Europabloggen.no

Ja- og nei-kampanje i Dublin (foto: Dag Yngland)

Valgdagsmålinger og de første rapportene fra stemmelokalene i Irland i morges tydet på ja-seier i folkeavstemningen om Lisboa-traktaten — og seieren skulle vise seg å bli enda klarere enn det så ut til i begynnelsen. 67,1 prosent stemte for traktaten, 32,9 prosent mot. Valgdeltakelsen var ikke høyere enn 58 prosent.

Ja-siden har dermed gått fram 20 prosentpoeng siden den første folkeavstemningen i juni i fjor. Bare to av 43 valgdistrikter stemte nei.

Resultatet blir mottatt med lettelse i Brussel og de andre medlemslandene. Alle de andre 26 medlemmene har sagt ja til traktaten, men det gjenstår fortsatt hindre. I Tsjekkia har EU-kritiske senatorer levert en ny klage til grunnlovsdomstolen. Den første høringen i saken er ikke ventet før i november, skriver EU Observer. Presset på president Vaclav Klaus for å få ham til å skrive under ratifiseringen, kommer nå til å øke kraftig. Utsettelsen har store konsekvenser:

The Czech president’s delay affects a series of other decisions including the formation of the new commission, whose term expires at the end of the month and the appointment of the beefed up EU foreign policy chief and permanent president of the European Council, new posts created by the treaty. Mr Barroso said that as soon as the treaty is ready he would “be ready to form a new commission.” But both the current commission’s term as well as the current EU foreign policy chief’s term can be extended if needed, said Mr Reinfeldt.

Truer EU sandslottene? Foto: Coir/Creative Ireland

Da skal du ta turen til Irland om dagen. Fredag er det folkeavstemning om den såkalte Lisboa-traktaten — en slags EU-grunnlov som vil fjerne de enkelte landenes vetorett, åpne for flertallsbeslutninger og skape den politiske posten EU-president. Avtalen er godkjent av parlamentene i alle de andre EU-landene, men Irland er det eneste landet som må ha folkeavstemning i tillegg.

Du skal ikke gå langt inn på en irsk pub før du møter tvil og skepsis. I går fikk jeg en lang leksjon av en mann langt nede i sin brune Guinness nummer fire eller fem. Ølet skummet og han frådet. Over rumenere og russere som han mente herjer og plyndrer landet og voldtar irske damer.

— Slikt  har aldri skjedd i Irland før, sa han.

— Men de norske vikingene var heller ikke så høflige da de kom røvende og ranende for 1000 år siden, sa jeg.

— Nei, de hadde ikke på langt nær oppførst seg så ille, mente mannen som helst ville gjenforene Nord-Irland med den irske republikken og kaste ut alle andre.

— Vi er en øy!

— Og vi har slåss for vår frihet!!

_ Og vi gir ikke fra oss det til noen dumme, dresskledde duster i Dublin eller Brussel!!!

Før han viste meg veien til nabolagets beste pub og takket høflig for samtalen.

(more…)

Tysklands ratifisering av EUs Lisboa-traktat er nå gjennomført. President Horst Köhler har skrevet under på pakken av nye lover som ble vedtatt i parlamentet nylig, og signert ratifiseringsprotokollen. Som med alle andre tidligere EU-traktater er dokumentene deponert hos den italienske regjeringen i Roma, skriver den tyske regjeringen i en pressemelding.

Den omstridte traktaten har ikke med dette passert alle hindre. Utfallet av Irlands folkeavstemning 2. oktober er uvisst, og i tillegg kommer usikkerheten rundt hva Tsjekkias egenrådige president Vaclav Klaus vil foreta seg. Kanskje vil han drøye helt til etter det britiske valget, noe som vil skape nye komplikasjoner.

Europeisk integrasjon vil uansett utfall av ratifikasjonsprosessen være et stort problem for Storbritannias sannsynlige neste statsminister David Cameron. Det konservative partiet er mer EU-skeptisk enn på veldig lenge, det er knapt noen forkjempere for integrasjon igjen der. Partiet — og velgerne — vil ha store forventninger til at Cameron gjør noe konkret for å bremse eller reversere integrasjonsprosessen:

Mr Cameron’s team know that there is only a faint hope that Mr Klaus will be able to hold out until next summer. So they are fearfully preparing to come to power with the Treaty set in stone. The likely arrival of a staunchly sceptical generation of new Tory MPs only sharpens that anxiety. Given the pent-up feeling within his party and the (domestic and international) political stakes, it is perhaps understandable that William Hague, the shadow foreign secretary, has privately advised Mr Cameron that Europe is a “ticking timebomb” under his leadership. A few optimistic Tories believe that Mr Cameron will ultimately be able to defuse that bomb. But most think that the best he can hope for is to keep resetting the clock and delay the eventual explosion.

Det hardner til i Irland to uker før folkeavstemningen (del II) om Lisboa-traktaten 2. oktober. EU-motstanderne i det britiske UK Independence Party har meldt seg på med en brosjyre (pdf) som skal deles ut til alle husstander i Irland i neste uke. Her spares det ikke på kruttet, og subtile virkemidler må du lete etter andre steder. Det skremmes med masseinnvandring fra Tyrkia, representert av en kalkun som proklamerer “Free movement for 75 million people”. Den råeste er likevel en enorm sprøyte med påskriften “Vil vi få EUtanasi?” Ikke rart at Irish Times betakker seg for den slags innblanding utenfra i valgkampinnspurten. Utenriksminister Micheal Martin kaller kampanjen fra UKIP, Sinn Fein og Youth Defence (en antiabort-gruppe) for “the most relentlessly and cynically negative campaign in Ireland’s history.”

Nei-siden har imidlertid også fått mer respektabel drahjelp. Wall Street Journals Europa-utgave kritiserte onsdag på lederplass Irlands finansminister for å forsøke å skremme irene til å stemme ja:

It should hardly need stating that Mr. Lenihan is peddling phantom terrors to scare the Irish people into voting Yes. But in a world made skittish by last year’s global credit panic, it’s just possible that someone might, at least in the absence of thought, take them seriously. Preying on those fears, in fact, seems to be the chief strategy of the Yes campaign.

Ja-siden har også sine løsere kanoner. Ryanairs ja-kampanje har vi omtalt her før, og Michael O’Leary trår i denne YouTube-videoen til i kjent stil:

Jeg har ikke vært i Irland under kampanjen og kan ikke vurdere om tonen har vært spesielt rå, men UKIPs inntreden tyder på at det hardner til nå.

Siste meningsmåling gir en fortsatt klar ja-ledelse: 52 prosent for, 25 prosent mot, 23 prosent usikre.

Forbundsdagen i Berlin vedtok i dag som ventet en pakke med nye lover som skal gjøre EUs Lisboa-traktat spiselig for den tyske forfatningsdomstolen. Tysklands behandling av saken er imidlertid ikke helt ferdig ennå. Forbundsrådet (delstatene) må også godkjenne lovpakken, som det får til behandling 18. september. Deretter kan president Horst Köhler avslutte ratifiseringsprosessen.

Men som vi har skrevet før: Det gjenstår fortsatt flere hindre for traktaten, ikke minst i Irland — og det kan fortsatt ende med fiasko.

Det var stort flertall for Lisboa-pakken, men debatten i den gamle Riksdagsbygningen var likevel livlig, refererer Spiegel Online. Sosialdemokratene gikk til angrep på bayerske CSU, som har stått i spissen for kritikken av Lisboa-traktaten og funnet en uvanlig partner i venstreradikale Die Linke. SPD-representanten Thomas Oppermann kalte dette en “antieuropeisk allianse” på ytterfløyene i nasjonalforsamlingen. CSU svarte med å trekke historiske linjer: For folk i Bayern er det med tanke på erfaringene fra 1871 bare en marginal forskjell på å bli “diktert fra Berlin eller fra Brussel”, sa Peter Gauweiler (ved dannelsen av det tyske riket i 1871 mistet staten Bayern mye av sin suverenitet). Han vil ha nærhet til borgerne framfor en europeisk “mammutsentral”.

OPPDATERING 18. september: Forbundsrådet (Bundesrat) vedtok enstemmig lovpakken som skal gjøre Lisboa-traktaten spiselig for dommerne i forfatningsdomstolen.

Fra Clonakilty, Irland (foto: Anroo. CC-lisens: by)

En måned før Irlands nye folkeavstemning om EUs Lisboa-traktat minsker ja-sidens forsprang noe. I en meningsmåling utført for Irish Times sier 46 prosent nå at de vil stemme ja til traktaten, ned 8 prosentpoeng fra avisens forrige måling i mai. 29 prosent sier nei, mens hele 25 prosent er usikre på hva de skal stemme.

Målingen inneholder mange interessante bakgrunnstall. For eksempel sier 80 prosent at de tror det er bedre å være innenfor enn utenfor EU i lys av de dårlige økonomiske tidene. De som sier de er for traktaten, er mer tilbøyelige til faktisk å oppsøke stemmelokalene.

En sammenligning med en måling tatt opp en måneds tid før den første folkeavstemningen, viser at det på den tiden var langt flere usikre velgere. Men også da hadde ja-siden et forsprang.

Ryanair inn i politikken. (ill: ryanair.com)

Kampanjen fram mot Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2. oktober ser ut til å bli, vel, fargerik. Den beskrivelsen passer i hvert fall på Michael O’Leary, Ryanair-sjefen (ledere for lavpris-flyselskaper pleier ikke å være A4, tydeligvis). I går lanserte han sin støtte til ja-siden med følgende tirade:

Without Europe and the Euro, the Irish economy would be run by our incompetent politicians, our inept civil service and the greedy public sector trade union bosses, who through social partnership have in recent years destroyed Ireland’s competitiveness, created an epidemic of useless quangos and feathered the nests of the public sector at the expense of ordinary consumers in Ireland. I believe that Ireland must vote “Yes to Europe” on 2nd October; otherwise our economic future will be destroyed by Government and Civil Service mismanagement and the narrow vested interests of the public sector trade unions.

Ryanair-flyene beklistres med store YES-merker, og Ryanair skal bruke en halv million euro på annonser i presse og på nett.

Det er fortsatt en del hvis, om og men knyttet til innføringen av EUs Lisboa-traktat. En planlagt klage til Tsjekkias forfatningsdomstol fra en gruppe senatorer er den foreløpig seneste snublesteinen. Fra før vet vi at Irland må si ja i folkeavstemningen 2. oktober, Tyskland må vedta en ny lov og Polen må sende av gårde sin ratifikasjon. Deutschlandfunk viser hvordan traktaten likevel kan strande:

Tsjekkias president Vaclav Klaus kan nekte å undertegne ratifiseringserklæringen for sitt land inntil forfatningsdomstolen har sagt sitt. Det kan ta flere måneder. Dermed ville Lisboa-traktaten i hvert fall ikke kunne tre i kraft 1. november, slik planen er. En første konsekvens ville være at den nye EU-kommisjonen ikke kan bli utnevnt på grunnlag av Lisboa-traktaten. Neste konsekvens er at parlamentsvalget i Storbritannia da vil nærme seg — det må avholdes neste år. Der ligger det konservative partiet og David Cameron langt foran Labour i meningsmålingene, og Cameron har lovet å legge Lisboa-traktaten ut til folkeavstemning hvis ratifikasjonsprosessen i hele EU ikke er ferdig innen han tar over. Ingen er vel i tvil om hva som vil bli resultatet av en britisk folkeavstemning: Bye bye Lisboa.

Mer makt til folkevalgte? Riksdagsbygningen i Berlin (foto: Olav A. Øvrebø)

Den tyske forfatningsdomstolens kritikk av EUs Lisboa-traktat satte en støkk i mange både i Brussel, Tyskland og andre EU-land. Dommernes avgjørelse betydde at ny lovgivning må til for at Tyskland kan ratifisere traktaten. Nå har de tyske partiene med unntak av venstrefløyens Die Linke og under protester fra konservative bayerske CSU hamret ut et kompromiss som legger veien åpen for ratifisering.
(more…)

Midt i fellesferien publiserte Utenriksdepartementet et viktig dokument som ikke har fått noen offentlig oppmerksomhet hittil. “EU og Lisboa-traktaten: Virkninger for Norge” er en oversiktlig gjennomgang av hvilke endringer traktaten medfører og hva de vil få å si for Norge. Alle departementene, UD og EU-delegasjonen i Brussel har vært involvert i arbeidet.

Blant endringene som beskrives er økt makt for Europaparlamentet. Slik vurderer UD virkningene for Norge:

Det at EP får større myndighet innebærer at arbeidet overfor EP må vies enda større oppmerksomhet fra norsk side. Representanter for EP er villige til å møte representanter for bl.a. ikke-medlemsland, som ønsker å fremlegge sitt syn i en sak. EP er generelt en åpen institusjon, som et meget stort antall forskjellige lobbyorganisasjoner søker å påvirke.(…) For best mulig å påvirke i forhold til EP er det viktig med god planlegging, klar definering av norsk holdning og god argumentasjon. Valg av tid og sted kan være avgjørende. Det er normalt tett synkronisering mellom regelverkbehandlingen i EP og Rådet i tidlige faser (1. behandling). Det er derfor viktig å arbeide parallelt overfor EP og Rådet. Størst mulighet for påvirkning i både EP (og Rådet) er ifm. 1. behandling, spesielt i tiden mellom en saksordfører utpekes i saken til denne kommer til avstemning i fagkomitéen. Det er langt vanskeligere å påvirke senere i prosessen (spesielt i 2. behandling og senere). I forholdet til EP bør det understrekes at ikke bare regjeringen, men også Stortinget og de politiske partiene kan spille en sentral rolle.

Som kjent er det ennå ikke sikkert at Lisboa-traktaten blir innført. Hvis irene sier ja i den nye folkeavstemningen 2. oktober, slik målingene til nå har indikert, ligger imidlertid alt til rette. Også i Tyskland må det gås en ny runde etter at forfatningsdomstolen grep inn i juni, men det vil være svært overraskende hvis Forbundsdagen ikke får på plass den nødvendige nye loven om Lisboa før valget i Tyskland i september.