Hvilke problemer er den nordiske forbundsstaten svaret på?
Av Olav Anders Øvrebø - 1.11.2010 22:38Et år etter at Gunnar Wetterberg lanserte sin ide om en nordisk føderasjon, kommer nå langversjonen i form av en bok gitt ut av Nordisk Ministerråd (uvanlig offensivt av denne institusjonen!). Wetterbergs undertittel er “Den realistiske utopien” — nice try, men realistisk virker den i hvert fall ikke. Derimot utopisk, og hvorfor ikke? Det lanseres sikkert for få utopiske ideer i dag. Nytenkning, ja takk.
Jeg har ikke lest boken, bare Wetterbergs introartikkel. Ut fra den strever jeg med å se hvilke langsiktige utfordringer den nordiske føderasjonen skal takle. Hva er det vi kan få til med en ny statsdannelse som vi ikke klarer innenfor dagens institusjonelle omgivelser (nasjonalstatene + EU/EØS, Nato og litt annet rusk & rask)? Og hvorfor, hvis dette er en god ide, har ikke det nordiske samarbeidet kommet lenger enn det har?
Forskningspolitikk, dessuten energi- og miljøpolitikk, er åpenbart viktige områder hvor Norden kunne samordne seg bedre. Men hadde det ikke gått an å få til det uten en forbundsstat? Sikkerhetspolitikk er et spennende felt, men historisk en skikkelig non-starter i nordisk sammenheng. Don’t mention the Nato!
Wetterberg mener at staten Norden kunne blitt en sterk regional blokk i EU. Det virker korrekt, men da ville jeg gjerne først høre mer om erfaringene Danmark, Sverige og Finland har gjort siden 1995. Hvis de tre ikke klarer å koordinere seg i de fleste saker, hvorfor ikke? Reelt sprikende nasjonale interesser? Jeg får en følelse av at Wetterbergs ide lettere ville kunne realiseres innenfor EU, som et resultat av en reell konvergens av nasjonale interesser over (laaang) tid. Inntil videre tror jeg faktisk at en nordisk statsdannelse ville vært enda mindre salgbar i Norge enn “Brussel” er.