Vaclav Havel i Berlin (foto: Dirk Enters)
Raftoprisen 2010 går til José Raúl Vera López. Hvem? Akkurat. Rafto-komiteen har ikke høy medieprofil som kriterium når den bestemmer seg for prismottaker. Dermed har den valgt stikk motsatt strategi av Nobelkomiteen. Thorbjørn Jagland leder en komite som i fjor opphøyde snakkis-potensialet til fredsprisens ypperste formål. Å gi fredsprisen til Barack Obama sikret tidenes medieblitz. Da fikk det ikke hjelpe at hele verden klødde seg i hodet over komiteens avgjørelse. De snakket jo om oss!
Rafto-komiteen tenker helt motsatt. Den gir prisen til personer eller organisasjoner som har arbeidet i det stille i årevis. En prestisjetung pris kan gi dem den oppmerksomheten de ellers ikke blir til del. Nobelkomiteen vil heller at en kjendis skal gi prisen oppmerksomhet.
Men Nobelkomiteen har en mulighet til å komme seg ut av omdømmekrisen den selv har skapt før fredsprisen mister enda mer prestisje. Den kan gi prisen til en kandidat som helt opplagt har fortjent den, og som skulle ha fått den for lenge siden. Ja, det må være en av de mest åpenbare forbigåelsene i prisens historie at Vaclav Havel aldri har holdt prisvinnerens tale i Oslo rådhus. Her har vi en person som ikke bare ytte et sterkt personlig bidrag til den fredelige oppløsningen av kommuniststyret i Tsjekkoslovakia i 1989, og deretter til at skilsmissen mellom Tsjekkia og Slovakia også gikk fredelig for seg. Det personlige motet han viste som dissident i Tsjekkoslovakia gjør ham til et lysende eksempel og inspirasjon for de mange regimekritikerne som i dag undertrykkes verden over (i Kina, Iran, Burma…).
Sist, men ikke minst: Havel har til og med utviklet et eget frihetlig livssyn. Det er blant annet bygd på troen på at enkeltmenneskets integritet er de totalitære systemenes verste fiende. En kan si at virkeligheten innhentet teorien. Sammen med noen få andre dissidenter sto Havel opp, havnet i fengsel, ble forsøkt ydmyket — og noen år etterpå falt kommuniststyret og Havel ble valgt til president. Og, vel å merke: Han utøvde embetet uten noen gang å misbruke den makten han da fikk.
Er det mulig å tenke seg en bedre kandidat?
—
Et PS her: Havel foreslår selv en god kandidat til årets fredspris — den fengslede kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. Han var en av dem som utformet det kinesiske Charta 08, direkte inspirert av Charta 77. De kinesiske myndighetene reagerte på lignende vis som de tsjekkoslovakiske:
As in Czechoslovakia in the 1970s, the response of the Chinese government was swift and brutal. Dozens if not hundreds of signatories were called in for questioning. A handful of perceived ringleaders were detained. Professional promotions were held up, research grants denied and applications to travel abroad rejected. Newspapers and publishing houses were ordered to blacklist anyone who had signed Charter 08. Most seriously, the prominent writer and dissident Liu Xiaobo, a key drafter of Charter 08, was arrested. Liu had already spent five years in prison for his support of peaceful Tiananmen Square protests in 1989. Held for more than a year with limited access to his wife or his lawyer, Liu was put on trial for subversion. In December 2009, he was sentenced to 11 years in prison.
Havel vil sikkert si at å gi prisen til Liu Xiaobo ville være den beste hederen til hans egen fredsgjerning.
Innlegg