Europabloggen.no

Europablogger Dag Yngland har sammen med Alf Ole Ask i høst gitt ut boken EU-kontrollen – Jakten på det egentlige EU. Boken er lagt opp som en håndbok med journalistisk preg. Her er mye nyttig informasjon for journalister og andre som vil orientere seg i EU-systemet, lesverdig presentert med mange gode anekdoter og fortellinger.

Tirsdag kveld innledet Dag om boken på et debattmøte arrangert av Europabevegelsen i Oslo. Hele seansen kan ses i videoopptak over. Innledningen ble fulgt av en paneldebatt der det var tett mellom de gode poengene fra deltakerne Eva Undheim (Nationen), Erik Dale (EU-kommisjonen), Ola Elvestuen (Venstre) og Irene Johansen (Arbeiderpartiet og Europabevegelsen). Både boken og debatten anbefales!

Hr Mak på interrail.

På tampen av 2010 kombinerer jeg en anbefaling med et nyttårsforsett: NRK har gjennom året vist alle 35 delene av Geert Maks fabelaktige dokumentarserie “I Europa” (fortsatt tilgjengelig på nett-tv). Jeg har bare fått sett noen få episoder, men de har alle vært strålende eksempler på personlig preget journalistikk og historiefortelling.

Typisk er den aller siste episoden, som er spunnet rundt krigen i Bosnia-Hercegovina. Maks grep er effektivt og originalt: Istedenfor å gi et overblikk over krigens gang, tematiserer han det store spørsmålet “kan vi finne sannheten om – og i – krigen?” ved å følge en enkelt journalist tilbake til Banja Luka. Serberen, som flyktet fra hjembyen etter å ha blitt truet på livet da han skrev kritisk om den bosnisk-serbiske ledelsen, oppsøker gamle kjente. Samtalene fører til ny erkjennelse om journalistens sannhetssøken og enkeltmenneskets moralske dilemmaer. Ved å velge nettopp Bosnia-krigen og Balkan som avslutning på den store serien, får Mak samtidig slått fast hvordan denne krigen har formet, og fortsetter å forme, dagens europeere.

Derfor mitt nyttårsforsett: Se samtlige episoder av “I Europa” i begynnelsen av 2011. Godt nytt år!

OPPDATERING: Geert Mak holder Arena-forelesningen på Litteraturhuset i Oslo 16. februar.

Norske journalister følger EU på toppmøte i Brussel i 2009. Fra høyre Ketil Wiedswang, Dagens Næringsliv, Jarle Håkonsen, NRK, Trygve Mellvang-Berg, NTB, Einar Hagvaag, Dagbladet og Ingrid Skjøtskift, Adresseavisen og Einar Hagvaag, Dagbladet. Nå er det snart bare Skjøtskift igjen. Foto: Dag Yngland

Stortinget åpner kontor i Brusssel, fortalte NTB og  TV2 i helgen. Begrunnelsen er behovet for å følge med på hva som skjer i EU-hovedstaden. Der blir allerede de fleste norske lover til – i form av EU-direktiver vi innfører via EØS-avtalen.

Morsomt at norske parlamentarikere også finner arbeidet i Brussel interessant. De vil finne mange gamle og nye venner der. Se listen over hvem som gjør hva her. Dessverre for journalistene blir et stadig færre av dem. De fleste er pendlere (inklusive undertegnede – fra Berlin). Dagbladet og Dagens Næringsliv er blant dem som nylig har lagt ned sine kontorer i byen.

De er heller ikke de eneste. Pressekorpset i Brussel er blitt dramatisk mindre under nedskjæringene som har rammet mediene etter finanskrisen. Utenriksministrene i de 27 EU-landene har også fått mindre å gjøre etter at Lisboa-traktaten ga mer makt til EUs parlament og Ministerråd. Når regjeringssjefene møtes til toppmøte denne uken har de ikke lenger automatisk rett til å være med på møtene. Regjeringssjefene kan velge den ministeren som er mest aktuell. Den nye situasjonen fikk nylig utenriksministrene til å samles på seminar i Finlands utmark for å tenke over sin nye rolle. For når selv Stortinget i et utenforland rykker inn er vel EU blitt innenriks?

• Nei til statlig sensur.
• Uhindret adgang til offentlig informasjon.
• Journalistenes kilder skal beskyttes mot overvåkning.
• Private bedrifter må ikke bruke økonomisk press for å endre journalistisk innhold.
• Journalister må få uhindret adgang også til informasjon i andre land.

Det er noen av punktene i et EU-charter om pressefrihet som nylig ble undertegnet av redaktører og journalister fra 19 EU-land. De fleste punktene er selvfølgelige og ukontroversielle i majoriteten av medlemsland, men slett ikke i alle. Igår ble charteret presentert i Brussel. Charteret er i alle fall det første europeiske forsøket på å finne en felles standard. Og initiativet kom fra journalistene selv — nesten uten at politikerne blandet seg inn. EUs kommissær for informasjonssamfunnet, Viviane Reding, hilser tiltaket velkomment.

Den svenske EU-journalistikken er undermåls, skriver Kristin Wester i en rapport utgitt av tankesmien Timbro. Wester har intervjuet rundt ti journalister, medieforskere og journalister og produsert en kort, men desto mer lesverdig rapport der dette er en av konklusjonene:

De flesta som medverkar i denna rapport är överens om att ansvaret för den undermåliga EU-bevakningen är tredelat mellan partierna, medborgarna och medierna. Man har hamnat i en ond spiral, där medierna inte rapporterar för att det inte finns något läsarintresse och för att politikerna inte för upp EU på agendan. Politikerna i sin tur talar inte om EU på grund av att det saknas väljarintresse och medietryck. Medborgarna å sin sida agerar rationellt när de struntar i ett EU som varken medier eller politiker verkar bry sig om. Dessutom ligger ja/nej-debatten fortfarande kvar som en femton år gammal våt filt över alltihop.

(more…)

EUs tjenestedirektiv ble endelig vedtatt i desember 2006, men den mest omfattende debatten om det i Norge kom i 2008. Hvor var kritikerne da direktivet var under utforming og ble debattert i EU-parlamentet og blant medlemslandene? Hvorfor fikk de ikke saken opp på dagsordenen i Norge da, mens utfallet fortsatt kunne påvirkes?

Tjenestedirektivet er en spesielt stor sak, men i andre saker som også er av stor betydning er mønsteret det samme. Nye EU-initiativer og -lovgivning kommer tilsynelatende overraskende, det virker som prosessen har vært kort og nærmest unntatt offentlighet, mediedekningen blir forvirrende, og berørte grupper føler avmakt.

Denne tilstanden er ikke bra for demokratiet. Den er kanskje spesielt ille for Norge, gitt de begrensede påvirkningsmulighetene i EØS-avtalen. Men mønsteret kan observeres i EU-landene også. I en artikkel i tidsskriftet Axess beskriver journalisten Annika Ström Melin hvordan beslutningsprosessene i den svenske statsforvaltningen blir stadig mer EU-tilpasset, mens politikerne og journalistene er låst i en nasjonal forståelse av politikk og offentlighet.
(more…)