Europabloggen.no

Tony Blair var favoritt til å bli EUs neste ansikt utad. Rollen som EUs nye president så ut til å bli hans. Om EU-landene hadde blitt enige på toppmøtet i Brussel i dag og i morgen. Men det var igår. Så  lanserte den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker sitt kandidatur ved å si at han ikke ville ha noe imot jobben om noen foreslo ham.

De to erfarne politikerne er ikke verdens beste venner etter harde politiske basketak om EUs budsjett de siste årene. Blair vil som briter flest ha rabatt på medlemsavgiften og minst mulig innblanding fra byråkratene i Brussel.

(more…)

Bokhyllen Billy bør bli det nye målet på internasjonal økonomisk velstand, mener finansjournalisten Kristian Siedenburg. Det ville gjøre Norge til et mer normalt land. Foto: CC/Magnus Bäck

Finanskrisen er avblåst og verdens ledende politikere skal neste uke forsøke å hindre at noe lignende kan skje igjen. Men når de såkalte G20-landene møtes i Pittsburgh i USA bruker de kanskje feil verktøy? Burde de heller bruke Ikeas Billy-bokhylle?

Finansjournalisten Kristian Siedenburg i nyhetsbyrået Bloomberg foreslår å bruke Billy som nytt mål på verdensomspennende konsumpriser. Hyllen er standard størrelse, selges over hele verden og vil avspeile prisnivået i et land bedre enn den tradisjonelle Big Mac-indeksen som i sin tid ble lansert av tidsskriftet The Economist. Problemet med å måle prisnivået via hamburgere er at den virker prisvridende for land med dyre matvarer. Norge er ifølge Big Mac-indeksen et av verdens dyreste land, men ifølge Billy-modellen er Norge midt på treet. Den gjør plutselig Norge billig og sender Israel på pristoppen.

Det vil kanskje glede SVer og finansminister Kristin Halvorsen, men det gir også grunn til ettertanke for økonomer. Hva er det vi måler og hvorfor?

(more…)

Velstand bør regnes i andre verdier enn penger, mener EUs ledere. På tide å feire Oktoberfest i gamle Europa. Foto: Dag Yngland

Europa er blitt rikere enn Nord-Amerika. Finanskrisen har redusert amerikanernes finansformue med 21,8 prosent, ifølge en rapport fra Boston Consulting. Ifølge “Global Wealth Report 2009” har europeernes formue (målt som kontanter, aksjer og fondsandeler) bare falt med 5,8 prosent. Verden over reduserte finanskrisen finansformuen med 12 prosent — fra 104 til 92 billioner dollar.

Sjekk Der Spiegels grafiske fremstilling her:

Men vil europeerne vise sin nye styrke? I morgen samles lederne i de 27 EU-landene i Brussel for å holde et uformelt toppmøte før det såkalte G20-møtet i Pittsburgh neste uke. Temaer er blant annet uttørring av skatteparadiser, mer kontroll med finansmarkedene og tak på bonuser og lønn i næringslivet.

Flere europeiske politikere vil bruke finanskrisen til å endre vår oppfatning av hva som er “god økonomi”. Den konservative franske presidenten Nicolas Sarkozy vil ha slutt på “markedets religion” — og erstatte de tradisjonelle tall for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) med andre indikatorer for velstand. Sosiale problemer, miljøtilstanden og tilgang til fritid bør også være med i et slikt regnskap, ifølge Sarkozy.

Det svenske formannskapet spiller en nøkkelrolle i den europeiske posisjonen før G20, der landene som utgjør 80 prosent av internasjonal handel møtes. Den konservative statsministeren Fredrik Reinfeldt vil ha en holdningsendring blant politikerne.

— Signalet fra borgerne er klart. Ikke vend tilbake til situasjonen som utløste krisen, sier Reinfeldt til EUbusiness.com.

Kansler Angela Merkel og statsminister Gordon Brown er blitt enige om å stramme inn på bankenes bonusfester. Foto: Dag Yngland

De tre store EU-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia er blitt litt mer enige om hvordan de skal hindre nye finanskriser. I helgen kom britene på gli i spørsmålet om bankbonuser og bankenes egenansvar. Britene har til nå vært avventende til strengere regler av hensyn til sin viktige finanssektor i London City.

Når den såkalte G20-gruppen av verdens største økonomier møtes i Pittsburgh i USA senere denne måneden vil europeernes representanter kreve lengre opptjening for bonus for bankansatte og be om større krav til bankenes egenkapital.

Svenskene vil også ha et ord med i laget.

(more…)

Kan grådigheten temmes? Allerede for 100 år siden var grådige kapitalister et hett tema hos den amerikanske tegneren W.A. Rogers. Tegning. W.A. Rogers/Creative Commons

Kan finansdyret temmes? Må politikerne gripe inn for å få markedskreftene bedre under kontroll? Et år etter at finanskrisen begynte er ikke alle like enige lenger. Grådigheten er på vei tilbake – fra uventet hold.

Europeiske politikere som Angela Merkel og Nicolas Sarkozy går i bresjen for mer kontroll av finansmarkedene. Selv om gamle stormakter som Tyskland og Frankrike er blitt mindre viktige økonomisk enn før – spiller de fortsatt en nøkkelrolle når de mektiges nye globale forum – G20 – møtes til arbeidsmøte i London i helgen. De skal forberede dagsorden for toppmøtet i Pittsburgh 24-25. september. Her møtes lederne for verdens 20 største økonomier – fra Argentina og Brasil over USA, EU, Japan og Kina til Saudi-Arabia og Sør-Afrika. De 20 står for over 80 prosent av verdensøkonomien og verdesnhandelen.

I helgens arbeidsmøte skal finansministrene og sentralbanksjefene vurdere forslag som:

– strengere kontroll med hedgefonds og spekulative finansinstrumenter

– såkalt Tobin-skatt – en avgift på valutastransaksjoner for å redusere spekulasjon

– uttørking av skatteparadiser

– behovet for nye krisepakker

– begrensninger i bonusordninger og lederlønninger

For krisen er ikke over. Organisasjonen for økonomisk samarbeid OECD advarer nå mot fallende priser og faren for deflasjon. Krisestemningen gjør nemlig at prisene faller i flere land. Følger lønningene etter nedover er det fare på ferde for en depresjon. OECD ber om fortsatt lav rente og nye statlige hjelpepakker for å holde farten oppe.

Tyskland og Frankrike er pådriverne for mer kontroll og får støtte fra de fleste EU-land, men med britene haltende etter. De frykter i likhet med amerikanerne og den kommunistiske (!) regjeringen i Kina at deres innbringende finansmetropoler London, New York og Hong Kong skal lide under dårlige rammevilkår. Det står mellom frykten for en ny finanskrise og frykten for å ikke tjene penger.

Og rike Norge har sitt eget lille problem. EUs  handlekraft under finanskrisen og opprettelsen av europeiske overnasjonale organer utenfor EU-kommisjonen viser EØS-avtalens begrensninger, advarer EU-ambassadør Oda Helen Sletnes.

Frankrike sluttet seg denne uken overraskende til de internasjonale kravene om forbud mot fangst av makrellstørje (også kalt atlantisk tunfisk, blåfinnet tunfisk). Ironisk, mener kommentatoren Charles Clover i The Times: Franske fiskere har bidratt sterkt til overfisket som truer makrellstørjas overlevelse.

The great irony underlying Sarkozy’s conversion to conservation is that it is France’s technically advanced but politically uncontrollable fishing fleet that is principally responsible for over-fishing the giant bluefin. What Sarkozy said is extraordinary. It amounts to an admission by a European government that one of the world’s great environmental disasters has been going on in EU waters as a result of illegal and uncontrolled fishing by the Mediterranean nations and Japan.

Storbritannia sluttet seg raskt til initiativet, som opprinnelig ble tatt av Monaco.

Det er fristende å se nyheten i sammenheng med den nylig igangsatte reformprosessen for EUs felles — fiaskopregede — fiskeripolitikk. Det kan se ut som Sarkozy stiller seg på den reformvennlige siden, og samtidig erklærer krig mot de militante franske fiskerne. Slik tolker i hvert fall Clover det.

Sarkozy declared that every management decision for the seas and fish stocks in French waters would in future be based on scientific advice. He also said France would place 20% of its waters under special protection by 2020 to build up fish stocks (in half that area there will be a total ban on fishing). This is better than Britain’s proposals for marine reserves. It remains to be seen how far Sarkozy’s conversion to conservation will play in the deliberations of the European Council or the International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas — particularly if French fishermen decide to blockade ports and hold their government to ransom.

OPPDATERING 25. august: EU-kommisjonen vil anbefale et fangstforbud for makrellstørje, ifølge Financial Times. Men flere land, som Spania og Italia, er imot et forbud.

Det tsjekkiske EU-formannskapet er over. Det var morsomt for oss journalister, men et mareritt for politikerne. Nå kommer nøkterne svensker.

Tsjekkia over. EU under. Foto: Vlastula, CC-lisens: by-nc-sa

Badesex, kunstsjokk og politisk blokade har dominert medienes dekning av det tsjekkiske EU-formannskapet det siste halvåret. For oss skandaleorienterte journalister har den tsjekkiske ledelsen av EUs ministerråd (der de nasjonale regjeringene er representert) vært en spennende tid.

Det begynte med den tsjekkiske kunstneren David Cerny som provoserte de andre medlemslandene med en installasjon i bygningen til EUs Ministeråd. Kunstneren fremstilte blant annet Bulgaria som en arabisk stådass. Tyskland var et nett motorveier i en form som kunne minne om nazistenes hakekors. Svenskene var en kjedelig IKEA-pakke. De fleste forsto ironien, men bulgarerne klagde og fikk sin del av installasjonen dekket til.

Så ble statsministeren Mirek Topolanek kastet midt i formannskapet etter en strid i eget parlament. Det er valg i Tsjekkia til høsten og den sosialdemokratiske opposisjonen så ikke ut til å like at Topolanek hadde suksess som EU-leder. I tsjekkisk politikk veksler misunnelse lett med lysten på en heltemodig provokasjon.

Topolanek rakk også å fornærme den amerikanske presidenten Barack Obama ved å omtale hans økonomiske politikk som “veien til helvete” rett før Obama kom til toppmøtet i Praha. Etter sin avgang ble han avbildet i europeiske aviser i intime situasjoner med lettkledde damer på hytta til den italienske statsministeren Silvio Berlusconi. Selv hevdet han bildene var manipulert.

Presidenten Vaclav Klaus har under hele formannskapet strittet imot EU-elitens planer om å få på plass den såkalte Lisboa-traktaten. Den åpner blant annet for flertallsbeslutninger i EUs Ministerråd og fjerner den nasjonale vetoretten. Klaus har alliert seg med britiske og irske integrasjonsskeptikere som håper at en konservativ seier i det neste britiske parlamentsvalget skal velte hele Lisboa-traktaten. Men selv om de ikke klarer alt dette har de fått gjennomslag for at alle land fortsatt skal ha en egen kommisær i EUs regjering – EU-kommisjonen. Og de har fått mange til å tenke nok en gang – over hvor mye integrasjon EU egentlig trenger.

Hvor ille eller gode var egentlig tsjekkerne? Debatten raser. Tilhengerne av Lisboa-trakaten ser tsjekkernes rebelske formannskap som et bevis på at små land ikke lenger makter den store byrden det er å ha et slikt verv.

Men samtidig hilses like “lille Sverige” velkommen som et land som kan dra avtalen i land. Når svenskenes statsminister Fredrik Reinfeldt og utenriksminister Carl Bildt overtar den 1.juli er det to pragmatiske EU-tilhengere som overtar.

Men uten de rebelske tsjekkernes intellektuelle og politiske provokasjoner hadde de ikke vært mer enn vanlige svenske tråkmonser. EU trenger debatt og fremdrift – ikke enighet og stillstand.

Soltermisk anlegg (foto: Solar Millennium AG)

Morgendagens europeiske strømforsyning kan komme fra Afrika. 20 europeiske storkonsern vil bruke over 3500 milliarder kroner (400 milliarder euro) på å produsere solstrøm i Sahara-ørkenen. Den fornybare energien som kommer fra soltermiske anlegg skal dekke 15 prosent av Europas strømforbruk.

Det er tyske storkonsern som Siemens, RWE, Deutsche Bank og Munich Re som nå har kunngjort sin deltagelse i det såkalte Desertec-prosjektet. Flere andre selskap vil offentliggjøre sin deltagelse innen 13. juli da selskapet skal ha sitt offisielle grunnleggelsesmøte i München.

— Vi vil starte et initiativ for å få konkrete byggeplaner på bordet innen to-tre år, sier Munich Re-sjefen, Torsten Jeworrek til avisen Süddeutsche Zeitung.

Prinser og professorer
Milliardprosjektet ble startet som en drøm i 2006, men har de siste årene fått stadig mer oppslutning fra sentrale politikere og ledende forskere i EU. Planen er å lage et nettverk av solstrømanlegg fra Mauretania i vest til Jordan i øst. Prosjektet støttes også av 20 Nobelpris-vinnere og den økologiske tenketanken Roma-klubben der den norske BI-professoren Jørgen Randers har vært medlem.

Språklig søppel. I Berlin bruker byens renovasjonsvesen et latinsk ordspill på søppelbøttene for å nå byens flerkulturelle befolkning. (foto: Dag Yngland)

Valg er vanskelige nok når du ikke forstår politikernes budskap. Men umulige når du ikke en gang forstår deres språk. Derfor er denne ukens Europa-valg en nasjonal affære. 375 millioner velgere i de 27 EU-landene skal velge 736 representanter til det nye Europa-parlamentet. Men valgkampene handler om hjemlige forhold.

For EU har 23 offisielle språk. Europas største morsmål — russisk — er ikke en gang med på listen. Det mest forståtte språk i EU er engelsk. Men i antall morsmålstalende ligger engelsk etter både tysk og fransk (12 prosent og 11 prosent av EUs 500 millioner innbyggere), ifølge Eurostat. Men to tredeler av alle EU-papirer offentliggjøres først på engelsk. Det irriterer både franskmenn og tyskere. Og spanjoler og italienere. Men engelsk har tyngde i antall land som har det som annetspråk — fra Nederland og Skandinavia til Baltikum og Tsjekkia.
(more…)

En elendig irsk økonomi, et svakt britisk pund, lavere moms og fallende priser i Nord-Irland får skarer av irer fra republikken til å ta turen nordover på harryhandel (et uttrykk myntet av den kjente EU-tilhengeren — eller var det motstanderen? — Lars Sponheim).

Franske presidenter er besatt av drømmen om å skape seg en historisk arv. Nicolas Sarkozy intet unntak — Sarko-Paris skal framstå som en futuristisk-økologisk metropol, skinnende av “sannhet, skjønnhet og storhet”.

Grenseoverskridende europeisk politisamarbeid skal stoppe grenseoverskridende organisert kriminalitet. Det skal være over 1.000 forbryterligaer i Europa.

Det svenske Piratpartiet ligger an til å vinne en plass i EU-parlamentet, skal en tro den siste meningsmålingen. Men alt vil avhenge av partiets evne til å mobilisere i sluttfasen, mener statsviter.

Danmark vil gjøre om gylle til energi og penger.

Spiegel jakter iherdig på likheter og forskjeller mellom de harde 30-åra og vår egen økonomiske krise.

170.000 jøder, over 34.000 av dem nederlandske, ble drept i utryddelsesleiren Sobibor. Nå skal Nederland, Polen, Slovakia og Israel samarbeide om å gjøre leiren helt øst i Polen bedre kjent.