Europabloggen.no

Zrce strand på øya Pag, Kroatia (foto: Smuk Luka, CC: by)

1. juli 2013 blir Kroatia EUs 28. medlemsland, mindre enn 20 år etter at den kroatiske uavhengighetskrigen ble avsluttet. Vi markerer det med dette fine bildet fra øya Pag. EU-medlemskap har fortsatt tiltrekningskraft på Balkan. Det blir spennende å se om unionen rekker å ta opp noen nye medlemmer før 2020.

Ny brikke faller på plass (ill: hrt.hr)

66 prosent av kroatene stemte for (za), 33 prosent mot (protiv) medlemskap i EU i folkeavstemningen søndag. Deltakelsen ble såpass lav som 43,5 prosent.

Dermed ligger alt til rette for at Kroatia blir EUs 28. medlem fra 1. juli 2013.

Kroatias president sa søndag at landet vil hjelpe de øvrige landene i regionen inn i EU. Kanskje havner hele “Jugosfæren” i EU om ikke så mange år. Til og med Bosnia-Hercegovina kan ta avgjørende skritt mot medlemskap i år. Landets nye statsminister Vjekoslav Bevanda har som sin førsteprioritet å oppnå status som søkerland i løpet av 2012.

OPPDATERING: Sveinung Rotevatn kommenterer norsk mediedekning av kroatenes “nølende” ja. Mediene ville gjort lurt i å forhøre seg med Balkan-kjenneren Florian Bieber, som stadig skriver opplysende om regionen på sin blogg. Så også om folkeavstemningen. Kroatenes ja ga gjenlyd, skriver han, og viser til at det var ja-flertall over hele landet, selv i de mest skeptiske sørlige regionene Split og Dubrovnik. Stemningen har snudd fra betydelig EU-skepsis i 2009-10, noterer Bieber, og konkluderer:

The referendum suggests two things about support for EU accession in the Western Balkans: First, citizens might be growing weary of the EU as negotiations drag on, once they are concluded, it is easier to warm up to the EU. Second, many citizens might not “love” the EU, but they consider it the least bad option. Thus among many “Yes” voters in Croatia today are surely also those who rather not take any chances, especially as the alternative remained unclear and potentially risky. Thus, even if support for accession is likely drop in the other countries of the region–as it so often dues in the accession process–this does not suggest that citizens will vote against membership at the end.

Kroatias nyvalgte sentrum-venstre-regjering lanserte i går sin kampanje fram mot folkeavstemningen om EU-medlemskap 22. januar.

Meningsmålinger tyder på at rundt 60 prosent av kroatene vil si ja i avstemningen, ifølge Balkan Insight. Dersom det blir ja, blir landet EUs 28. medlem fra 1. juli 2013 (forutsatt at tiltredelsen ratifiseres av de 27 nåværende medlemmene).

Det er ikke noe minimumskrav til deltakelse i folkeavstemningen, men regjeringen ønsker naturligvis høy deltakelse. Utenriksminister Vesna Pusic håper på 80 prosent.

Fra Piran, Slovenia (foto: shaggyshoo, CC-lisens: by-nd)

Slovenerne sa i gårsdagens folkeavsteming ja til at grensetvisten med Kroatia skal løses ved internasjonal mekling. Men flertallet var temmelig knapt flertall — 51,5 prosent mot 48,5 prosent nei-stemmer. Dermed er det ingen fare for at Slovenia vil gjenoppta sin blokade av EUs medlemskapsforhandlinger med nabolandet. Kroatia kan håpe på å bli EUs medlem nr. 28 i 2012.

Striden om grensen i Piran-bukten har vært uløst siden de to landene erklærte seg uavhengige og trådte ut av Jugoslavia på begynnelsen av 1990-tallet.

Grensetvisten er en av mange gamle regninger på Balkan som forvansker medlemskapsforhandlinger med landene.

Samme dag som Radovan Karadzic forskanset seg alene på cella i Haag, var det stinn brakke i EU-kommisjonens delegasjon ved Brandenburger Tor i Berlin — til alminnelig forbauselse, for temaet for kveldens debattmøte var utvidelse av EU til Vest-Balkan (det tidligere Jugoslavia). Muligens en indikasjon på at flere enn politiske eliter og EU-nerder lar seg engasjere av dette likevel? Panelet, kanskje inspirert av den overraskende publikumsinteressen, leverte en inspirert debatt; her er noen nedskriblede hovedpunkter:

(more…)

Tsjekkias president mer enn antyder i et intervju at han vil undertegne Lisboa-traktaten. Landet er det eneste av de 27 medlemslandene som ikke har endelig ratifisert den (bare Klaus’ underskrift mangler). Men “konflikten om frihet og demokrati i Europa vil fortsette”, sier Klaus:

The train carrying the treaty is going so fast and it’s so far that it can’t be stopped or returned, no matter how much some of us would want that.

Nylig kom det fram at Klaus ville ha inn en fotnote til traktaten der Tsjekkia skulle få forsikringer om at tyske familier som ble fordrevet fra landet etter 2. verdenskrig ikke skal kunne kjøpe opp eiendommer. En slik fotnote ville ha krevet ny behandling av traktaten i alle landene. I intervjuet sier Klaus at han nå håper å få inn en slik fotnote i den neste traktaten som må undertegnes av alle landene, trolig traktaten som bekrefter Kroatia som det 28. medlemslandet (forhandlingene med Kroatia kan kanskje sluttføres neste år).

Britiske konservative EU-skeptikere er skuffet over at Klaus nå tar livet av håpet deres om at Tsjekkia ikke ville godkjenne traktaten før det britiske parlamentsvalget. Dermed blir det trolig ikke noe av en britisk folkeavstemning om traktaten.

OPPDATERING 19. oktober: Financial Times’ Brussel-sjef Tony Barber mener at Lisboa-traktaten allerede inneholder en forsikring som den Klaus krever.

Makedonia oppfyller kriteriene for å begynne forhandlinger om medlemskap i EU, var meldingen fra kommissæren for utvidelse Olli Rehn i dag. Det er framskritt i forhandlingene med Kroatia, og de kan kanskje sluttføres neste år. Fra før er som kjent Slovenia medlem.

Da gjenstår fra resten av eks-Jugoslavia Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina og Kosovo, og på Vest-Balkan for øvrig Albania. Montenegro og Albania har søkt, Serbia må “bare” få fakket Ratko Mladic først, ellers gjør de god framgang. Rapporten Rehn la fram i dag er som ventet ikke særlig positiv til Bosnia:

Bosnia and Herzegovina urgently needs to speed up key reforms. The country’s European future requires a shared vision on the overall direction of the country by its leadership, the political will to meet European integration requirements and to meet the conditions which have been set for the closure of the OHR.

Alt ved det gamle? Nei, kanskje ikke. Utrolig nok, noe kan være i ferd med å skje i Bosnia som Kommisjonen kanskje ikke har fått med seg, kanskje fant det best ikke å nevne.

(more…)

Bosnisk politi har arrestert den kroatiske parlamentarikeren Branimir Glavas, som ble dømt for krigsforbrytelser i Zagreb forrige uke. Dertter rømte han landet og sa i en video at han ikke “ville gi Kroatia gleden av” å arrestere ham. Han forventer en mer rettferdig dom i Bosnia.

Danskene elsker sine barnehager, men det har de kanskje ingen grunn til. “Jeg er ikke lenger sikker på om jeg kan anbefale danske barnehager,” sier Danmarks ledende utviklingspsykolog Dion Sommer.

Etter 3700 opphavsrettsklager har Uppsala universitet stengt hundre studenter helt eller delvis ute fra universitetets nett. Det er i strid med den nye Ipred-loven at utestengelsen skjer uten en rettslig prøvning, mener studenttalsmann.

Finanskrisen rammer som kjent pressen hardt. Nederlands regjering vil betale lønnen til 60 journalister. Unge journalister i regionale og nasjonale aviser vil nyte godt av en 4 millioner euro “gavepakke”.

Det er farsdag neste torsdag og tyske fedre markerer dagen med store mengder øl og schnaps. Hvert år kommer nye ideer for hvordan man skal bryte denne tradisjonen, forslaget i år er kjøretimer… med tanks.

Hvorfor ble fugleinfluensaen aldri noen stor slager blant mennesker? Svaret er at de menneskelige neser er altfor kalde, et godt nebb holder over 40 grader.

Folkeavstemning over fremtiden til Curaçao innenfor Kongedømmet Nederland åpner gamle sår og deler befolkningen på denne karibiske øya.

I morgen tidlig faller avgjørelsen i Stockholm tingrett, og Pirate Bay-gründerne føler seg sikre på seier. Skulle de likevel tape vil de drive Pirate Bay videre, og de vil anke på stedet.

Franske myndigheter tilbyr fiskerne 4 millioner euro i subsidier mot at de fisker mindre. Dette for å få slutt på OPPDATERING: Fiskerne har nå avsluttet den flere dager lange blokaden av Den engelske kanal.

Falske soldater kledd i uniformer fra Den kalde krigens tid forvandler Brandenburger Tor til Disneyland, klager Berlins politikere.

Russland har avsluttet sin ti år lange “counter-terrorism operation” mot separatistiske opprørere i Tsjetsjenia, ifølge den nasjonale anti-terrorkomiteen. Nå gjenstår det bare å se hvor mange soldater de trekker ut.

Turister advares mot Kroatia. Landet plages av organisert kriminalitet, korrupsjon, mord og angrep på kjente personer. Hvis Kroatia skal bli medlem av EU innen de to neste år må de ordne opp i eget hus først.

Mens unge moldovere protesterer mot valgresultatet, forsøker mange av deres landsmenn mer og mer desperat å forlate landet.

Framtiden til det europeiske prosjektet — europeisk integrasjon — står på spill, skriver Timothy Garton Ash i dag. Svakhetene i EU-systemet slik det har blitt skrudd sammen siden slutten av 40-årene, og særlig siden 1989, begynner å vise seg, skriver han. Den økonomiske krisen setter samholdet på prøve, og det er akkurat nå en skjør balanse mellom europeisk solidaritet og nasjonal egoisme. Til slutt siterer Garton Ash EU-grunnleggeren Jean Monnet, som likte å si at det finnes to typer mennesker: de som vil være noe og de som vil gjøre noe.

Merkel i Kanzleramt (foto: oaø, CC-lisens by-nc/2.0/deed.en)

Tidligere i dag tok jeg turen til forbundskanslerens kontor her i Berlin, der Angela Merkel hadde satt av en time til å svare på spørsmål fra utenlandske journalister. Et par hundre hadde møtt opp. Som man kunne vente dreide mange av spørsmålene seg om krisen, så Merkel fikk muligheten til å vise om hun er en som vil gjøre noe. Hun er kjent for å være en dyktig politiker, men har også blitt hardt kritisert for å ha vært for passiv i håndteringen av krisen. Under spørsmålsrunden glimtet det til et par ganger, først da hun fikk sjansen til å snakke om skatteparadiser, et tema vi skrev om etter det uoffisielle toppmøtet på søndag. En sveitsisk journalist lurte på om det var en avstraffelse av Sveits at landet ikke var invitert til det kommende “G20”-møtet i London. Merkel nærmest fnyste av dette og sa at man ikke skulle føle seg forfulgt når man ikke er det. Hun håpet også at det skulle gå an å gjøre det så lite attraktivt å gjøre forretninger med skatteparadiser at flere vil tenke seg om (nøyaktig hvordan dette skulle gå til, sa hun selvsagt ikke). Den andre gangen det glimtet til var da hun ble spurt om grensetvisten mellom Slovenia og Kroatia. Slovenia blokkerer medlemskapsforhandlingene med Kroatia på grunn av denne uløste striden. Politikk er bare mulig hvis partene viser seg kompromissvillige — det er viktig at det ikke går prestisje i slike saker, sa Merkel. Her trakk hun linjene til to andre fastlåste europeiske konflikter: Kypros og Makedonia (der Hellas nekter å anerkjenne nabolandets navn). Her gjorde hun et nummer av å spørre sin pressetalsmann med påtatt undring om “hva er nå dette navnet vi bruker på Makedonia igjen — akkurat, FYROM, ja”. På dette punktet så også Merkel sitt snitt til å trekke linjene til EUs “founding fathers”. Budskapet: dette var folk som visste hva som var viktig å prioritere og hva man måtte la ligge for å få gjort noe.

Kanzleramt i Berlin (foto: froutes, CC-lisens by-sa/2.0/deed.en)

Den økonomiske krisen setter det internasjonale samfunnet på en hard prøve (“Nagelprobe”) i 2009, slo Merkel fast. Problemene kan bare løses i fellesskap, sa hun også. Men etterlot hun et inntrykk av å være en leder av det kaliberet som trengs i denne kritiske situasjonen? Det er jeg ikke helt overbevist om, selv om denne pressekonferansen ikke akkurat er det viktigste forumet å vise seg fram i. Som Garton Ash også skriver: en ting er hva en politiker kan gjøre, en annen hva velgerne tillater henne å gjøre. Og i år er det valg i Tyskland.