InnleggVil EU revurdere pressestøtten?
Av Bente Kalsnes - 31.3.2009 11:55EU har tradisjonelt vært kritisk til offentlig pressestøtte fordi det kan fordreie dynamikken i det indre markedet. EU-praksisen er at pressestøtte i medlemslandene blir vurdert fra sak til sak, og flere ganger har Sverige truet EU med å ta saker om pressestøtte til EF-domstolen. Men nå mener European Federation of Journalists (EFJ) at EU må revurdere hvordan man forholder seg til krisen i mediebransjen. EFJ har skrevet et varselbrev til de politiske gruppene i Europaparlamentet, og sagt at “dersom EU ikke gjør noe for å redde journalistikken, er bransjen dødsdømt”.
Arne Koenig, presidenten i EFJ, skriver at mediesektoren er
“a cornerstone of European democracy,” and as such has as much, if not more of a need to be protected as the banks and car companies that have received billions.
På det nåværende tidspunkt tvilsomt å forestille seg at EU skulle gå inn med store beløp i pressestøtte. Foreløpig har ikke avisdøden vært så akutt i Europa som i USA, men som vi har sett i Norge (forrige uke ble to aviser lagt ned, Moss Dagbladog Halden Dagbladet), kan ting endre seg raskt.
På søndag la Huffington Post fram sin alternative løsning til problemene i mediebransjen, Huffington Posts fond for gravende journalistikk på 11,7 milloner NOK.
En annen trussel mot mediene og ytringsfriheten ble avdekket for noen dager siden. Og den angår langt flere enn bare mediene. New York Times skrev om det kinesiske GhostNet, et cyberovervåkningsnettverk som har infiltert datamaskiner i 103 land. Her er rapporten forskerne ved Munk Center for International Studies har skrevet. Primært har denne spionasjen vært rettet mot Dalai Lama, men også myndigheter og private selskaper over hele verden.
Dersom man er det i det konspiratoriske hjørnet, så er er det ikke vanskelig å tenke seg at slike “GhostNet” kan brukes til å avsløre journalistiske kilder i mer eller mindre undertrykkende regimer. Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at slike kilder dermed vil få store problemer.
Desto større grunn er for å få på plass lovgivning på dette området. Europabloggen skrev tidligere i uken at Europaparlamentet vil begrense internettovervåkningen (primært rettet mot fildeling). Den svenske sosialdemokraten i EP, Inger Segelstöm sa det slik:
Vi är väldigt bestämda med att medborgarna inte ska kontrolleras av myndigheterna, och att det inte ska vara tillåtet att övervaka medborgarna bara för att det är tekniskt möjligt.
Men ennå har ikke vedtaktet i EP jurdiske konsekvenser. Først må Kommisjonen og Rådet ta sine beslutninger. Men 481 folkevalgte stemte mot internettovervåkning, og 25 for – det er et sterkt signal.
