Europabloggen.no

Hva skjer når store ambisjoner om utnyttelse av handlingsrom og aktiv påvirkning av EUs politiske prosesser settes på prøve i en særdeles viktig sak? I dette tilfellet – ingenting.

I januar vil EU-kommisjonen presentere sine anbefalinger om EUs energi- og klimapolitikken mot 2030. Anbefalingene er blant annet basert på synspunkter og innspill stater, organisasjoner og andre aktører leverte i en åpen høringsrunde kommisjonen avholdt på forsommeren. Høringsdokumentet var en grønnbok som ble lagt fram i mars, og fristen var 2. juli.

Den rødgrønne regjeringen vurderte å delta i EU-høringen, og arrangerte selv en høringsrunde blant norske aktører. Men noen høringsuttalelse ble aldri sendt til Brussel. Dermed benyttet ikke regjeringen denne muligheten til å presentere Norges holdning på politikkområder det er stor enighet om at er av helt sentral betydning for landet. Passiviteten er stikk i strid med hva regjeringen og Stortinget har slått fast skal være norsk handlemåte overfor EU.

14 av EUs medlemsland leverte høringsuttalelse om grønnboken, blant dem tunge medlemmer som Frankrike, Storbritannia, Polen og Spania. Et stort antall organisasjoner og virksomheter deltok også i høringen. Bellona leverte en omfattende høringsuttalelse.

Statsminister Erna Solberg er kritisk til at hennes forgjengere ikke brukte anledningen til å fremme norske synspunkter:

– Det synes jeg var veldig dumt, og jeg har flere ganger tatt opp at jeg synes regjeringen har vært for langt tilbake i EU-arbeidet sitt, sa Solberg da jeg spurte henne om dette under Zero-konferansen 5. november.

“Prosessen må gå raskt”
Mandag 4. november var grønnboken, den videre politiske prosessen i EU og Norges rolle hovedtema under et møte i Stortingets europautvalg. Europa-statsråd Vidar Helgesen poengterte at EU-kommisjonens oppfølging av grønnboken kommer om kort tid. “Det betyr at prosessen med å utforme norske posisjoner for innspill og påvirkning, må gå relativt raskt,” sa Helgesen ifølge Stortingets ordrette referat.

(more…)

Det er ikke bare i VM at det norske flagget blafrer i vinden. Sist uke kunne man også konstatere et enslig norsk flagg blant 27 EU-flagg utenfor Berlaymont-bygningen i Brussel hvor Europakommisjonen holder hus.

Flagget ble heist i anledning av statsminister Jens Stoltenbergs besøk, hvor han traff kommisjonspresidenten Barroso og den økonomiansvarlige, Olli Rehn. Tallene Rehn la fram, viser at hele eurosonen er inne i en resesjon med nedgang i BNP. Samtidig fortsetter ledigheten å øke fra dagens nivå på 26 millioner personer.

Flaggstengene har sin egen historie. I 1994 holdt Kommisjonen midlertidig til i en annen bygning mens Berlaymont-bygningen ble renset for asbest. EU skulle utvides med fire nye land til 16. Derfor ble det satt opp 16 flaggstenger utenfor bygget, ett for hver av de 12 gamle landene og ett for de fire nye, Østerrike, Finland, Sverige og Norge. Men da Norge sa nei, ble det en flaggstang for mye. Løsningen ble at der skulle EU-flagget henge, men ved statsbesøk fra ikke-EU-land benyttes den til dette landets flagg. Og slik ble det også i fortsettelsen, med den forskjell at de 27 medlemslandenes flagg erstattes med EU-flagg.

Europautredningen om Norges forhold til EU har fått sitt motsvar fra EU-kommisjonen. Arbeidsdokumentet (pdf) som ble lagt fram før jul er på skarve 19 sider, bare hyggelige 2 prosent av Europautredningens murstein. Det inneholder noen skarpe formuleringer, som TV 2 også trakk fram i sin reportasje* på onsdag. Her er et utvalg:

• Ønsker om tilpasninger fra EØS-landene: “The request for adaptations by the EEA EFTA states (…) constitutes a significant source of delay in the incorporation process.” Videre: “the request of substantial modification/adaptation (…) has become increasingly difficult to address (and some would say unacceptable), in view of the finely balanced compromise reached during the EU decision-making process.”
• Tidsdifferanse ved innføring av reglene for det indre marked: “Instead of tending towards simultaneous application as stipulated in the EEA Agreement, the application of the acquis differs by almost one year between the EU and the EFTA side.”
• Forsinkelser risikerer å undergrave det indre marked: “This situation (…) more fundamentally risks undermining the legal certainty and homogeneity of the single market. This problem is of great concern for the EU side and should be solved as a matter of urgency.”
• Et skippertak er gjort for å redusere antallet utestående rettsakter, men: “the objective of reducing the backlog to a reasonable level is far from being achieved. Moreover, limited if any progress has been made regarding the more contentious acts.”
• På tide med straffereaksjon?: Norge har signalisert at postdirektivet ikke vil bli innført her. Prosedyren under artikkel 102 ved konflikt om rettsakter som et EØS-land har ikke vært brukt før. Kommisjonen anbefaler ikke at den blir det, men stiller spørsmålet: “Should the EU launch the procedure foreseen under Article 102 and/or Article 103 of the EEA Agreement in some specific unresolved cases?”

Det er absolutt grunn til å tro at Kommisjonens irritasjon er ekte. Men samtidig er neppe EØS-avtalen truet. I det samme arbeidsdokumentet slås det også fast at:

(more…)

I dag er det 40 år siden et flertall av nordmenn sa nei til medlemskap i EF. Bildet av NÅs redaktør Kjell Lynau i valgkampmodus er hentet fra billedbladets arkiv og publisert av Riksarkivet. Jeg kan ikke huske at noen redaktør sto på stand i 1994. Det skjedde nok en utvikling i journalistenes forståelse av egen rolle i de 22 årene. Det kan forresten se ut som redaktøren har problemer med å nå fram med budskapet sitt til gjengen i parken bak!

Hva vet nordmenn flest om EU og EØS? Neppe så mye som vi burde. Europautredningen ser “behov for et stort og seriøst kunnskapsløft i norsk skole om hva slags forhold Norge har til EU og hvordan man er tilknyttet og ikke tilknyttet de europeiske integrasjonsprosessene.” Samfunnsfagbøkene for videregående skole omtaler knapt EU og Norges forhold til unionen, skriver Nationen.

Erik Dales mobilapp “Made in Europe” (for Android og iPhone/iPad) er ikke laget for å avhjelpe skolens kunnskapsunderskudd om EU og Norge. Likevel er det interessant med tanke på undervisningsformål å se hvor mye informasjon som kan stappes inn i en app. For dem som vil informere seg om Europa finnes det definitivt dårligere steder å begynne. Her er basisinformasjon om institusjonene, nyheter fra utvalgte medier, audio, video og fotos fra EU-systemet, med mer.

Appen er nok heller rettet mot dem med spesiell interesse for Europa-spørsmål (som meg og leserne av denne bloggen). Og den har forbedringspotensial, for eksempel skulle jeg ønske at kalenderen hadde flere detaljer. Og hva med live video fra pressekonferanser? Men det er som det skal være: Tidlig lansering fulgt av oppgraderinger er riktig rekkefølge for digitale gründere.

Konseptet bak appen er å sammenstille informasjon fra mange kilder og gjøre et gjennomtenkt utvalg. Dette er en viktig oppgave i seg selv. Dale er for øvrig også i gang med en app for det norske politiske systemet, skåret over samme lest. Men hva med en som tar for seg nettopp forholdet Norge-EU spesifikt?

Da euro-krisen startet i Hellas for to år siden sa min tyrkiske grønnsakshandler her i Berlin på fleip at han ikke ville ha min greske euromynt. Han var ingen venn av sin nære nabo.

Hva!, sa jeg.

Haha, det var bare en spøk…sa han da

Men nå er det alvor.

For europeiske medier gir om dagen råd om hvordan du bør forholde deg om ferien går til Hellas i sommer. For er det trygt er det å ha greske euro-sedler om Hellas skulle kollapse og gå ut av euroen? Hva med dine kortbetalinger? Blir de booket i gammel euro eller ny gresk valuta?

Hva skjer egentlig hvis Hellas eller andre euroland forlater valutasamarbeidet og innfører sine gamle valuater fra forrige århundre som drakmer, pesetas eller escudos. Sjansen er der – først og fremst for Hellas – om landet ikke snart får en regjering som kan stabilisere situasjonen. Selv hjelpere som EU og pengefondet IMF ber grekerne nå om å skjerpe seg og få orden i eget hus. Betale skatt blant annet.

Pengene flytter ut

Landet opplever et rush på sine banker fra fortvilte kunder og etter valget i mai tok greske småsparere ut over fem milliarder euro av bankkontoene sine. Ifølge den greske sentralbanken har folk tatt ut over 500 milliarder kroner siden krisen startet i 2010.  Det er nesten halvparten av innskuddene og greske banker får nå krisehjelp fra den europeiske sentralbanken ESB. Men sedler er heller ikke sikkert – i alle fall ikke de greske. Mange grekere flytter pengene til utlandet.

Reiseoperatørene oppfordrer folk på ferie i Hellas til å ta med nok cash og heller unngå kredittkort om det skulle bli ny krise etter valget den 17.juni. Men det er heller ikke lurt å ta med for mange greske euro hjem. Det er nemlig mulig å skjelne de forskjellige lands euro-sedler fra hverandre. En seddel med merket Y er fra den greske sentralbanken og i faresonen ved en kollaps. En seddel merket X er fra Tyskland og regnet som sikker selv om deler av euro-sonen skulle rakne. Årsaken til den nye euro-frykten er planer for hvordan en styrt avvikling av den greske euroen kan foregå.

(more…)

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble mottar om få dager Karlsprisen, en høythengende utmerkelse for bidrag til et forent Europa (blant tidligere vinnere er Jean Monnet, Winston Churchill, Vaclav Havel og Gro Harlem Brundtland). Blant dagens aktive tyske politikere er han den tydeligste talsmannen for europeisk integrasjon.

Schäuble er også en nøkkelfigur i kampen for å redde det samme europaprosjektet fra kollaps. Snart tar han trolig over som formann for eurolandene. Og den politiske veteranen er fortsatt overbevist og optimist på unionens vegne, det gir han klart uttrykk for i et intervju med Welt am Sonntag i dag:

“Jeg er overbevist om at det er galt å alltid bare spørre: Hva er i Tysklands interesse? Dette spørsmålet må stilles i en europeisk kontekst: Hva er det beste for Europa? Og det er som regel da også det beste for Tyskland.”

Så får han spørsmål om hvordan han tror EU ser ut om ti år.

“Jeg er ganske optimistisk. Jeg kan forestille meg at alle EU-medlemmer kommer til å ha euroen om ti år. Og EU vil være større enn i dag. Kanskje er også land som Norge og Sveits med. Det kan naturligvis bare landene selv bestemme – men den europeiske døren står åpen for dem. Min visjon er et handlekraftig Europa, som yter et større bidrag til global stabilitet.”

Norge EU-medlem i 2022 — med euroen som valuta? Sannsynlig virker det ikke, men merkeligere ting har skjedd. Hva tror våre lesere?

Statoil feirer storavtalen med russiske Rosneft. Jens Stoltenberg tilfører samarbeidet en politisk dimensjon ved å ta en telefonprat med Putin. Norge borer seg dypere ned i et fossilt interessefellesskap med Russland.

De forretningsmessige manøvrene Statoil gjør for å utvikle sin business har noen politiske dimensjoner det er verd å dvele ved. Det kan ha langtrekkende utenrikspolitiske implikasjoner for Norge når Statoil forsterker sin tilstedeværelse i Russland gjennom partnerskapet med oljeselskapet Rosneft på toppen av Shtokman-alliansen med Gazprom.

Norge har en posisjon i det klima- og energipolitiske landskapet i Europa som våre samfunnsvitenskapelige forskningsinstitusjoner burde bruke mer ressurser på å analysere. EUs klima- og energipolitikk skaper nye rammer, både politisk og økonomisk.

På den ene siden er Norge en arktisk petroleumsnasjon som har felles interesser med Russland – som leverandør av fossil energi til EU. Som gasseksportører har Norge og Russland sterke fellesinteresser i at EU ikke designer sin energipolitikk på en måte som undergraver gassens verdi. Både Moskva og Oslo fyller kassen på grunn av oljeindekserte gasskontrakter europeiske forbrukere betaler dyrt for.

På den andre siden er Norge et vesteuropeisk land. Vi hører hjemme i Europa – politisk, kulturelt og økonomisk. Norge har sterk interesse i at det går bra med våre naboer i Norden og rundt Nordsjøen. Tyskland, Storbritannia og Danmark er de landene på kloden som har kommet lengst i å utvikle vidtrekkende avkarboniseringsstrategier. Kjernen i energipolitikken i disse landene handler om å redusere klimautslipp og importavhengighet – og å fremme grønn vekst.
(more…)

Stortingsbehandlingen av de nye EØS-midlene for perioden 2009-2014 førte ikke med seg debatt. Det hele varte kun i fem minutter og bar preg av å være en formalitet. I perioden 2009-2014 skal Norge bidra med 14 milliarder kroner til fattigere EU-land. Dette tilsvarer 2,8 milliarder kroner i året. Riktignok er Island og Liechtenstein med på giversiden, men Norge står for 97 prosent av EØS-midlene. Overføringene har en historie som strekker seg tilbake til signeringen av EØS-avtalen for nesten 20 år siden. Til tross for at dagens sum er 20 ganger større enn det man så for seg i 1994, har midlene ikke skapt noen kontroverser. EØS-midlene er ikke synlige i media eller politikken, men det har vært et fast inventar i Norges forhold til EU siden 1994.

Det er på tide å akseptere denne realiteten og gjøre midlene til en formell del av Norges samarbeid med EU.

Hvor mye penger representerer egentlig EØS-midlene?
Vurderingen av EØS-midlenes størrelse kan gjøres på mange måter. Utgiftene til EØS-midlene utgjør rundt 0,13 prosent av norsk BNP. Det høres kanskje ut som lite penger. For å sette tallene i perspektiv: I dag er Polen det landet i verden som mottar mest bilaterale bistandspenger fra Norge — nesten 1 milliard kroner i året. Dette er nesten like mye som Norges nordområdesatsing. Støtten gjennom EØS-midlene er like stor som hele den bilaterale støtten til Afrika. Det er altså snakk om store summer.

Samtidig er det slik at nordmenn per hode betaler litt over en 500-lapp i året til utjevning i EU. Dette er mer enn en finne betaler, men kun halvparten av hva svenskene betaler per hode. Sånn sett er prisen lav. Arbeidstakere fra EU i Norge forventes å bidra med verdiskapning på 40-50 milliarder kroner i året. Sånn sett er prisen veldig lav. Slike øvelser kan man gjøre i det uendelige, men til syvende og sist baseres vurderingene på subjektivt skjønn. Jeg mener at det ikke ville være urimelig om Norge la seg på det svenske nivået.
(more…)

Europautredningen “Utenfor og innenfor” er publisert. Utvalget ble ledet av Fredrik Sejersted. Nå er det bare å kose seg med de 911 sidene…

Tvitringen skjer under #EUdebatt og #europautredningen.