Europabloggen.no

Et år etter at Gunnar Wetterberg lanserte sin ide om en nordisk føderasjon, kommer nå langversjonen i form av en bok gitt ut av Nordisk Ministerråd (uvanlig offensivt av denne institusjonen!). Wetterbergs undertittel er “Den realistiske utopien” — nice try, men realistisk virker den i hvert fall ikke. Derimot utopisk, og hvorfor ikke? Det lanseres sikkert for få utopiske ideer i dag. Nytenkning, ja takk.

Jeg har ikke lest boken, bare Wetterbergs introartikkel. Ut fra den strever jeg med å se hvilke langsiktige utfordringer den nordiske føderasjonen skal takle. Hva er det vi kan få til med en ny statsdannelse som vi ikke klarer innenfor dagens institusjonelle omgivelser (nasjonalstatene + EU/EØS, Nato og litt annet rusk & rask)? Og hvorfor, hvis dette er en god ide, har ikke det nordiske samarbeidet kommet lenger enn det har?

Forskningspolitikk, dessuten energi- og miljøpolitikk, er åpenbart viktige områder hvor Norden kunne samordne seg bedre. Men hadde det ikke gått an å få til det uten en forbundsstat? Sikkerhetspolitikk er et spennende felt, men historisk en skikkelig non-starter i nordisk sammenheng. Don’t mention the Nato!

Wetterberg mener at staten Norden kunne blitt en sterk regional blokk i EU. Det virker korrekt, men da ville jeg gjerne først høre mer om erfaringene Danmark, Sverige og Finland har gjort siden 1995. Hvis de tre ikke klarer å koordinere seg i de fleste saker, hvorfor ikke? Reelt sprikende nasjonale interesser? Jeg får en følelse av at Wetterbergs ide lettere ville kunne realiseres innenfor EU, som et resultat av en reell konvergens av nasjonale interesser over (laaang) tid. Inntil videre tror jeg faktisk at en nordisk statsdannelse ville vært enda mindre salgbar i Norge enn “Brussel” er.

Får hun snart kjøpe ny film? (foto: chaps1, CC-lisens: by)

Tidligere arbeidere på Polaroid-fabrikken i Enschede i Nederland vil igjen produsere polaroidfilm. Entusiasten Florian Kaps står bak redningsaksjonen for denne måten å ta bilder på, hvert fotografi er unikt og man kan ikke lage et til. I dagens digitale photoshopverden er dette ekte kunst.

Vindkraft er farlig for fuglelivet, i Norge flyr flere havørner på vindmøller og dør hvert år. I Sverige har myndighetene gitt tillatelse til 40 vindkraftparker på land uten i det hele tatt å utrede følgene for fuglebestanden.

Barn kan være mer utsatt for svevestøv fra trafikken enn hittil antatt. Ny stor studie viser at lungekapasiteten til barn i London er 5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

EU donerer 4 millioner euro til vedlikehold av Auschwitz. Seks tiår etter andre verdenskrig er den tidligere konsentrasjonsleieren i ferd med å forfalle.

Innbyggere i Norden vil snart ikke forstå hverandre. De finskspråklige gymnaselevenes kunnskap i svensk er nå så svake at nivåkravene på studentenes eksamen må senkes.

Ny rapport viser at det tidligere Øst-Tyskland ikke er like hardt rammet av finanskrisen som det mye rikere Vest-Tyskland. Grunnen er strukturell, med flere mindre selskaper som er mer fleksible og mindre avhengig av eksport.

Det er sjelden vare med et så grundig oppgjør med egen politikk som den EU-kommisjonen varter opp med i utredningen (en såkalt grønnbok) om reform av den felles fiskeripolitikken. Situasjonen for fiskerisektoren i EU i dag preges av overfiske, overkapasitet, massiv offentlig støtte, svak økonomi og stadig mindre fangst, slår utredningen fast. Her nytter det ikke å flikke på dagens politikk:

en gennemgribende og grundlæggende reform af den fælles fiskeripolitik og en genmobilisering af fiskerierhvervet kan skabe den dramatiske ændring, der skal til for at vende den nuværende situation. En sådan reform skal ikke bestå af trinvise lappeløsninger, men markere et ægte kursskifte, hvor man finder ud af, hvad de egentlige grunde er til, at Europas fiskeri i de seneste årtier har været fanget i en ond cirkel.

Grønnboken er startskuddet for prosessen som skal lede fram til denne grunnleggende reformen. Kommisjonen inviterer alle interesserte til å sende inn sine ideer og synspunkter på hvilke reformtiltak som trengs — innen utgangen av 2009. Høringsuttalelsene publiseres på fiskerireformens nettsider, der de første allerede er kommet inn. Grønnboken, som med 28 sider er velsignet kort til offentlig utredning å være, inneholder en hel del konkrete spørsmål. Som for eksempel hvilke tiltak som er de beste for å løse det store problemet med overkapasitet (last ned utredningen som pdf på dansk).

Norge og Island har utvilsomt lyktes svært mye bedre enn EU på fiskeriområdet. Det er da også åpent for høringsuttalelser fra ikke-medlemmer. Hvordan kan Norge og norske aktører best delta i og påvirke denne prosessen? Jeg har tenkt å sende dette spørsmålet videre til norske organisasjoner og andre som kan være interessert, og publisere svarene her etter hvert.

OPPDATERING: Spørsmål er sendt Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Norges Kystfiskarlag, Aker Seafoods, Havforskningsinstituttet, Norges Råfisklag.

OPPDATERING II: Fiskeriministrene i EU møttes mandag og diskuterte konkrete tiltak. Danmark fikk støtte for flere av sine ideer for å få gjort noe med det store problemet med at “uønsket” fisk blir kastet på havet. EU-fiskerne kaster ut igjen hele 50 prosent av det de fanger. Blant danskenes forslag er å montere overvåkningskameraer på fiskebåtene.

OPPDATERING III: Nordisk Ministerråd skal samle inn nordiske erfaringer for EU. Det planlegges også en EU-Norden-konferanse om fiskeri i høst.

Se også: Et tankeeksperiment om Norge, EU og fiskeripolitikken.

Styreformannen i to av Europas største selskaper sier til Financial Times at verden bør lære av de nordiske lands håndtering av bankkrisen på 90-tallet når dagens finanskrise skal håndteres, og dessuten legge om kursen i retning den nordiske modellen.

Fogh Rasmussen blir høyst sannsynlig ny generalsekretær i Nato. Hestehandel om Afghanistan-tropper skal hindre tyrkisk veto.

Angela Merkel dikterer EUs krisehåndtering. Avslutningsdokumentet gir inntrykk av å være en tysk ønskeliste, ifølge Spiegel.

For første gang på ti år unnlater et russisk statseid selskap å betale renter på lån. Er dette et enganstilfelle eller starten på krasjlandingen for russisk økonomi? Investorene skjelver uansett i buksene.

Engelsk overtar som undervisningsspråk på nederlandske universiteter når utdannelse i økende grad blir et eksportprodukt. Er dette ødeleggende for kvaliteten på høyere utdannelse?

Den økonomiske krisen gir digital datingboom. Single mennesker kutter ned på dyre utestedbesøk og øker bruken av datingportaler.

EUobserver forteller i dag om en rapport skrevet for Nordisk ministerråd av Christian Ketels ved Harvard og Handelshögskolan i Stockholm, der behovet for at hele Norden går inn i eurosonen drøftes. Her er noen utdrag EUobserver har gjort:

The experience of the Nordic countries in the current crisis …leads to a need to review whether the other Nordic countries would be better off to follow the Finnish example and join the euro-zone…. The Nordic countries will have to discuss whether the changes in the global economy suggest more fundamental changes in their economic policy architecture… The balance of costs and benefits from operating an independent currency and staying outside the European Union might have shifted.

Dessverre er bare en smakebit tilgjengelig på Nordisk ministerråds nettsted.

Rapporten presenteres samtidig som de nordiske statsministrene møtes til et globaliseringsforum på Island.