Europabloggen.no

Bernard-Henri Levy skal ha påvirket Sarkozy til militæraksjonen som hjalp opprørerne i Libya med å kaste oberst Gaddafi. Filosofen forklarer her hvorfor han mener det var riktig å intervenere:

This military intervention will be remembered as the obverse of the war in Iraq: a campaign that was not imposed on a silent people by democratic powers, but one that was provided in response to an appeal from a resistance movement, which had appointed a temporary but legitimate council to represent it. The war in Libya will bring about enduring change. It will herald the end of a long-standing notion of sovereignty which turns a blind eye to all sorts of crimes provided they are perpetrated within the borders of another sovereign state.

Andre interessante Libya-saker:
Reuters: Gaddafi planla å oversvømme Lampedusa med tusenvis av båtflyktninger (hundrevis har druknet på vei over fra Libya etter at kampene begynte i februar).
Jörg Lau i Die Zeit: Oppgjør med den tyske avvisningen av Libya-aksjonen.

Både Nato og EU vil få viktige roller i gjenoppbyggingen og utformingen av det nye Libya, noterer Wall Street Journal. Nato kan få en militær rolle selv etter Gaddafis fall; Libya blir ikke stabilt igjen over natten. Og det er EU som vil måtte betale for mye av gjenoppbyggingen, mener Ian Lesser fra German Marshall Fund. EU er på sin side i gang med planleggingen, sier talsmann Michael Mann:

We have post-Gadhafi planning going on… we do have a number of scenarios that we have worked in terms of our assistance post-Gadhafi.

Operasjonen heter Odyssey Dawn og består av luftangrep mot militære mål i Libya. Franske fly, britiske ubåter og amerikanske krigsskip skal være involvert i forsøket på å dempe det militære presset på opprørerne som vil kvitte seg med Libyas diktator Muammar Gaddafi. Så langt er det trolig utenlandske leiesoldater som er havnet i skuddlinjen.

Norge er også med og sender idag seks F-16 jagerfly sørover. Utenriksminister Jonas Gahr Støre avviser at Norge er i “krig”,  men velger å kalle situasjonen “en krevende virkelighet”. Han får kritikk for sin vingling på hjemmebane.

Gaddafi lover en lang krig, men mot hvem? NATO? Både USA og EU-landene er fortsatt uklare på hvem som leder aksjonen eller hva som er det endelige målet. Nettstedet EU Observer skriver sågar om den EU-ledede koalisjonen.

Fordi franske fly ledet an i det første angripet på Gaddafis styrker utenfor byen Benghazi? De ble jublende mottatt av opprørsstyrkene og jublet sin takk til den franske presidenten Nicolas Sarkozy, ifølge TV-stasjonen Al-Jazeera.

Selvbevisste Frankrike ville på helgens NATO-møte ikke overlate kommandoen for angrepene til militæralliansen de selv er en del av.  Er det hele egentlig Sarkozys krig for å bli gjenvalgt til president neste år?

Også USA velger å holde en lav profil og president Barack Obama er reist til fredelige Brasil. Selv krigsvante konservative amerikanske politikere stiller spørsmålstegn ved hvem som er i krig med hvem.

Den økonomiske stormakten Tyskland har valgt å stille seg på siden og la briter, franskmenn, dansker og nordmenn gjøre jobben.

I den arabiske verden er det flere som tror koalisjonen uten navn i virkeligheten er ute etter Libyas olje. Andre spør hva som skal skje med Gaddafi-klanens formue. Ifølge den tyske avisen Bild skal den være på 70 milliarder kroner (over 500 milliarder kroner).

Vi får håpe navnet på øvelsen ikke styrer dens skjebne. Den greske Odysseen handler om en ti år lang hjemreise, der kong Odyssevs av Ithaka rotet seg bort i Middelhavet på vei hjem fra felttoget mot Troja.

Hvis dette bare er morgengryet (dawn) kan det bli en lang dag.

Avisen La Stampa forteller om en uvirkelig stemning på Lampedusa:

It seems that this small corner of the Mediterranean has become a transport hub for everyone embarked on a fateful journey with no prospect of return. Warships are chugging towards the Strait of Sicily to join the small fleet that has already gathered there. And all the airbases are on high alert. Preparations are underway.

Innbyggerne frykter at det elendige været legger seg, for hvem vet hvor mange tusener som vil legge ut på reise fra Libya da. I de verste scenariene snakkes det om flere hundre tusen flyktninger.

Det vil ikke gjøre inntrykk på noen på Lampedusa, men en annen europeisk avis, spanske El Pais, kritiserer den europeiske reaksjonen på omveltningene på den andre siden av Middelhavet. Mens folket der kaster tyranner, er Europa bare redd for å få for mange flyktninger.

Before a crime as massive as the one being perpetrated by Gaddafi, Europe is committing an unpardonable act of vileness in its musing over the best way to lock up Libyans within their borders, leaving them at the mercy of a ferocious repression. Europe’s real worry, however, should be how best to speed the end of a grotesque and vicious regime and how to save human lives. Communiqués and official statements are failing to shed any light on the matter. Worse yet, while the EU27 still polishes the wooden language of its “common position”, Gaddafi is using mercenaries to crack down on the demonstrators and intensifying the climate of terror by preventing the dead from being taken off from the streets.

EU-kommisjonen skal i hvert fall reformere naboskapspolitikken.