang og mens vi venter på hva de 27 regjeringssjefene finner på denne gang, kan vi studere denne interessante grafikken over Europas politiske system. I midten finner vi kjernen av 14 EU-land som er med på alt EU har funnet på (økonomisk union gjennom euro, politisk union gjennom medlemskap og sikkerhetssamarbeidet gjennom Schengen-avtalen (som Norge er med i uten å være medlem i EU).

Norges rolle er slett ikke så marginal, ifølge kartet over europeiske satelitters baner. Vi er mer sentral i europeisk samarbeid enn både Vatikanstaten, Sveits, Tyrkia og Russland. Irland og Storbritannia er for eksempel ikke med i Schengen, men medlem i euroen (Irland) eller den politiske unionen (både Irland og Storbritannia).

To sentrale norske europeere har meldt seg i mediebildet før toppmøtet – den ene fra Europas indre – den andre fra Europa ytre rom. Statsminister Jens Stoltenberg møtte viktige EU-topper  i Brussel før toppmøtet og sa i intervjuer med europeiske medier sa Norge ikke er upåvirket av euro-krisen siden vi er en del av det indre marked og har 70 prosent av vår eksport til EU.

Hans gamle rival, Thorbjørn Jagland, er omsider oppdaget av mediene i skyggenes dal i Europarådet, og uttaler seg om forbud mot burkaer til magasinet Der Spiegel. Men ifølge grafikken over befinner han seg da også i de ytre satelittbaner av det europeiske samarbeidet.

(Klikk på bildet for å se kartet i stor størrelse, eller klikk her)

Lykken i Norge. De to EU-borgerne, Sandra fra Tyskland og Arto fra Finland, fant lykken på fjelltur i Norge. Kan nordmenn bli like lykkelige i EU? Foto: CC/Arto Teräs

Det er en helt vanlig dag i Norge i dag. Landet er klar for en ny runde i det storpolitiske spillet.

Den russiske presidenten Vladimir Medvedev kommer på to dagers besøk og norske Russland-eksperter tror russerne kanskje vil være interessert i en løsning på delelinjespørsmålet i Barentshavet. Et spørsmål Norge og Russland har diskutert i 40 år.

Fra Brussel melder Aftenposten at Norge kan miste sin plass ved EU-bordet og bli underlagt en britisk baronesse. Kanskje havner Norge nå enda lenger ute på EU-gangen. Et sted vi også har vært i 40 år. Folket ser likevel ikke ut til å plages av det….

I USA har landet falt til ro etter at statsminister Jens Stoltenberg styrte Norge fra sin nye IPad da han satt fast i New York under askekrisen. Norge har ikke blitt satt så positivt på verdenskartet siden Lillehammer-OL, mener statsministerens kontor. Og det er bare 16 år siden.

Ting går sin gang.

Solnedgang over sosialdemokratene - midt i finanskrisen. Foto: Dag Yngland

Angela Merkel fortsetter som kansler etter helgens parlamentsvalg i Tyskland. Den nye regjeringen består av Merkels konservative kristeligdemokrater og markedsvennlige liberale. Merkels regjeringspartner gjennom de fire siste år, sosialdemokratene, fikk sitt verste resultat noensinne. Resultatet føyer seg inn i rekken av nederlag. Snart er det bare Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet igjen.

Midt i finanskrisen sliter sosialdemokratene over hele Europa. Da den siste økonomiske oppgangen startet i 2000/01 hadde venstresiden regjeringsmakt i to av tre EU-land. Et tiår senere styrer de bare i Storbritannia, Spania og Portugal. (se kart). Britene går til valg neste år med gode sjanser for en konservativ maktovertakelse. Den spanske statsministeren Jose Luis Rodriguez Zapatero sitter trygt frem til valget i 2012. Hans portugisiske kollega, Jose Socrates, ble sterkt svekket og mstet flertallet i helgens valg, men vil trolig fortsette i regjering.

Men hvorfor får sosialdemokratene skylden for finanskrisen? Så enkelt er det ikke. Men venstreorienterte velgere er mange steder så rasende over finanskrisens virkninger at ansvarlig sosialemokrati blir for vassent. Venstresiden går mot venstre. Slik sett er de tyske velgere et godt eksempel. De strømmer til miljøpartiet De grønne og det populistiske venstrepartiet Die Linke  som inkluderer restene av det østtyske kommunistpartiet som bygget Berlin-Muren. De tidligere undertrykkerne av frihet lover nå kamp mot kapitalen – av mange på venstresiden sett på som de nye undertrykkerne.
(more…)

Norge har valgt. Leve oljen! Venstresiden vant, fordi den kan “bestikke” norske velgere med velferd. Sånn oppsummeres kommentarene til det norske valget i tysk presse av nyhetsmagasinet Der Spiegel (på engelsk). Fortsatt er det vanskelig for kommentatorene å forstå at noen kan spare på rikdommen.

Oljen gjør Norge rød-grønt, mener tysk presse. Foto: Nasa/Creative Commons

Hvorfor utenrikspolitikk og EU-debatt var fraværende i valgkampen forklarte Jens Stoltenberg:

“I don’t seek new defeats,” he told reporters on Tuesday. “I’m concerned with winning.”

Da holder han seg unna Europa-spørsmålet.

Jens Stoltenberg kan fortsette å møte europeiske ledere som kansler Angela Merkel. Foto: Dag Yngland

Valgnatten i Norge slår ikke de store bølger i nyhetsbildet i Europa idag. Jens Stoltenberg må konkurrere om oppmerksomheten med den avdøde skuespilleren Patrick Swayze og ettårsdagen for finanskrisen og kollapsen i Lehman Brothers. Men den rød-grønn-røde valgseieren legges merke til i nabolandene med lignende partilandskap.

Her er Dagens Fangst:

Svenska Dagbladet mener Arbeiderpartiets valgseier har gjort sosialdemokratene mer optimistiske før valget der neste år.

Jyllandsposten i Danmark merker seg at valgvinneren ikke hadde nøkkel til egen bolig.

Hufvudstadsbladet i Finland gir Venstre skylden for den borgerlige kollapsen.

Britiske BBC er opptatt av den mulige islamfisieringen av Norge

Velgerne i Tyskland går selv til valg om to uker, men tyske Der Spiegel liten sjanse for sosialdemokratisk seier der.

Avisen Standard i Østerrike er fascinert av Norges havområder og Erna Solberg, men er ikke så stø i norsk.

Og lurer på hva Fremskrittspartiet heter i Nederland ?