Europabloggen.no

For å samle inn bompenger åpner selv Nei-landet Norge for euroen. Her i Setesdal. Foto: Dag Yngland

Euroen brer seg til tross for Hellas-krisen. Denne uken godkjente EU-kommisjonen Estland som neste medlem i euro-klubben. Esterne blir det 17. medlemmet i 2011. Hvis euroen fortsatt finnes da…;-).

Det er i alle fall blitt mer sannsynlig etter at alle de 27 EU-landene natt til mandag ble enige om en gigantisk krisepakke på 750 milliarder euro (nær 6 000 milliarder kroner). Pengene skal i første omgang være i beredskap som et forsvarsskjold mot tillitskriser og spekulasjonsbølger i finansmarkedene. Pakken er blitt sammenlignet med alt fra “EUs atomknapp” til “en bazooka mot markedene“.

Tidsskriftet The Economist sammenligner EUs nye euroforsvar med NATOs “artikkel 5” – den viktige paragrafen som sier at et angrep mot et av medlemmene er et angrep mot alle.

I think this bellicose talk of fighting battles with markets and being at war with perfidious bankers (to quote Mrs Merkel) may point to a useful analogy for what is going on in terms of political integration here, at least at this point. I wonder if this new intergovernmental warchest of €440 billion, working with the intergovernmental IMF, is a bit like the mutual defence clause, Article 5, in the NATO treaty, that says an attack on one member of NATO is an attack on all. That is hugely important, and commits each member government to big and serious things. But it is not the same as those member countries agreeing to pool their militaries.

(more…)

Ikke lett å bygge en ny stat på gammel grunn. Men Makedonia alias FYROM alias Nord-Makedonia prøver likevel. Foto: CC:

Kriserammede Hellas har signalisert at landet kan være åpen for en løsning i striden om Makedonia…ehm..som det slett ikke heter for grekere. Der er Makedonia nemlig en provins i Hellas. Nå har greske politikere lansert en løsning – Makedonia i nord kan få kalle seg Nord-Makedonia – så lenge det virkelige Makedonia (i Hellas) forblir i sør.

Landet som kaller seg republikken Makedonia heter i Hellas – om noe i det hele tatt – Fyrom (Former Yugoslavian Republic of Macedonia). Helt siden jugo-republikken ble selvstendig i 1991 har grekerne blokkert bruken av Makedonia-navnet i internasjonale organisasjoner som EU og FN.

Det britiske magasinet The Economist hadde nylig  en usedvanlig velskreven artikkel om striden mellom “landet som trenger hjelp” (alias Hellas) og landet som ikke kan nevnes (alias Makedonia). Så absurd kan internasjonalt diplomati være. Men det er jo fortsatt bedre å krangle med ord enn å føre krig.

(more…)

Serbere, montenegrinere og makedonere feirer. Fra i dag kan de reise visumfritt til Schengen-landene. Serbia markerte begivenheten med å spandere en Europa-rundtur på 50 utvalgte medborgere:

The 50 were selected through the “Europe for Everyone” project because they all showed exceptional leadership skills and hard work in helping their communities. Among the passengers there are humanitarian workers, students who have had excellent showings in international competitions, firefighters and doctors who have saved people’s lives.

Turen ble betalt av staten, EU-kommisjonen og Frankrikes, Tysklands og Italias ambassader. De 50 skal besøke både Brussel, Roma, Berlin og Paris.

I Makedonia samlet tusenvis av folk seg på den sentrale plassen i Skopje for å feire fredag kveld. Og Montenegro markerer visumfriheten ved å sende 100 medborgere til Roma på søndag.

OPPDATERING: Vesna Peric Zimonjic skriver i Independent om hva visumfrihet betyr for folk flest i en region som hadde vent seg til dette godet før det ble revet vekk fra dem i den destruktive nasjonalismen som ledet til og fulgte Jugoslavias sammenbrudd:

To many young people, family tales of night drives to Trieste in northern Italy for a day of shopping, of weekends in Munich, Venice or Rome seemed like fairy tales. In the past, hundreds of thousands of Yugoslavs spent their summers travelling freely around the continent – but their children grew up knowing none of this, and many fell for Milosevic propaganda in the Nineties which claimed that the imposition of visas was part of an international conspiracy against their freedom-loving nation. As the rumours of impending visa-free travel gained credibility last summer, thousands rushed to police stations to apply for the new, EU-style biometric passports. So far, more than 1.5 million out of 7.4 million Serbs have been issued with them.

Se også en analyse av hva visumfriheten betyr for landene på Balkan.

Makedonia oppfyller kriteriene for å begynne forhandlinger om medlemskap i EU, var meldingen fra kommissæren for utvidelse Olli Rehn i dag. Det er framskritt i forhandlingene med Kroatia, og de kan kanskje sluttføres neste år. Fra før er som kjent Slovenia medlem.

Da gjenstår fra resten av eks-Jugoslavia Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina og Kosovo, og på Vest-Balkan for øvrig Albania. Montenegro og Albania har søkt, Serbia må “bare” få fakket Ratko Mladic først, ellers gjør de god framgang. Rapporten Rehn la fram i dag er som ventet ikke særlig positiv til Bosnia:

Bosnia and Herzegovina urgently needs to speed up key reforms. The country’s European future requires a shared vision on the overall direction of the country by its leadership, the political will to meet European integration requirements and to meet the conditions which have been set for the closure of the OHR.

Alt ved det gamle? Nei, kanskje ikke. Utrolig nok, noe kan være i ferd med å skje i Bosnia som Kommisjonen kanskje ikke har fått med seg, kanskje fant det best ikke å nevne.

(more…)

Infiltrering, svarte penger, bevisprovokasjon, hemmelige metoder og datainnbrudd er hverdagen for mange etterretningsorganisasjoner. Nå også for Svenska Antipiratbyrån.

Finanskrisen har klargjort den transatlantiske uenigheten. Bare ut fra ordene “stimulering” og “regulering” ser man på hvilken side USA og Tyskland står.

Musikeren Rufus Wainwright øver inn sin første teaterforestilling i Bertolt Brechts teater Berliner Ensemble. Han skriver musikken til Shakespeares “Sonette” sammen med instruktør Bob Wilson. Premieren er første påskedag for dere som er på påskeferie i Berlin.

Konservative Gjorgje Ivanov har vunnet presidentvalget i Makedonia.

James Bond-museum åpner dørene. Biler, tanks og ulike teknologiske dingser er nå å se på Bond-museet i Keswick.

Myndighetene i Dubai tror mordet på Sulim B. Jamadajev, en tidligere tsjetsjensk general, ble planlagt av et medlem av det russiske parlamentet. En venn og nær alliert av den tsjetsjenske presidenten.

“Dette er like dumt som alle åtte årene med president Bush”. Amerikanere har fått en ekstra måned til å nyte sin roquefort før importskatten økes med 300 prosent. Arven etter Bush: Roquefort er nå et luksusprodukt på Manhattan.

Nedgangen i tysk økonomi er verre enn antatt. Ifølge Commerzbank vil nedgangen for 2009 bli opp mot 7 prosent og den dypeste resesjonen i Europa.

Frankrike tar endelig ansvar for helseskader forårsaket av atomprøvesprengninger i perioden 1960-1996. Det er allerede satt av 10 millioner euro til erstatninger det første året.

Søndagens presidentvalg i Makedonia gikk fredelig for seg og får godkjent av valgobservatørene fra OSSE. Det blir ny valgomgang 5. april mellom den konservative (favoritt) og den sosialdemokratiske kandidaten.

Hviterussland er det siste land i Europa som fremdeles har dødsstraff.

Serbia markerer tiårsdagen for starten på Natos bombing av landet. For å minnes de døde vil kirkeklokker ringe og luftvernsirener ule i dag.

Den tysk-sveitsiske feiden over hemmelighold i bankvesenet når regjeringsnivå. Den sveitsiske forsvarsministeren bytter ut sin Mercedes limousine med en fransk bil!

Hva skjer med vår digitale verden etter at vi dør? Nå kan man skrive testament hvor alt slettes, gi redigeringsmuligheter til andre eller legge ut en siste hilsen.

Utstilling i april i Amsterdam om det digitale livet etter døden: “Ik R.I.P. – dood, internet en zelfrepresentatie.”

Robotfisker står klare for å bekjempe forurensning i spanske havner. Noe man burde se på i Høyanger?

Sverige vil jobbe for tyrkisk EU-medlemskap når de overtar formannskapet i unionen 1. juli i år.

Hellas beskytter arven til de hellenistiske barn av guder mot de slavisktalende barbarer fra nord like innbitt i dag som for tusenvis av år siden, går det frem av Spiegels reportasje fra Makedonia (som avholder presidentvalg på søndag).

Mange europeiske Trekkies kunne nok også ønske seg stolen til Kaptein Kirk til jul!

Framtiden til det europeiske prosjektet — europeisk integrasjon — står på spill, skriver Timothy Garton Ash i dag. Svakhetene i EU-systemet slik det har blitt skrudd sammen siden slutten av 40-årene, og særlig siden 1989, begynner å vise seg, skriver han. Den økonomiske krisen setter samholdet på prøve, og det er akkurat nå en skjør balanse mellom europeisk solidaritet og nasjonal egoisme. Til slutt siterer Garton Ash EU-grunnleggeren Jean Monnet, som likte å si at det finnes to typer mennesker: de som vil være noe og de som vil gjøre noe.

Merkel i Kanzleramt (foto: oaø, CC-lisens by-nc/2.0/deed.en)

Tidligere i dag tok jeg turen til forbundskanslerens kontor her i Berlin, der Angela Merkel hadde satt av en time til å svare på spørsmål fra utenlandske journalister. Et par hundre hadde møtt opp. Som man kunne vente dreide mange av spørsmålene seg om krisen, så Merkel fikk muligheten til å vise om hun er en som vil gjøre noe. Hun er kjent for å være en dyktig politiker, men har også blitt hardt kritisert for å ha vært for passiv i håndteringen av krisen. Under spørsmålsrunden glimtet det til et par ganger, først da hun fikk sjansen til å snakke om skatteparadiser, et tema vi skrev om etter det uoffisielle toppmøtet på søndag. En sveitsisk journalist lurte på om det var en avstraffelse av Sveits at landet ikke var invitert til det kommende “G20”-møtet i London. Merkel nærmest fnyste av dette og sa at man ikke skulle føle seg forfulgt når man ikke er det. Hun håpet også at det skulle gå an å gjøre det så lite attraktivt å gjøre forretninger med skatteparadiser at flere vil tenke seg om (nøyaktig hvordan dette skulle gå til, sa hun selvsagt ikke). Den andre gangen det glimtet til var da hun ble spurt om grensetvisten mellom Slovenia og Kroatia. Slovenia blokkerer medlemskapsforhandlingene med Kroatia på grunn av denne uløste striden. Politikk er bare mulig hvis partene viser seg kompromissvillige — det er viktig at det ikke går prestisje i slike saker, sa Merkel. Her trakk hun linjene til to andre fastlåste europeiske konflikter: Kypros og Makedonia (der Hellas nekter å anerkjenne nabolandets navn). Her gjorde hun et nummer av å spørre sin pressetalsmann med påtatt undring om “hva er nå dette navnet vi bruker på Makedonia igjen — akkurat, FYROM, ja”. På dette punktet så også Merkel sitt snitt til å trekke linjene til EUs “founding fathers”. Budskapet: dette var folk som visste hva som var viktig å prioritere og hva man måtte la ligge for å få gjort noe.

Kanzleramt i Berlin (foto: froutes, CC-lisens by-sa/2.0/deed.en)

Den økonomiske krisen setter det internasjonale samfunnet på en hard prøve (“Nagelprobe”) i 2009, slo Merkel fast. Problemene kan bare løses i fellesskap, sa hun også. Men etterlot hun et inntrykk av å være en leder av det kaliberet som trengs i denne kritiske situasjonen? Det er jeg ikke helt overbevist om, selv om denne pressekonferansen ikke akkurat er det viktigste forumet å vise seg fram i. Som Garton Ash også skriver: en ting er hva en politiker kan gjøre, en annen hva velgerne tillater henne å gjøre. Og i år er det valg i Tyskland.