Europabloggen.no

Jose Manuel Barroso har gjort et godt inntrykk under Nobel-dagene i Oslo. Overraskende godt, muligens. Jeg har ikke vært på nært hold av ham før, og det har vært lett å kjøpe den vanlige framstillingen av en relativt svak kommisjonspresident som får sitte to perioder fordi han ikke utfordrer de sterke medlemslandene for mye.

Under pressekonferansen søndag spurte TV 2 om hvordan fredsprisen passet med EUs mangel på handlekraft under krigen i Bosnia-Hercegovina. EU viste seg ute av stand til å forsvare freden i europeiske naboland og de grunnleggende rettighetene til europeiske medmennesker. Parlamentspresident Schulz unnvek spørsmålet, men Barroso grep ordet og ga et klart svar. EU var ikke i stand til å spille rollen den burde fordi medlemslandene var splittet. En hadde ikke instrumentene til å drive en felles utenrikspolitikk, og splittelsen gjorde at de ikke kunne “projisere fred” (det må vel i dette tilfelle ha betydd å gripe inn militært, eller i hvert støtte en slik politikk). Ennå i dag mangler EU en virkelig felles utenrikspolitikk, selv om noen av instrumentene kom på plass med Lisboa-traktaten.

Barroso kom med standardsvaret – mer integrasjon nødvendig. Men i spørsmålet om Bosnia-politikken er det også det logiske svaret.

I begrunnelsen for prisen skriver Nobelkomiteen at utsiktene til medlemskap for landene på Balkan styrker forsoningsprosessen i regionen. Prisen er altså ingen heder for EUs handlingslammelse i 1992-95, noe som ville vært grotesk. Florian Bieber skrev før i høst at pristildelingen ingen steder var mer kontroversiell enn på Balkan, hvor man husker de tomme løftene fra tidlig 90-tall godt.

Barrosos uttalelser i Oslo peker mot en klar erkjennelse om 90-tallet (Bieber skriver at en unnskyldning ville være på sin plass – ingen dårlig ide), og er også en realistisk vurdering av EUs fredsskapende evner. Libya splittet EU igjen. I Nobel-talen sin sa Barroso likevel dette om Syria:

As a community of nations that has overcome war and fought totalitarianism, we will always stand by those who are in pursuit of peace and human dignity. The current situation in Syria is a stain on the world’s conscience and the international community has a moral duty to address it.

Et viktig signal og ord å huske, selv om det ikke er Barroso eller Kommisjonen som avgjør EUs Syria-politikk.

***
Her er talene til Barroso og van Rompuy.

(Se også: Intervju med Barroso i Dagbladet).

Som forhåndsmeldt har EU-toppmøtet brukt tid på diskusjoner om vekst i dag. Kommisjonspresident Barrosos presentasjon (pdf) viser at det faktisk er en hel del milliarder å hente i ubrukte midler fra EUs strukturfond som er bevilget for perioden 2007-2013 (det var litt uklarhet om dette sist uke). Det høres smått utrolig ut, men Spania har altså 10,7 milliarder euro som man ikke har funnet prosjekter å bruke på ennå. Det er 31 prosent av beløpene til Spania for hele perioden. Kriselandene Italia, Spania, Hellas og Portugal har til sammen 26 ubrukte milliarder. Totalt for hele EU står 82 milliarder euro til disposisjon.

Barrosos veksttiltak fokuserer som ventet på ungdomsarbeidsledighet og små og mellomstore bedrifter. Verdt å merke seg er at Kommisjonen vil ha landene til å innføre en garanti til ungdom om jobb, utdanning eller videreutdanning innen fire måneder etter at de har sluttet i skolen. Videre et ønske om flere lærling- og traineeplasser.

Le Monde har ved hjelp av samtaler med øyenvitner forsøkt å rekonstruere det verbale sammenstøtet under EU-toppmøtet sist torsdag. Hovedkombattantene var Frankrikes president Nicolas Sarkozy og EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso, og temaet Frankrikes utvisning av romfolk. Konflikten var satt på spissen etter at kommissær Viviane Reding på vegne av kommisjonen gikk hardt ut mot Frankrike sist tirsdag.

Open Europe har oversatt deler av Le Mondes “transkripsjon” av toppmøtet til engelsk. Et utdrag:

French President Nicolas Sarkozy: “I have the highest respect for the [European] Commission. I have done a lot for it. I have done a lot for the Commission and to bring France back to the heart of Europe […] It’s normal for the Commission to investigate. But before any investigation, one of the Commission’s Vice-Presidents [Ms Reding] has used expressions like ‘disgusting’, ‘disgrace’, ‘Second World War’. These are words I can’t accept. I don’t say that the Commission is disgusting […] I’ve come here only because she [Ms. Reding] has apologised. I had told [Commission President] Barroso that I would not come if she didn’t apologise”.

Commission President Jose Manuel Barroso: “The substance and the form [of Reding’s declarations] are two separate issues. We have rules against discrimination, and it’s the role of the Commission to defend them […] The Commission has distanced itself from Viviane’s statement. She has said that she regrets the interpretation which has been made of her declarations”.

Ifølge Der Spiegel var det få av de andre lederne som kom til Sarkozys unnsetning. Silvio Berlusconi meldte seg derimot med krav om å “stoppe munnen på kommissærene”. Ikke tilfeldig: Franske kommentatorer er begynt å kalle presidenten “Sarkosconi”. Populariteten hans er på et lavmål, og det eneste som mangler nå er en åpen allianse med den ytterliggående høyresiden, sier statsviter Olivier Duhamel.

Som ventet ble Jose Manuel Barrosos kommisjon for årene 2010-14 godkjent av Europaparlamentet i Strasbourg i dag. 488 stemte for, 137 imot, mens 72 representanter avsto. Avstemningen gjaldt hele kommisjonen, alle eller ingen. Blant partigruppene som stemte mot var de grønne, der Eva Jolys franske parti er med.

I forhold til kandidatene Barroso presenterte i november, er det én utskiftning. Bulgarske Rumiana Jeleva, påtenkt som kommissær for humanitær bistand og internasjonalt samarbeid, klarte seg ikke gjennom grillingen i Parlamentet. Hun ble erstattet med Kristalina Georgieva, som gjorde en mye bedre figur.

Her finner du hele listen over kommissærer i “Barroso 2”.

EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso presenterte i dag medlemmene i den nye kommisjonen, “Barroso 2”. “Minister”-postene er fordelt slik (og diskuteres alt livlig på Twitter):

(more…)

Cecilia Malmström, nominert til EU-kommissær, får ikke mange kvinner med seg (foto: Hans Doverholm)

Spillet om de nye toppjobbene i EU-systemet går inn i sluttfasen i dag med ekstraordinært toppmøte i Brussel. “Kabalen” ser ut til å mangle noe vesentlig — kvinner blant kandidatene. Ingen kvinner er blant favorittene til vervene som president for Det europeiske råd og “utenriksminister”, og til Jose Manuel Barrosos nye Kommisjon er det bare nominert tre kvinner (av 27!). Presidenten for Europaparlamentet er også mann.

En belgisk avis har satt det pent på spissen: Dette er “saudiarabiske tilstander”. Faktisk ligger det an til en dramatisk reduksjon av kvinneandelen i forhold til den gamle Kommisjonen, som hadde åtte. “I teorien er alle menn i Brussel feminister!,” sier De Grønnes fraksjonsleder Rebecca Harms til Tagesschau.

(more…)

Gjenvalget av Jose Manuel Barroso som EU-kommisjonens president har gitt denne gamle videosnutten nytt liv igjen. Barrosos fortid som maoist i 1970-tallets portugisiske studentpolitikk er velkjent. Det kuriøse her, som også FP Passport peker på, er at han allerede den gang avslørte en unik begavelse i ullen politikertale (takk til Joakim for tips).

Mann uten egenskaper? (foto: EU-kommisjonen)

Venstresidens kamp mot gjenvalg av Jose Manuel Barroso som EU-kommisjonens president endte, som ventet, i fiasko. Europaparlamentet godkjente fire nye år for portugiseren med solid margin. Så hva kan vi vente av Barroso nå? Dette er en politiker andre elsker å kritisere. De som gjerne ser en sterk og aktiv EU-kommisjon, klager over at han er for usynlig, passiv, nærmest en litt latterlig figur (i Norden hjelper det vel ikke at han ligner en del på Marve Fleksnes?).

Eksempel: I Die Zeits nettutgave heter det at Barroso er en “byråkrat uten alfa-elementer, fri for ideer og konsepter i en tid hvor Europa gjennomlever sin største økonomiske krise noensinne”. Kort sagt: “En mann som ingen begeistres av, blir plassert i den viktigste posisjonen Europa har å tilby.”

De som vil styre EU over i en mer sosialdemokratisk eller sosialistisk retning, irriterer seg over hans liberalistiske grunnholdning. Det er sikkert grunnen til at Economists Europa-kommentator er grunnleggende positiv til Barroso, og håper at han vil vise seg som en prinsippfast vokter av det indre marked.

Barroso er i hvert fall en dyktig maktpolitiker, siden han klarte å manøvrere seg inn i en ny periode som kommisjonspresident (tenk å skulle håndtere forventningene fra 27 medlemsland). Med gjenvalget i lomma er han nå mye friere til å vise hva han egentlig står for og duger til. Nå er det på tide å stille krav til Barroso, skriver Financial Times’ Brussel-blogg:

For the moment, Barroso has every right to celebrate his victory. But in the coming weeks we will need to see concrete ideas from him on how he proposes to protect and strengthen the EU’s single market, persuade national governments not to undermine the common European interest, and convince European citizens of the EU’s continuing relevance to their lives.

Mens vi venter (og venter) på Alltingets avstemning om EU-søknad — det baller på seg med både prinsipielle og personfokuserte EU-saker nå om dagen, så her er en spesial-EU-versjon av vår faste spalte Dagens fangst:

Tyskland, EU og sjølråderett: Den tyske forfatningsdomstolens dom i en klage mot Lisboa-traktaten reiser “svært viktige og følsomme spørsmål om EUs kompetanseområder”, sier EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso. Vi skrev om dommen da den kom for to uker siden. Siden har det utviklet seg en intens debatt om den i Tyskland, midt oppe i valgkampen før forbundsdagsvalget i september. Forbundsdagen må vedta ny lovgivning for å ta høyde for forfatningsdomstolens innvendinger. Bayerske CSU har kommet med en liste med 14 krav det mener må tas inn i den nye loven. Den konservative alliansepartneren CDU har problemer med flere av punktene, men nå har de to partiene blitt enige om å bli enige i tide før avstemningen om den nye EU-loven, ifølge Spiegel Online. CSU ønsker blant annet at både Forbundsdagen og Forbundsrådet (andrekammeret bestående av delstatenes regjeringer) skal kunne avgi bindende erklæringer om EU-saker før de stemmes over i Rådet i Brussel. CSU åpner også for folkeavstemninger om viktige EU-spørsmål, som nye utvidelser av unionen.

Misforstått Blair-lansering? Den engelske regjeringen lanserer Tony Blair som EU-president når (eller hvis, se over) Lisboa-traktaten trer i kraft. Eller? Economists Brussel-kommentator sier lanseringsnyheten er en misforståelse.

Parlamentet I: “Moroa” er i gang med de svært eller ganske høyrevridde nyvalgte representantene i Europaparlamentet. En britisk representant nektet å sitte ved siden av de to herrene fra British National Party i Strasbourg. Og en av representantene fra ungarske Jobbik stilte i partiets svarte og hvite uniform, som er forbudt i hjemlandet.

Parlamentet II: Tyske Silvana Koch-Mehrin ble valgt til en av 14 visepresidenter under polske Jerzy Buzeks ledelse, men bare så vidt. Koch-Mehrin er blitt kritisert for manglende arbeidsiver i forrige parlamentsperiode og beskyldt for å ha løyet om hvor ofte hun var til stede.

…og så venter vi på Island igjen!

Ny rapport om unge menneskers medievaner, skrevet av en 15-åring, skaper overskrifter i London. Twitter avvises, reklame online beskrives som bortkastet og tenåringer betaler ikke for musikk og aviser.

Brussel foreslår strengere regler for banker som svar på finanskrisen. “Vi vil forhindre at lynet slår ned to ganger”, sa Jose Manuel Barroso, Kommisjonens president.

London retter oppmerksomheten mot tomme herskapsboliger. Paul Palmer lever av å få tomme hus i bruk igjen. Områdene er ikke fattigslige, Mayfair er hjem til finansfolk, kjendiser og noen få okkupanter.

Det er på tide å forkaste hypotesen om sammenhengen mellom høyt kolesterolnivå og hjerteinfarkt. Flere studier viser at infarktpasienter har lavere kolesterolnivåer enn resten av befolkningen.

Philips Electronics gjorde det bedre enn ventet i andre kvartal, takket være fokuseringen på elektroniske helseduppeditter rettet mot privatmarkedet.