Europabloggen.no

Norge har valgt. Leve oljen! Venstresiden vant, fordi den kan “bestikke” norske velgere med velferd. Sånn oppsummeres kommentarene til det norske valget i tysk presse av nyhetsmagasinet Der Spiegel (på engelsk). Fortsatt er det vanskelig for kommentatorene å forstå at noen kan spare på rikdommen.

Oljen gjør Norge rød-grønt, mener tysk presse. Foto: Nasa/Creative Commons

Hvorfor utenrikspolitikk og EU-debatt var fraværende i valgkampen forklarte Jens Stoltenberg:

“I don’t seek new defeats,” he told reporters on Tuesday. “I’m concerned with winning.”

Da holder han seg unna Europa-spørsmålet.

Den norske EU-debatten er til tider litt skremmende. Tirsdag kveld møttes lederne for Høyre og Senterpartiet, de to fløypartiene i medlemskapsspørsmålet. Høyre-folk er nesten like massivt for som Sp-ere er mot. Vi som ikke kunne være til stede under debatten mellom Solberg og Navarsete, kunne godt tenkt oss å se den selv på video etterpå. Dette viser seg vanskelig. Nei til EU tvitret i dag en lenke til et Se opptak av Navarsetes innledning, publisert av Senterpartiet. Når Liv Signe er ferdig, er åpenbart EU-debatten over for Sp. Ingen grunn til å høre på motpartens argumenter. Nåvel, jeg lette likevel etter mer video fra debatten, og fant bare en ikke-fungerende video på Høyres nettsider med Solbergs kommentar.

Hver side foretrekker altså å høre sin egen stemme, og bare den, i EU-saken. Dette er et symptom på noe mer, for man finner det samme i den beskjedne EU-bloggosfæren. Lenker mellom nei- og ja-blogger er nærmest ikke-eksisterende (bruk vår oversikt og sjekk selv). EU- og Europa-interesserte blogger der nei eller ja ikke er hovedtema for de fleste innlegg, er mangelvare.

Høyre er Høyre og Senterpartiet er Senterpartiet, og aldri skal de to møtes i EU-saken. Men det må gå an å etablere en felles offentlighet for EU- og Europa-spørsmål. Vi gir oss ikke så lett. I mellomtiden, for den matematiske balansens skyld, en video fra hvert ekkokammer.

Islands beslutning om å søke EU-medlemskap ble hilst velkommen i EU-hovedstaden Brussel. Men allerede murres det over nykommeren i andre deler av unionen. Island kan da ikke bare komme her og komme her…?

I Bayern er man skeptisk til nykomlinger. Foto: Copy cat

I den konservative tyske delstaten Bayern er skepsisen størst.

— EU kan ikke redde Island ut av landets økonomiske krise, mener Markus Ferber, som leder det bayerske kristeligsosiale partiet CSU. Han får støtte av flere andre konservative i den rike delstaten som partiet CSU har styrt i 50 år. Bayern har et folketall på over 12 millioner innbyggere. Delstaten er en av Tysklands mest innflytelsesrike delstater og ville vært EUs niende største land (etter Nederland og foran Hellas) om det hadde fortsatt å være eget kongedømme.

Også i Nederland vekker den islandske søknaden andre følelser enn et hjertelig velkommen. Den nederlandske utenriksministeren, Maxime Verhagen, har gjort det klart at islandske banker må kompensere de mange småsparere som har tapt penger i islandske spekulasjonsbanker. Over 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte milliarder da de islandske bankene gikk ned i dragsuget under finanskrisen. I dag er det den islandske staten som eier bankene. Islands regjering har foreslått å betale tilbake nærmere fire milliarder euro til de to landene, men avtalen er ennå ikke vedtatt i Alltinget.

I Norge har Islands søknad satt ny fart i EU-debatten. Nok en gang er det ikke en debatt om EU, men en debatt der politiske motstandere forsøker å skade hverandre ved å sette fyr på EU-debatten i andre partier før høstens valg.

Høyre er for tiden ivrigst – og mobbeofferet er denne gang Fremskrittspartiet. Siden alle partier med unntak av Høyre (Ja!) og Senterpartiet (Nei!) er mer eller mindre splittet i synet på EU, blir vel norsk EU-debatt fortsatt en nasjonal debatt om hverandre i stedet for hva Norge kunne gjøre i EU.

Norges innflytelse på EU gjennom det Europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS blir neppe større om islendingene forsvinner. Skatteparadiset og fyrstedømmet Liechtenstein er allerede mindre enn middels interessert i å være EØS-partner. En trøst da at republikken San Marino med sine 30 000 innbyggere nå melder sin interesse. De slår vi da i hvert fall i fotball.

Det kan bli fine reiser i EØS-komiteen fremover. Men neppe noe nytt i norsk EU-debatt.

Per Kristian Nielsen (Foto: Krf)

— Det har ikke vært sett på som veldig aktuelt med en medlemskapdebatt akkurat nå, det er også tydelig i de andre partiene. Av den grunn har det heller ikke vært veldig fokus på å skolere organisasjonen i EU-spørsmålet.

Utsagnet kommer fra Kristelig Folkepartis internasjonale sekretær, Per Kristian Nielsen.

KrF er siste parti ut i en serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Vi har tidligere  skrevet om Venstre, Frp, Senterpartiet, SV, Ap og Høyre. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Olav Anders og jeg har skrevet for Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.

Nielsen mener at ungdomspartiet KrfU har vært mer opptatt av EU-spørsmålet enn moderpartiet, men heller ikke der står det så bra til. Man må helt tilbake til 2000-2001 sist gang EU var et stor stridstema blant ungdomspolitikerne i KrF.

Nielsen sier manglende ressurser er en av årsakene til det begrensede EU-fokuset.
— Før valget i 2005 hadde vi mer ressurser og kunne følge bedre med enn vi har muligheten til nå. De siste årene har Høyre vært mer aktive enn oss fordi de har mer ressurser.

Siste EU-publikasjon fra KrF kom ut i 2004, det var et debatthefte (om Norge og EU og EØS, red. John Inge Løvdal). Det ble også nedsatte et eget Europautvalg i 2003 som hadde som oppgave å skrive Europa-kapitlet til KrFs stortingsprogram for 2005-09. Siden den gang har ikke KrF utgitt noe EU-materiell. Hensikten med debattheftet var å oppfordre til en informert EU-debatt i partiet og i diverse studiesirkler. Nielsen sier at KrF har et nokså tydelig nei-flertall i partiet, men partiet har også flere profilerte ja-politikere.

KrF er observatør i EPP (European People’s Party – de konservative) i Europaparlamentet, som gjør at KrF kan delta i møter, men det har variert hvor ofte partiet har benyttet seg av den muligheten.

-De siste årene har det passet dårlig å være med på EPPs møter, av ulike årsaker, sier Nielsen.

Når vi spør han om beste metode for å holde seg oppdatert på EUs utvikling, får vi dette svaret:
— Dagfinn Høybråten sitter i Stortingets utenrikskomité, han holder oss oppdatert om utredninger fra regjeringen og annen informasjon. Vår forbindelse til EPP er også nyttig. Ellers leser vi om EU gjennom media, sier Nielsen.

Kathrine Raadim (foto: Ap)

Arbeiderpartiet har kontakter på mange nivåer i EU og de europeiske hovedstedene, blant annet gjennom Party of European Socialists (PES), den sosialdemokratiske partisammenslutningen. Likevel er ikke dette godt nok hvis man skal være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosessene, mener internasjonal rådgiver Kathrine Raadim.

— Vi kan skryte av at vi er i Brussel et par-tre ganger i halvåret med våre parlamentarikere, men det holder ikke i forhold til det løpende arbeidet, det er helt klart. Vi hadde nok klart å fange opp mer og hatt enda bedre informasjon hvis vi hadde hatt noen der permanent, sier hun, og legger til at partiet er begynt å diskutere nettopp det å være til stede i Brussel på fast basis.
(more…)

Christian Angell (foto: Høyre)

— For de andre partiene er det antagelig mer snakk om vilje til å oppdatere seg. Når man er imot eller ikke har noe standpunkt er det kanskje ikke så viktig å bruke tid på EU, siden spørsmålet ikke er aktuelt, sier han.

Høyre er femte parti ut i en serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Vi har tidligere skrevet om Venstre, Frp, Senterpartiet og SV. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Bente og jeg har skrevet til denne ukens Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.
(more…)

SV er et lite parti med begrensede ressurser, så hvor oppdatert partiet er på EUs utvikling, avhenger av enkeltpersoner, og primært Dag Seierstad (som blogger). Han er EU/EØS-rådgiver for SV.

Foto: Stig Weston, SV

– Det er klart det er personavhengig hvor godt man klarer å følge med. Det burde vært mange flere som fulgt med på EU, men det har vi ikke, blant annet på grunn av ressurser, sier Seierstad.

Sosialistisk Venstreparti er det fjerde partiet ut i en serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap og kompetanse om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Vi har tidligere skrevet om Venstre, Frp og Senterpartiet. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Olav Anders og jeg har skrevet til denne ukens Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i dagene som kommer i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.

SV setter sin lit til enkeltpersoner som Dag Seierstad, og informasjonsmateriale fra organisasjoner som Nei til EU og Fagforbundet for å følge med på EUs utvikling. Særlig under debatten om tjenestedirektivet ble informasjon fra Fagforbundet flittig brukt. Kontakt med nordiske søsterparti (Nordiske grønne venstre -GUE/NGL) i Europaparlamentet blir også benyttet.

Som Ågot Valle, SVs medlem av utenrikskomiteen i Stortinget sier: ”Det er ikke lett å holde seg oppdatert på EU, det er en virvel av informasjon”.  Hun bruker blant annet nettsiden EUObserver for å følge med.

Nei-mannen Dag Seierstad har fulgt EUs utvikling i flere tiår, og har utgitt en rekke publikasjoner om EU og EØS. Han anslår at han har utgitt 30-40 publikasjoner om EU siden 1994 i serien ”Vett” (Nei til EUs temahefter som kommer ut 3-5 ganger i året). Mellom 2000-2002 hadde han en ordning der han var i Brussel annenhver måned, en uke av gangen. Det var finansiert av skandinaviske søsterpartier.

– Men etter hvert som man lærer seg EU-systemet å kjenne, er det mindre behov for å være fysisk til stede, sier Seierstad. Han fremhever særlig det norske nettstedet Europalov.no som et ypperlig sted for å holde seg orientert om pågående EU-saker. Andre nettsteder han anbefaler er European Voice, EUObserver og Euractiv.

Det er altså ingen tvil om at Seierstad har et våkent øye på EU, men har partiet noen metode for å spre denne kunnskapen ut i partiorganisasjonen og resten av medlemsmassen?

-Jeg har hatt fast spalte  i Klassekampen og Nationen hvor jeg skriver om EU og EØS, det er en måte å spre det videre på. Jeg har også laget mange publikasjoner for Nei til EU, de har et nyhetsbrev som jevnlig blir sendt ut, sier Seierstad, og peker nok en gang på ressursproblemer. Manglende økonomi er også en årsak til at SV sjelden drar på partimøter med svenske, tyske og nederlandske søsterparti i Brussel.

I mai 2008 hadde SV en stor studietur til Brussel med 35 personer. Hensikten var å oppdatere de som ikke jobber med EU til daglig.

– Vi har også hatt en praktikant i Europaparlamentet de siste halve året, Ask Eirik Storsve, som har jobbet med å holde partiet oppdatert på saker som SV er spesielt opptatt av.

Disse publikasjonene har SV eller SV-folk utgitt siden 1994:

• Spesialnummer av ”Venstre om”, om EU og EØS, nr. 2 2004.  Fakta om EU og EØS og debattinnlegg.
• Kristin Halvorsen/Dag Seierstad: ”Underveis” (2004)
• Ottar Brox: ”Hvorfor nei?” (2004)

Senterpartiet hevder de er blant de mest EU-oppdaterte partiene, men innrømmer at de orienterer seg mot saker som står høyt på dagsorden.

Foto: Senterpartiet

– Alle norske partier skjerper seg på sakene når de er aktuelle, eksempelvis tjenestedirektivet. Vi har for eksempel fulgt tjenestedirektivet nærmere enn EU-grunnloven, sier Cathrine Amundsen, Senterpartiets rådgiver i utenrikssaker.

Senterpartiet er det tredje partiet ut i en serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap og kompetanse om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Vi har tidligere skrevet om Venstre og Frp. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Olav Anders og jeg har skrevet til denne ukens Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i dagene som kommer i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.

– Jeg vil påstå at vi som et lite parti gjør det vi kan for å holde oss oppdaterte på EU, med vår kapasitet og våre ressurser. Vi er nok blant de partiene som er mest på høyde, men vi kan alltids bli bedre, sier Amundsen

Siden 1994 har Sp hatt få publikasjoner utenom Åslaug Hagas bok, Norge og det nye EU (2005), Kampen om kartet: myter og fakta om EU-stiden av John Dale (2004), og enkelte utredninger knyttet til kontroversielle direktiver, slik som tjenestedirektivet. Senterpartiet ba om en utredning av tjenestedirektivet sammen med KrF, Nei til EU og Fagforbundet.

Årsaken er at Sp har få midler til å drive med egne utredninger eller publikasjoner, ifølge Amundsen.

Senterpartiet satser på EU-skolering gjennom Studieforbundet, som er en studiering som særlig blir benyttet av SpU. Den har ikke vært brukt så mye de siste året, men ble blant annet benyttet i diskusjonen rundt EUs grunnlov. Partiet samarbeider også tett med Nei til EU om EU-skolering, og skal blant annet delta på Nei til EUs sommerleir.

Kontakt med EU-parlamentarikere fra andre nordiske land er en annen kanal Sp benytter seg av.

Amundsen mener ressursproblemet er en viktig årsak til at partiet ikke klarer å henge så godt med i EU-utviklingen som de skulle ønske.

– En ting som hadde vært ønskelig er å hatt større ressurser til å ha bedre oversikt over EU-sakene. Da kunne vi ha fulgt dem mye tidligere. Men vi må prioritere, og da må det bare bli slik; da følger man med på sakene når de blir satt på spissen. Saksstrømmen fra EU er så stor, og dette er noe av grunnen til at vi ønsker en utredning av EØS-avtalen. Det er så mange EU-saker og vanskelig å ha oversikt, og det er et demokratisk problem for oss.

Senterpartiet har også godt samarbeid med islendingene, og flere Sp-politikere har vært på Island for å diskutere EU.

Senterpartiet opplever det vanskelig å komme frem i offentligheten med EU-debatten. Amundsen forteller om flere kronikker som de skriver om EU-spørsmålet som ikke kommer på trykk. Nå vi spør hvorfor de ikke kommer på trykk, så sier hun at det kan være at redaksjonen vurderer dem som for dårlig eller ikke relevante.

– Jeg vet jo at debattredaktører gjør vurderinger av hva de mener er gode saker, muligens mener de EU-debatt ikke er en god sak.

Fremskrittspartiet tar som parti ikke stilling til norsk EU-medlemskap, og partiet har tradisjonelt hatt både ja- og nei-folk blant tillitsvalgte og velgere. Alle partier, ikke minst et så stort som Frp er blitt, har likevel behov for å bygge EU-kompetanse og holde seg oppdatert på unionens utvikling. Frp utmerker seg imidlertid ikke i kartleggingen vi har gjort for Mandag Morgen (pdf) av de politiske partienes arbeid på dette feltet. Vi klarte ikke å finne noen eksterne publikasjoner fra Frp-folk om EU de siste 15 årene. Partilederne i perioden, Carl I. Hagen og Siv Jensen, har heller ikke gått ut med EU-relaterte utspill på kronikksidene i Aftenposten, Dagbladet eller Bergens Tidende.

Internasjonal sekretær for Frps stortingsgruppe Kristian Norheim er enig i at partiene har en forpliktelse til å holde seg oppdatert selv om det er laber interesse for medlemskapsdebatt.
(more…)

— Ut fra at den offentlige debatten om EU-spørsmål er en smule fraværende i Norge, så er nok vi som alle andre avhengig av å ha ressurspersoner som er villig til selv å bruke tid på å søke opp informasjon. Hadde det vært en full offentlig debatt om alt som var relevant hele tiden, hadde det vært veldig mye enklere, sier leder i internasjonalt utvalg i Venstre Helge Solum Larsen.

Venstre er første parti ut i en ny serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap og kompetanse om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Bente og jeg har skrevet til denne ukens Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i dagene som kommer i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.
(more…)