Europabloggen.no

Det er ikke mye europastoff på norsk tv. Den ene Brussel-korrespondenten NRK har igjen skal dekke både EU-hovedstaden og store saker i Europa for øvrig (TV 2 har ingen i Brussel lenger). Da blir det lite tid igjen til interessante saker som ikke dominerer nyhetsbildet. Så her er et gratis tips til planleggerne i NRK og TV 2: Hvorfor ikke benytte dere av at ARD lager et ukentlig europamagasin med spennende historier som et bredt publikum ellers ikke får tilgang til? Her er menyen fra sist uke: Markering av 70-årsdagen for redningen av de danske jødene; strid om bruk av burka i Storbritannia; opprydning av gamle atomubåter i Russland; Napolis nye kunstprydede t-bane; kamp mot en gassrørledning i Irland. Her trenger man ikke gjøre mer enn å tekste innslagene og kanskje lage en egen kort innledning. Altså?

For noen måneder siden skrev jeg en sak for Mandag Morgen om at støtten til både EU- og euromedlemskapet overraskende hadde økt kraftig blant finnene etter valget i april 2011, der de sterkt EU-kritiske Sannfinnene gjorde det så godt. Ifølge en måling utført i januar støttet 55 prosent medlemskapet, det høyeste siden disse målingene ble gjort første gang i 1996. Euro-medlemskapet ble støttet av 54 prosent, også det rekordhøyt. Debatten om EU i valgkampen i 2011 og etterpå har vært den åpneste Finland har hatt, observerer flere forskere. Dette har ført til en polarisering i den finske opinionen, og når man blir tvunget til å ta stilling, faller mange ned på et pro-EU-standpunkt, forklarte professor i statsvitenskap Lauri Karvonen utviklingen i Mandag Morgen-artikkelen.

Den finske regjeringen har brukt tid og krefter på å framføre sitt syn på medlemskap og eurokrisen i den finske offentligheten, fortalte Karvonen. Derfor virket det underlig da europeiske medier sist uke brakte videre en sak fra Daily Telegraph, som siterte utenriksminister Erkki Tuomioja på at Finland forbereder seg på at eurosonen vil bryte sammen. Hadde den finske regjeringen endret holdning fullstendig og sluttet seg til dem som vil framskynde en euro-kollaps?

Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. I den flerspråklige, bare delvis overlappende europeiske medieoffentligheten kan mye og mangt gå tapt i oversettelsen, særlig viktige nyanser. Daily Telegraph er et sentralorgan for den konservative britiske EU-skepsisen. Det betyr ikke at de ikke bringer gode saker, men det er en god regel å sjekke med andre kilder. Claus Kragh i danske Mandag Morgen forklarer godt hvorfor på sin blogg:

Umiddelbart er det svært at angribe historien i The Daily Telegraph. Bladets udsendte medarbejder har talt med udenrigsministeren, og han har givetvis sagt det, som han er refereret for. Men samtidig står det helt klart, at journalisten strammer sin vinkel sådan, at det kommer til at se ud, som om Finland kunne forestille sig at forlade euroen. Hér skriver journalisten mod bedre vidende. Det har måske nok vakt glæde hos hans redaktør i det euroskeptiske London, men det har ikke bidraget til at oplyse den britiske eller europæiske befolkning. (…) Det bedste råd, jeg kan give, er at søge og afveje sine oplysninger med omhu. Opsøg de mindst sensationssøgende medier i Tyskland og Frankrig – lande der har investeret 60 års politisk kraft og prestige i at opbygge det EU og den euro, vi har i dag – og læs deres analyser. Her finder man utallige artikler om Europas og møntunionens aktuelle problemer. Man finder masser af kritiske røster, der gør det klart, at Europa står foran en monumental opgave med at genskabe den økonomiske vækst og med at hjælpe en række kriseramte lande med at skabe global konkurrencekraft. (…) Til gengæld finder man meget få redaktionelle artikler, der seriøst fremfører den påstand, at et eller flere eurolande skulle vælge at forlade eurosamarbejdet eller blive tvunget til at gøre det.

Man trenger ikke nødvendigvis kunne tysk eller fransk for å følge rådet. Spiegel Online har en god seksjon på engelsk, og PressEurop oversetter daglig saker fra mange europeiske medier til engelsk. Også andre britiske kilder bidrar til å nyansere bildet av en sak. FT, Economist og Guardian har andre perspektiver enn Telegraph. Wall Street Journal gjør også mye på EU og eurokrisen. Og i høyremargen her på bloggen har vi en lang liste med nyhetsmedier og blogger på engelsk. Så skulle man ha solid bakgrunn for egne meninger.

Mer finsk:

• Europaminister Alexander Stubb holdt i går tale for finske ambassadører: “I want to make it clear that there is neither any wavering nor any hidden agendas on this point. For Finland, euro is an irrevocable choice.”
• Forskerne Kaisa Korhonen og Juha Jokela har skrevet om valget 2011 som A Eurosceptic big bang og analyserer konsekvensene for Finlands EU-politikk.

Trygve Mellvang-Berg (i midten) var en flittig journalist som NTBs korrespondent i Brussel. Nå er han informasjonssjef i ESA. I dette innlegget har han noen private tanker om EU- og EØS-systemet fra innsiden. Foto: Dag Yngland

Enkelte av oss i Brussel har i helgen humret over et innlegg på EU-bloggen Kosmopolito hvor en rekke gyldne regler for late (britiske) EU-journalister ble listet opp. Her er et uhøytidelig forsøk på å oversette noen av dem til norske forhold. Det ble 10 regler, mot Kosmopolito sine 20, men så er jo ikke alt i EU nødvendigvis EØS-relevant, da.

Kort guide for late EU-journalister

1. Ikke sikker på hvordan EU eller EØS-samarbeidet fungerer og hvilke institusjoner som er involvert? Slapp av, det er ingen grunn til å skille mellom de forskjellige europeiske institusjonene og organisasjonene. Bare skriv “Brussel”.

2. Usikker på hva som skjer i EU eller EFTA-systemet? Stol på at din ene, norske kilde forteller deg den objektive sannheten. Ingen grunn til å ringe noen i Brussel for å sjekke.

3. Har du kommet over en tilfeldig, kontroversiell uttalelse fra en eller annen i EU-parlamentet? Start i så fall artikkelen din med “EU vil…” Enhver parlamentariker kan refereres til som “innflytelsesrik” eller “kilde nær prosessen”.

4. Bruk begrepene “EU-byråkrat” eller “Brussel-byråkrat” så ofte du kan. De mer erfarne kan ty til “Eurokrat”. Føy gjerne til adjektiver som “ikke-valgt” eller “høyt betalt”.

5. Ikke bry deg om å lære deg noe annet fremmedspråk enn engelsk. Det forkludrer bare ting. De beste EU-sakene finner du uansett i den britiske tabloidpressen.

6. Husk at alle EU-saker i norske medier må inneholde en ja eller nei til EU-vinkel.

(more…)

Greske tilstander? Også i London går det hett for seg i politikken. Foto: CC: S.Punter

Hvem er egentlig den europeiske pasient? Det kriserammede Hellas som ikke vil la seg redde av de andre euro-landene og setter fyr på sine egne landsmenn?

Eller hva med Storbritannia? Avisen Daily Mail advarer mot greske tilstander etter valget når regningen skal gjøres opp og kuttene kommer. Det er valg i Storbritannia dag og ferske tall viser at landet har et høyere offentlig gjeldsopptak enn Hellas.

Det er det hete tema som ingen av de ledende politikerne har villet ta fatt i under valgkampen.

Avisene  kaller valget det viktigste på mange årtier. Men de sier ikke for hvem.

For politikerne eller velgerne eller den viktigste finansindustrien i London som er rammet av krisen.

Det britiske valget er jevnt til det siste. Den konservative kandidaten David Cameron ligger best an med en drøy tredel av stemmene (36 prosent) og kan vinne rundt 300 plasser i Parlamentet. Det holder nesten til rent flertall på grunn av den britiske valgordningen der vinneren av de 650 valgkretsene tar parlamentsplassen alene.

Kan ikke Cameron regjere alene vil han trolig vende seg til regionale partier eller de liberale for å danne en koalisjon.

Kampen mellom sosialdemokratene, Labour, og de liberale er helt jevn, og den sittende statsministeren Gordon Brown har en sjanse til å fortsette om han blir større enn de liberale og tilbyr sine rivaler en koalisjon.  Både Labour og LibDem ligger an til å få i underkant av 30 prosent av stemmene. De andre partiene med sjanse på parlamentsplass er regionale partier i Skottland, Wales og Nord-Irland.

Norske journalister følger EU på toppmøte i Brussel i 2009. Fra høyre Ketil Wiedswang, Dagens Næringsliv, Jarle Håkonsen, NRK, Trygve Mellvang-Berg, NTB, Einar Hagvaag, Dagbladet og Ingrid Skjøtskift, Adresseavisen og Einar Hagvaag, Dagbladet. Nå er det snart bare Skjøtskift igjen. Foto: Dag Yngland

Stortinget åpner kontor i Brusssel, fortalte NTB og  TV2 i helgen. Begrunnelsen er behovet for å følge med på hva som skjer i EU-hovedstaden. Der blir allerede de fleste norske lover til – i form av EU-direktiver vi innfører via EØS-avtalen.

Morsomt at norske parlamentarikere også finner arbeidet i Brussel interessant. De vil finne mange gamle og nye venner der. Se listen over hvem som gjør hva her. Dessverre for journalistene blir et stadig færre av dem. De fleste er pendlere (inklusive undertegnede – fra Berlin). Dagbladet og Dagens Næringsliv er blant dem som nylig har lagt ned sine kontorer i byen.

De er heller ikke de eneste. Pressekorpset i Brussel er blitt dramatisk mindre under nedskjæringene som har rammet mediene etter finanskrisen. Utenriksministrene i de 27 EU-landene har også fått mindre å gjøre etter at Lisboa-traktaten ga mer makt til EUs parlament og Ministerråd. Når regjeringssjefene møtes til toppmøte denne uken har de ikke lenger automatisk rett til å være med på møtene. Regjeringssjefene kan velge den ministeren som er mest aktuell. Den nye situasjonen fikk nylig utenriksministrene til å samles på seminar i Finlands utmark for å tenke over sin nye rolle. For når selv Stortinget i et utenforland rykker inn er vel EU blitt innenriks?

Ungarsk allmennkringkasting er rammet av en alvorlig krise. Finansiering over statsbudsjettet og politisk press svekker uavhengigheten.

Ordet allmennkringkasting eller public service forutsetter at man kan snakke om allmenne eller offentlige interesser som institusjonene skal gjenspeile. Men hvordan skal allmenne interesser defineres? Spørsmålet er blitt akutt i Ungarn og tas nå også opp av statsminister Gordon Bajnai, etter at public service-institusjonene i landet er rystet av skandaler som gir begrepet “statskanal” en ny — og definitivt uønsket — mening.

(more…)

Brakken hvor Anne Frank måtte jobbe i den nederlandske transittleiren Westerbork i 1944 er brent ned til grunnen. Brannen var antakelig påsatt.

Tyske myndigheter vurderer å tvinge banker til å akseptere statlige midler og delvis nasjonalisering. Frykten er at Tyskland vil oppleve en “credit crunch.”

Skal du utforske kunstscenen i Praha? Kom deg ut av Tsjekkias turistokkuperte gamleby og oppdag mengder av fascinerende samtidskunst i rask utvikling.

Ordkrigen over Wikipedias bruk av over 3000 bilder fra National Portrait Gallery intensiveres. Her burde nok partene begynne å samarbeide…

I løpet av de neste 12 månedene kommer så godt som alle nyhetsorganisasjoner å ta seg betalt for innhold på nettet, hevder sjefredaktør Lionel Barber i Financial Times.

Ny rapport om unge menneskers medievaner, skrevet av en 15-åring, skaper overskrifter i London. Twitter avvises, reklame online beskrives som bortkastet og tenåringer betaler ikke for musikk og aviser.

Brussel foreslår strengere regler for banker som svar på finanskrisen. “Vi vil forhindre at lynet slår ned to ganger”, sa Jose Manuel Barroso, Kommisjonens president.

London retter oppmerksomheten mot tomme herskapsboliger. Paul Palmer lever av å få tomme hus i bruk igjen. Områdene er ikke fattigslige, Mayfair er hjem til finansfolk, kjendiser og noen få okkupanter.

Det er på tide å forkaste hypotesen om sammenhengen mellom høyt kolesterolnivå og hjerteinfarkt. Flere studier viser at infarktpasienter har lavere kolesterolnivåer enn resten av befolkningen.

Philips Electronics gjorde det bedre enn ventet i andre kvartal, takket være fokuseringen på elektroniske helseduppeditter rettet mot privatmarkedet.

Den nederlandske sikkerhetstjenesten (AIVD) blir trukket for retten etter at avisen De Telegraaf oppdaget at journalistene hadde blitt avlyttet.

Apropos avlytting: Avisen News of the World i England skal politietterforskes etter å ha hacket seg inn på mobiltelefoner til tusenvis av mennesker, inkludert politikere og kjendiser. Alt for å lage nyhetssaker.

Mennesker med gode språkferdigheter tidlig i livet har mindre sjanse for å utvikle Alzheimers senere i livet, viser ny undersøkelse fra forskere på Johns Hopkins-universitetet.

Pirate Bays tjeneste Ipredator kan lanseres allerede til helgen. Da sendes innbydelsene ut til de 170.000 menneskene som står i kø for å skjule sin identitet på nettet. “Dette er imponerende tall og de skremmer meg. Jeg ville helst slippe denne typen tjenester, men det nåværende stasiregimet gør det nødvendig,” uttaler Peter Sunde. Diskusjonen går høyt i bloggosfæren.

Sertifiseringen, poleringen og handelen med diamanter i den belgiske byen Antwerpen er redusert kraftig på gunn av finanskrisen. Bransjen er svært avhengig av bankvesenet for finansiering.

Den tyske regjeringen har sammen med Østerrike og Sveits trukket støtten til det kontroversielle tyrkiske vannkraftprosjektet Ilisu-dammen. Dammen vil oversvømme en antikk by og 10.000 mennesker må flytte.

Kathrine Raadim (foto: Ap)

Arbeiderpartiet har kontakter på mange nivåer i EU og de europeiske hovedstedene, blant annet gjennom Party of European Socialists (PES), den sosialdemokratiske partisammenslutningen. Likevel er ikke dette godt nok hvis man skal være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosessene, mener internasjonal rådgiver Kathrine Raadim.

— Vi kan skryte av at vi er i Brussel et par-tre ganger i halvåret med våre parlamentarikere, men det holder ikke i forhold til det løpende arbeidet, det er helt klart. Vi hadde nok klart å fange opp mer og hatt enda bedre informasjon hvis vi hadde hatt noen der permanent, sier hun, og legger til at partiet er begynt å diskutere nettopp det å være til stede i Brussel på fast basis.
(more…)