Europabloggen.no

Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)

Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.

Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.

Over til Mario

En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk  krisefølelse enn oldingen Silvio.

(more…)

Bernard-Henri Levy skal ha påvirket Sarkozy til militæraksjonen som hjalp opprørerne i Libya med å kaste oberst Gaddafi. Filosofen forklarer her hvorfor han mener det var riktig å intervenere:

This military intervention will be remembered as the obverse of the war in Iraq: a campaign that was not imposed on a silent people by democratic powers, but one that was provided in response to an appeal from a resistance movement, which had appointed a temporary but legitimate council to represent it. The war in Libya will bring about enduring change. It will herald the end of a long-standing notion of sovereignty which turns a blind eye to all sorts of crimes provided they are perpetrated within the borders of another sovereign state.

Andre interessante Libya-saker:
Reuters: Gaddafi planla å oversvømme Lampedusa med tusenvis av båtflyktninger (hundrevis har druknet på vei over fra Libya etter at kampene begynte i februar).
Jörg Lau i Die Zeit: Oppgjør med den tyske avvisningen av Libya-aksjonen.

Det er spørsmålet stadig flere EU-land må stille seg. Krisen i euro-sonen har ført til et stadig tettere samarbeid om den økonomiske politikken. Det er i ferd med å dreie debatten fra spørsmålet om gjeldstyngede land må ut av valutasamarbeidet – til om ikke flere må med. Presset om euro-medlemskap øker på utenforland som Danmark, Sverige, Polen og Storbritannia.

En forsmak på debatten kom på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel. Der ble de 17 euro-landene enige om den nye europakten for økonomisk samarbeid. Den er en utvannet versjon av den fransk-tyske “konkurranseevnepakten” som tok til orde for harmonisering av reglene for skattenivå, lønnstillegg og pensjonsalder. Landene skulle også innføre en såkalt “gjeldsbrems” som skal hindre at landene lager gjeldsbomber i fremtiden.

Etter massiv motstand fra landene uten euro måtte Tyskland og Frankrike la EU-kommisjonens Jose Manuel Barroso vaske ut de strengeste formuleringene, men retningen er den samme. EU-landene – med eller uten euro – vil i fremtiden samordne stadig mer av sin økonomiske politikk. I Danmark er det allerede en gryende euro-debatt – etter at landet to ganger tidligere har sagt nei til euroen.

På toppmøtet sikret grekerne seg bedre betingelser for sine kriselån fra sine EU-partnerne, mens irene ikke fikk til en slik forbedret avtale. Diskusjonen om hjelp eller hjelp til selvhjelp var hard mellom de gjeldsplagede landene i sør og vest og de økonomisk stabile landene i nord  som bidrar mest til hjelpepakkene.

Hellas kunne stråle som flink gutt i klassen og vise til omfattende privatisering og sparetiltak som gir mer penger i den greske statskassen. Dermed oppfylte landet kravene de andre euro-partnerne hadde satt til å forbedre landets økonomiske situasjon med lavere renter. Også Portugal fikk ros av Tysklands kansler, Angela Merkel, for kraftige kutt i offentlige utgifter.

Irene var under press for å heve sitt lave skattenivå for bedrifter. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy omtalte det irske skattenivået som “ødeleggende element”, men irenes statsminister Enda Kenny kjempet hardt for å beholde ordningen. Men så fikk han heller ingen premie i form av lavere rente på lånene i hjelpepakken fra EU.

Det er valgkamp i Irland og økonomien er kjørt i grøfta, men det kan ikke bortforklare at landets største avis Irish Independent setter sånt som dette på lederplass:

It should be noted that when it comes to the re-invigoration of Germany’s urge to dominate, that our own damned stupidity has created the appalling scenario where our future is decided by Frau Merkel’s need to retain the support of Hans, who spends every Friday night in the local Bierkeller complaining about the feckless Greeks, Irish, Turks and other lesser races. (…) During their long love affair with fascism, our moral German friends decreed that while the British and the French were part of the superior races, the mere Irish were given the same middle ranking as the unfortunate Poles. As Germany returns to old habits it is starting to look as though we need to build a modern league of small nations to curb the imperial ambitions of Frau Merkel and her devious French collaborationists.

Irritasjon over Tyskland og Frankrikes opptreden har økt blant de andre EU-landenes ledere de siste månedene, det er det neppe tvil om (se tidligere sak). Merkel og Sarkozy har gjort det til en vane å presentere de andre 25 (eller 15 i eurosonen) for mer eller mindre ferdiglagde planer. Men det kan ikke rettferdiggjøre en utblåsning som denne — vi vet alle hva “Tyskland vender tilbake til gamle vaner” og “franske kollaboratører” henspiller på. Hvis dette er noen indikasjon på debattklimaet i Irland og EU-landene i mellom, er det grunn til å bli urolig.

Saken fant jeg på den glimrende bloggen The Irish Economy, hvis skribenter tar avstand fra avisens beskyldninger.

Le Monde har ved hjelp av samtaler med øyenvitner forsøkt å rekonstruere det verbale sammenstøtet under EU-toppmøtet sist torsdag. Hovedkombattantene var Frankrikes president Nicolas Sarkozy og EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso, og temaet Frankrikes utvisning av romfolk. Konflikten var satt på spissen etter at kommissær Viviane Reding på vegne av kommisjonen gikk hardt ut mot Frankrike sist tirsdag.

Open Europe har oversatt deler av Le Mondes “transkripsjon” av toppmøtet til engelsk. Et utdrag:

French President Nicolas Sarkozy: “I have the highest respect for the [European] Commission. I have done a lot for it. I have done a lot for the Commission and to bring France back to the heart of Europe […] It’s normal for the Commission to investigate. But before any investigation, one of the Commission’s Vice-Presidents [Ms Reding] has used expressions like ‘disgusting’, ‘disgrace’, ‘Second World War’. These are words I can’t accept. I don’t say that the Commission is disgusting […] I’ve come here only because she [Ms. Reding] has apologised. I had told [Commission President] Barroso that I would not come if she didn’t apologise”.

Commission President Jose Manuel Barroso: “The substance and the form [of Reding’s declarations] are two separate issues. We have rules against discrimination, and it’s the role of the Commission to defend them […] The Commission has distanced itself from Viviane’s statement. She has said that she regrets the interpretation which has been made of her declarations”.

Ifølge Der Spiegel var det få av de andre lederne som kom til Sarkozys unnsetning. Silvio Berlusconi meldte seg derimot med krav om å “stoppe munnen på kommissærene”. Ikke tilfeldig: Franske kommentatorer er begynt å kalle presidenten “Sarkosconi”. Populariteten hans er på et lavmål, og det eneste som mangler nå er en åpen allianse med den ytterliggående høyresiden, sier statsviter Olivier Duhamel.

Gode venner gjorde det igjen. President Nicolas Sarkozy og kansler Angela Merkel reddet EU-toppmøtet fra kollaps og kanskje Hellas fra bankerott. Foto: CC/Neanderthal

Gjeldstyngede grekere kan reddes av de andre euro-landene om de følger kansler Angela Merkels strenge regler. Det ble resultatet av Hellas-debatten på EUs toppmøte igår kveld og i natt. Kansler Merkel fikk gjennomslag for sitt syn om at EU bare skal steppe inn om Hellas står foran gjeldskollaps.

Hellas må tåle at Det internasjonale pengefondet blir hovedpartner for å komme ut av gjeldskrisen og nærmest setter landet under administrasjon. For grekerne – som i går feiret sin nasjonaldag (frigjøringen fra tyrkerne i 1821) – var det en bitter pille å svelge. Men de får i alle fall hjelp til å redusere gjeldsberget på 300 milliarder dollar (2400 milliarder kroner).

Striden om hjelp til Hellas sto mellom den konservative Merkel og en koalisjon av EUs institusjoner, andre søreuropeiske land som selv sliter med gjeldsproblemer og sosialdemokratiske regjeringssjefer som støttet den greske statsministeren og sosialdemokraten Georgios Papandreou.

Merkel viste til at Tyskland ville være største bidragsyter (rundt 25 prosent) til en slik hjelpepakke og satte frem tre krav for å bla opp.

1) Pengefondet IMF skal overvåke og kontrollere gjeldskrisen i Hellas.

2) Euro-landene kan komme på banen om Hellas ber om det. De 15 andre euro-landene må enstemmig godkjenne en slik hjelpepakke.

3) Euro-landene skal stramme inn på kravene for deltagelse i euro-samarbeidet og det må være mulig å utelukke medlemmer som ikke følger reglene.

Merkel fikk gjennomslag for de to første punktene etter å ha fått støtte av Frankrike, mens det tredje kravet om strengere regler mer var som et bondeoffer å regne.  I det fransk-tyske sluttdokumentet heter det likevel at alle EU-landene må bli bedre til å koordinere og overvåke sine egne økonomier. I den franske versjonen antydes det også at EU må få en egen økonomisk regjering for euro-sonen.

Når den franske presidenten allierte seg med sin tyske partner fungerte den europeiske motoren igjen.

De to største medlemslandene trumfet sin vilje gjennom overfor de såkalte Club Med-statene (Itallia, Spania og Portugal) etter at Frankrike byttet side til “germanerne”. De latinske landene frykter selv å bli neste gjeldsoffer om Hellas skulle kollapse og ønsket støtte fra de rikere fetterne i nord.

(more…)

Til salgs! Grekerne bør selge noen av de vakre øyene sine for å senke budsjettunderskuddet foreslår tyske politikere. Foto: CC/Nite Dan

Hvordan kan Hellas og Island komme seg ut av den islandske krisen. Selg et par øyer! Lei ut vulkanene! Det er noen av rådene som strømmer inn til de kriserammede landene. Natur- og kulturressurser er nemlig landenes hemmelige verdier. Hvis de bare får en pris.

Idag er det D-dag for kriselandene Hellas og Island. Den greske statsministeren George Papandreou er på sjarmtur til Berlin og Paris for å få politisk støtte – og kanskje litt penger – til å hjelpe landet til å holde seg innenfor euro-valutaen.

På den andre siden av Europa forhandler islendingene  med Storbritannia og Nederland om en erstatningspakke for tapene islandske banker påførte sine kunder i Icesave-kollapsen.  Den islandske regjeringens forslag om  erstatningsløsning for utenlandkse småsparere skal ut i folkeavstemning i morgen. Et rungende nei er ventet – og det kan ytterligere forsure forholdet mellom Island og EU. Kanskje kan det også bidra til et nei i en eventuell folkeavstemning om islandsk EU-medlemskap om et år eller to.

Men kanskje krisene kan løses på andre måter? Tyske politikere og økonomer har foreslått å se nærmere på landenes virkelige verdier. Hellas har tusenvis av vakre øyer og  uerstattelige kulturskatter. Kan ikke Hellas selge ut noen av sine vakre øyer og pantsette noen av sine kulturskatter. Og så bruke inntektene til å slette gjeld. Andre land har jo privatisert eiendom for å få penger i statskassa. Men om de stolte grekerne går med på å selge ut land til utlendinger….

(more…)

Hæh, er dette det nye EU? Pressefotografene i Brussel strevde med å finne spennende bilder da EU presenterte sitt nye trippelformannskap. De tre neste presidentskapslandene Spania, Belgia og Ungarn har valgt en nøytral felles logo i nasjonale farger. Foto: Dag Yngland

Kan EU bli kjedeligere nå? Svenskene har nettopp avsluttet et effektivt og vellykket EU-formannskap med innføringen av Lisboa-traktaten som prikken over i´en. Nå ventet en skadeskutt trio og to doldiser på å ta EU inn i fremtiden. Men heldigvis har vi Mr.Bean.

Det er Spania som har EU-formannskapet dette halvåret. Landet har allerede gjort jobben tre ganger og har satt seg store mål for de neste seks månedene. Europeisk økonomi skal ut av finanskrisen, EU skal bli viktigere i verden (!) og komme nærmere sine 500 millioner borgere. Dessuten skal EU-landene samarbeide mer  med andre regioner som Latin-Amerika og Nord-Afrika. Det skal også pustes nytt liv i fredsprosessen i Midtøsten. Luftige planer og masse møter. Alt som før i Brussel, altså.

Spanias utenriksminister,  Diego Lopez Garrido, har antydet at Spania vil komme i Guiness rekordbok på grunn av de mange toppmøtene dette halvåret. Wow! Det kommer sikkert til å bli lagt merke til….!  EU sliter allerede med å fange interessen hos folk flest og gjør det neppe med enda flere møter.

Mange politisk interesserte hadde håpet at Lisboa-traktaten skulle bringe mer demokrati, mer debatt og friske frontfigurer i kommisjon, parlament og ministerråd (der medlemslandene møter med sine regjeringssjefer), men de store medlemslandene ville det annerledes. Tysklands kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy trumfet gjennom den flinke, men fargeløse belgieren Herman van Rompuy som ny president for Ministerrådet. Britenes statsminister Gordon Brown fikk besatt stillingen som EUs utenriksminister – eller “Høyrepresentant” med sin favoritt, Baroness Ashton of Upholland.

Selv de ivrigste EU-interesserte sliter med å vise begeistring om dagen. Stort kjedeligere enn dette blir det ikke. Men valget er bevisst. Det er de nasjonale europeiske politikerne som skal stråle på EUs scene – ikke EUs byråkrater.

(more…)

Sarko leder Les bleus, VM-finalen 1998 i Paris (ill: sarkonnexion)

I en ny sjokkerende utvikling viser det seg at bildet av Nicolas Sarkozy, idet han hamrer løs på Berlinmuren, ikke ble tatt den 9.november 1989 slik han selv hevder. Franske journalister har oppdaget at det 20-år gamle bildet denne middelaldrende mannen la ut på Facebook antakeligvis ble tatt flere dager senere.

Selv etter mange overbevisende argumenter for det motsatte er og blir presidentens Facebook-side uforandret, bildet ble tatt 9. november. Dermed er herr Sarkozys “eventyr” om hvordan han var en del av Berlinmurens fall blitt en inspirasjonskilde for franske nettfiklere. De oversvømmer nå internett med bilder av presidenten idet han tar del i utallige berømte øyeblikk i historien.

For enda flere bilder, se Le post.