Europabloggen.no

Signe Brudeset, internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet. Foto: Arbeiderpartiet.

For å følge opp saken om Europas sosialdemokrater, tenkte vi det kunne være bra å høre hva en representant for Arbeiderpartiet tenkte om utfordringene som sosialdemokratiske partier står overfor. Signe Brudeset er internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet og jobber ved partikontoret sentral, og svarte på følgende spørsmål:

– Europabloggen.no: Kun 8 av 27 EU-land har i dag regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Hva tror du er hovedgrunnen(e) til dette, og hvorfor er situasjonen i Norge annerledes?
– Det er riktig at det i dag er færre sosialdemokratiske regjeringer i Europa enn for noen år siden. Grunnene er ulike fra land til land, men enkelte partier oppgir selv at de mistet noe av taket på hvilke saker som betydde mest for sine velgergrupper. Antallet sosialdemokratiske regjeringer vil variere over tid. Derfor er det verdt å merke seg at irske Labour for få uker siden kom inn i regjering. Vi har også store håp om at Helle Thorning-Scmidt, lederen av Socialdemoraterne snart blir statsminister i Danmark. I Norge har vi fokusert på stabilitiet i økonomien, jobbskaping og velferdsløft for barn og eldre. Det har velgerne satt pris på.

– Hva tenker dere i AP om en felles retning for Europas sosialdemokrater? Er tettere samarbeid og ‘mer Europa’ noe som må til for å få flere sosialdemokratiske regjeringer i Europa?
– Sosialdemokrater deler grunnholdninger om solidaritet, om at man må skape verdier for å kunne dele, og at en moderne velferdsstat er et gode for alle i samfunnet. Slike verdier ligger i bunn for det samarbeidet som eksisterer mellom partiene, og vi lærer mye av hverandre. Etter Lisboa-traktaten har EU-parlamentet fått mer makt, og den sosialdemokratiske parlamentarikergruppen er blitt en viktig pådriver i et EU som preges av konservative ledere. Likevel vil nok de fleste velgere fortsatt basere sine valg på partienes hjemlige politikk. Så svaret blir at fokus både må være på utviklingen i EU sentralt, samtidig som man sikrer at denne utviklingen går i en retning som velgerne nasjonalt føler representerer dem.

– Mange europeiske land sliter med gjeldsproblemer. Hvilke tiltak ser sosialdemokratene for seg er best for å løse disse?
– Det som startet som en finanskrise, har utviklet seg til en økonomisk krise og er nå i ferd med å slå inn som en sosial krise i flere land. Det vil si at krisa rammer folk som på ingen måte forårsaket krisa i utgangspunktet. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med innstramminger for å bringe økonomien på rett kurs. Det som imidlertid er viktig er at de økonomiske problemene i Europa ikke brukes i en ideologisk kamp hvor harde kutt som rammer folk flest følges opp med skattekutt for de rike. I stedet for et ensidig fokus på kutt, er det avgjørende å holde de økonomiske hjulene i gang, inkludert gjennom å opprettholde arbeidsplasser og målrettede stimuleringspakker.

– I en tidligere artikkel på Europabloggen sa daværende internasjonal rådgiver Kathrine Raadim at kontaktnett og pendlig ikke var nok for å være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosesser, og at AP hadde begynt å diskutere muligheten for å være til stede i Brussel på fast basis. Har dere gått videre med disse planene?
– Vi har trappet opp tilstedeværelsen vår i Brussel siden det intervjuet. Det skjer både gjennom mer systematisk reisevirksomhet hvor våre folk i Norge deltar i ulike møter og nettverk i EU, men i perioder har vi også hatt en person som bl.a. har dekket Europaparlamentet tett lokalt. Å holde seg oppdatert på utviklingen i EU er både krevende og viktig, så det blir en stor jobb også i fortsettelsen.

Den ferske Lisboa-traktaten gir de nasjonale parlamentene mulighet til å uttale seg om nye forslag fra EU-kommisjonen i en tidlig fase. Blant annet kan parlamentene granske om forslagene er i tråd med nærhetsprinsippet, altså at beslutninger skal tas på nivået som er nærmest mulig borgerne. Den svenske Riksdagen prøver nå denne nye muligheten, skriver Dagens Nyheter:

För att stärka förtroendet för den finansiella sektorn föreslår nu kommissionen en obligatorisk kreditmekanism. Den skulle innebära att Sverige och andra medlemsländer per automatik skulle tvingas låna ut pengar till något land, vars eget garantisystem inte räcker till vid en eventuell finansiell kris.

I finanskomiteen i Riksdagen er det flertall mot, selv om regjeringen går inn for forslaget. Endelig behandling er i Riksdagen 6. oktober.

Europaportalen.se har mer om saken.

(via Henrik Alexandersson).

Tsjekkias forfatningsdomstol bestemte i dag som ventet at Lisboa-traktaten er forenlig med landets grunnlov. Domstolen behandlet en klage fra 17 senatorer, som også hadde bedt om en prøving av Roma- og Maastricht-traktatene. Dommerne avviste dette, og viste også til en dom fra november i fjor om en tidligere klage på Lisboa-traktaten.

Dermed er det all grunn til å tro atPresident Vaclav Klaus vil signere signerte traktaten på vegne av Tsjekkia om kort tid etter domstolens avgjørelse. Det svenske EU-formannskapet slår allerede fast at traktaten trer i kraft 1. desember. Det vil også bli kalt inn til et ekstraordinært toppmøte om kort tid, der den nye faste presidenten for Det europeiske råd (toppmøtene) og EUs nye utenriksminister vil bli utnevnt. Vi skrev om navnespekulasjonene under toppmøtet i Brussel sist uke, og nå blir det “valgkamp” for alvor.

Klaus’ underskrift betyr også at de britiske konservative trekker seg — de vil nå ikke holde noen folkeavstemning om Lisboa-traktaten om de skulle vinne det kommende valget. Partiledelsen innser at det ville være meningsløst med en avstemning når traktaten allerede er i kraft, men det vil neppe tilfredsstille de mange EU-skeptikerne i partiet.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt leder EU-toppmøtet. (foto: Dag Yngland)

Finanskrisen er ikke over, klimakrisen må vente litt og styringskrisen er under kontroll. Det er resultatet etter annen dag av EU-toppmøtet i Brussel.

Fredag ettermiddag varslet det svenske formannskapet at EU-lederne er blitt enige om et felles forhandlingsmandat til klimatoppmøtet i København i desember.

EU-lederne slet lenge med å fordele regningen for utslippskuttene de vil ha resten av verden med på når det skal etableres en ny klimaavtale etter Kyoto-avtalens utløp i 2013.

– EU er fortsatt i ledelsen på klima. La oss håpe andre vil følge etter, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt som leder EU-formannskapet dette halvåret på pressekonferansen etter toppmøtet.

(more…)

Tony Blair var favoritt til å bli EUs neste ansikt utad. Rollen som EUs nye president så ut til å bli hans. Om EU-landene hadde blitt enige på toppmøtet i Brussel i dag og i morgen. Men det var igår. Så  lanserte den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker sitt kandidatur ved å si at han ikke ville ha noe imot jobben om noen foreslo ham.

De to erfarne politikerne er ikke verdens beste venner etter harde politiske basketak om EUs budsjett de siste årene. Blair vil som briter flest ha rabatt på medlemsavgiften og minst mulig innblanding fra byråkratene i Brussel.

(more…)

Det er ikke mye optimisme å spore hos Der Spiegels kommentator før møtet mellom EU-landenes statsledere i Brussel i morgen og fredag. Hestehandel landene i mellom om de nye postene som president for Det europeiske råd og utenriksansvarlig, og nasjonale hensyn, gjør at håpet om en ny start for EU ikke levnes særlige sjanser.

The same forces that have already been partly responsible for crippling the union now threatened to thwart this new beginning. The tactical finessing by national leaders is standing in the way of a strong Europe. A good example is the search for new top personnel, in which the key positions in this beautiful new EU world are being negotiated according to the same old pattern: Support my candidate and I’ll help yours, and together we will slaughter the competition. Dangerously clever, overly courageous or even popular candidates are usually the first to be weeded out. The leaders of the large member states, in particular, have no interest in potential competition in Brussels. They want to see people there who are like Barroso — bland, mediocre, devoid of vision and, therefore, compliant.

Kandidatene til postene vil bli diskutert under toppmøtet, og da vil det bli tydeligere hvem som har en sjanse og hvem som er utelukket. Den endelige avgjørelsen vil bli kunngjort på toppmøtet i desember, skriver Spiegel. Da vil også Lisboa-traktaten trolig være trådt i kraft. Så får vi se om EU deretter vil “skape historie framfor å tolerere den” — sitat Sarkozy.

Mediene er fulle av saker om den kommende presidenten for Det europeiske råd. Hvem blir det? Den britiske utenriksministeren David Miliband forsøkte i dag å relansere Tony Blair som kandidat. Andre har avskrevet ham, med intrikate begrunnelser.

Men hvor viktig er denne rollen? Den gode bloggen Kosmopolito mener vi heller burde bry oss om den nye “utenriksministeren”, altså rollen som høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk (og her nevnes samme Miliband som kandidat, se for øvrig hans tale om EU og Storbritannia i dag):

… this is actually the more important position for one single reason: The High Rep will be able to use the EU foreign policy machinery including (post EEAS) – Commission staff (RELEX), Council Secretariat staff (including ESDP and CFSP tools plus all the ‘Special Representatives’) and the newly created European External Action Service. Moreover the new High Rep will be a Vice-President of the European Commission and chair the Foreign Affairs Councils. Therefore I agree with Simon Hix who said “The president could end up being all prestige and no power, while the high representative is real power and little prestige.”

Innføringen både av “presidenten” og “utenriksministeren” avhenger av at Lisboa-traktaten trer i kraft.

OPPDATERING: Dagens Nyheter omtaler et svensk forslag til konkretisering av innholdet i utenrikssjef-jobben, som skal legges fram på toppmøtet i Brussel denne uken. Det skal skapes en tung og selvstendig maktspiller i unionen, ifølge avisen:

En stor del av det hittills splittrade ansvaret för EU:s insatser i världen ska samlas under den höge representanten och hans/hennes stab. Där ingår, förutom allmänna utrikesrelationer, konkreta satsningar som polis- och juristinsatsen i Kosovo eller fredsbevarande militärinsatser. Flera enheter flyttas över till utrikestjänsten, bland annat EU:s militärstab och den gemensamma lägescentralen, som dygnet runt följer utvecklingen i världen. EU-kommissionens nuvarande delegationer i omvärlden blir EU-delegationer under den höge representanten. De ska enligt förslaget bland annat ta över den samordning som i länder utanför EU i dag sköts av ordförandelandets ambassad.

Tsjekkias president mer enn antyder i et intervju at han vil undertegne Lisboa-traktaten. Landet er det eneste av de 27 medlemslandene som ikke har endelig ratifisert den (bare Klaus’ underskrift mangler). Men “konflikten om frihet og demokrati i Europa vil fortsette”, sier Klaus:

The train carrying the treaty is going so fast and it’s so far that it can’t be stopped or returned, no matter how much some of us would want that.

Nylig kom det fram at Klaus ville ha inn en fotnote til traktaten der Tsjekkia skulle få forsikringer om at tyske familier som ble fordrevet fra landet etter 2. verdenskrig ikke skal kunne kjøpe opp eiendommer. En slik fotnote ville ha krevet ny behandling av traktaten i alle landene. I intervjuet sier Klaus at han nå håper å få inn en slik fotnote i den neste traktaten som må undertegnes av alle landene, trolig traktaten som bekrefter Kroatia som det 28. medlemslandet (forhandlingene med Kroatia kan kanskje sluttføres neste år).

Britiske konservative EU-skeptikere er skuffet over at Klaus nå tar livet av håpet deres om at Tsjekkia ikke ville godkjenne traktaten før det britiske parlamentsvalget. Dermed blir det trolig ikke noe av en britisk folkeavstemning om traktaten.

OPPDATERING 19. oktober: Financial Times’ Brussel-sjef Tony Barber mener at Lisboa-traktaten allerede inneholder en forsikring som den Klaus krever.

Vaclav Havel i Berlin (foto: Dirk Enters)

20 år etter fløyelsrevolusjonen er Tsjekkia i en merkelig situasjon. President Vaclav Klaus gjør alt for å slippe å undertegne Lisboa-traktaten, og driver resten av EU til fortvilelse. Nylig satt Klaus’ navnebror og forgjenger Vaclav Havel, den store helten fra 1989, i en stol i et fullpakket lokale i Berlin og reflekterte over alt som har skjedd på de to tiårene. En situasjon som Lisboa-knipen var nok det siste den harde kjernen av dissidenter drømte om i de røykfylte Praha-lokalene høsten 1989.

— Det har vist seg at alt er komplisert og går mye langsommere enn vi forestilte oss. Jeg er skeptiker, men hadde ikke ant hvor vanskelig det skulle bli. Men historien ville vært kjedelig hvis alt bestandig gikk som vi trodde. Historien overrasker oss hele tiden, sa Havel.

Nå om dagen får Havel hele tiden spørsmål om Klaus og Lisboa. Det er noe han ugjerne snakker om, men han føler likevel han må svare når han blir spurt. Altså:

(more…)

Hvor EU-skeptiske er egentlig de britiske konservative? Landsmøtet gir anledning til litt kremlologi. Snart blir det etter alt å dømme alvor, når/hvis David Cameron overtar som statsminister for den første tory-regjeringen siden Tony Blair og “New Labour” vant i 1997. De konservative er blitt mer skeptiske til europeisk integrasjon i løpet av denne lange opposisjonstilværelsen, EU-tilhengerne færre.

Partiledelsen har justert seg og lettsindig lovet folkeavstemning om Lisboa-traktaten. Dette slipper de antakelig unna etter irenes ja. Finlesning av skygge-utenriksminister William Hagues tale til landsmøtet viser en mer balansert holdning til EU enn mange påstår at toryene har nå, skriver Charlemagne, og det er lett å være enig. Les Hague:

(more…)