Europabloggen.no

Statoils Helge Lund og Rosnefts Eduard Khudainatov skriver under samarbeidsavtalen. Vladimir Putin påser at det går riktig for seg (foto: Statsmin. kontor, Russland)

Statoil feirer storavtalen med russiske Rosneft. Jens Stoltenberg tilfører samarbeidet en politisk dimensjon ved å ta en telefonprat med Putin. Norge borer seg dypere ned i et fossilt interessefellesskap med Russland.

De forretningsmessige manøvrene Statoil gjør for å utvikle sin business har noen politiske dimensjoner det er verd å dvele ved. Det kan ha langtrekkende utenrikspolitiske implikasjoner for Norge når Statoil forsterker sin tilstedeværelse i Russland gjennom partnerskapet med oljeselskapet Rosneft på toppen av Shtokman-alliansen med Gazprom.

Norge har en posisjon i det klima- og energipolitiske landskapet i Europa som våre samfunnsvitenskapelige forskningsinstitusjoner burde bruke mer ressurser på å analysere. EUs klima- og energipolitikk skaper nye rammer, både politisk og økonomisk.

På den ene siden er Norge en arktisk petroleumsnasjon som har felles interesser med Russland – som leverandør av fossil energi til EU. Som gasseksportører har Norge og Russland sterke fellesinteresser i at EU ikke designer sin energipolitikk på en måte som undergraver gassens verdi. Både Moskva og Oslo fyller kassen på grunn av oljeindekserte gasskontrakter europeiske forbrukere betaler dyrt for.

På den andre siden er Norge et vesteuropeisk land. Vi hører hjemme i Europa – politisk, kulturelt og økonomisk. Norge har sterk interesse i at det går bra med våre naboer i Norden og rundt Nordsjøen. Tyskland, Storbritannia og Danmark er de landene på kloden som har kommet lengst i å utvikle vidtrekkende avkarboniseringsstrategier. Kjernen i energipolitikken i disse landene handler om å redusere klimautslipp og importavhengighet – og å fremme grønn vekst.
(more…)

Faksimile: Süddeutsche Zeitung Magazin

Tyske Süddeutsche Zeitung hadde i uken som var en reportasje om Norge som hovedartikkel i sitt ukentlige fredagsmagasin.  ”Kein schøner Land” er ført i pennen av Torgrim Eggen, og noen vil kanskje hevde at den er i overkant positiv til Norge som land:

”Norge er bedre, mer moderne, mer verdt å leve i enn ethvert annet land i verden, sier statistikkene. Altså et paradis?” Slik lyder ingressen, som underbygges med henvisninger til oljefond, topping av FNs Human Development Index, tilnærmet likestilling mellom kjønn, sosial ro og tillit, lav arbeidsledighet m.m. Noe som jo er riktig, men å konkludere med at de eneste som lider i Norge er forfattere – hva skal de fylle sine sider med, når alt er storartet? – høres noe pompøst ut, skjønt det er kanskje halvveis ment som en spøk.

Et interessant poeng Eggen bringer frem, er hvor mye vi flyr i Norge. På et tidspunkt var det flere flygninger mellom Oslo og Trondheim enn det var mellom London og Paris. Og i 2008 var tre norske innenriksflygninger blant de 20 travleste rutene i Europa.  Et tegn på sviktende togtilbud?

Jonas Gahr Støre blir brukt som eksempel på at ”likhetsideologien” i Norge står sterkt. Som snobb med utdanning fra fransk eliteuniversitet var han for lite folkelig. Men etter å ha innrømmet hvor godt han synes Pizza Grandiosa smaker, ble han godtatt: ”Slik fikk snobben muligheten til å demonstrere at også han satte til livs søppel, slik som alle andre”. Hvorvidt det er hele årsaken til at folk liker Støre tviler jeg på, men i det minste en artig anekdote.

Menneskerettighetsorganisasjoner og forkjempere for homofiles rettigheter er sjokkert over at Litauens parlament forbyr informasjon om homofili i undervisningen på landets skoler. Det er den såkalte loven om beskyttelse av mindreårige mot den skadelige effekt av offentlig informasjon som nå er vedtatt i parlamentet Seimas (via Politiken.dk).

Et gigantisk lager av råolje bygger seg opp utenfor Nederlands kyst.

Sosiologen og politikeren Ralf Dahrendorf er død. Han var en av Tysklands mest innflytelsesrike intellektuelle, skriver Die Zeit i sin nekrolog.

EU-kommisjonen forlanger at Sverige kutter i pressestøtten til storbyaviser.

Hvor er det blitt av alle de tørste britiske turistene, spør man seg i Calais. Et svakt pund, økonomisk krise på øya og priskutt i britiske supermarkeder har tatt knekken på grensehandelen.

Den italienske forfatteren Claudio Magris er årets vinner av den tyske bokbransjens fredspris (Se også Politikens omtale og begrunnelsen). Magris er blant annet kjent for den essayistiske fortellingen “Donau”, om en reise fra den store elvens utspring i Schwarzwald til utløpet i Svartehavet.

Russisk ekspertpanel skal beskytte historien. Russlands president Dmitrij Medvedev har nedsatt en gruppe som skal hindre alle forsøk på det Kreml kaller “en falsifisering av russisk historie”. Såkalt “falsk” historieskrivning skal bli straffbart.

Viktige land som Italia, Serbia, Bulgaria og Hellas har signert Russlands South Stream-prosjekt (gassrør til Europa). Dette øker forspranget til rivalen Nabucco. Et rotterace med geopolitiske følger.

Hoteller i Europa føler den økonomiske nedgangen. Inntektene synker dramatisk og underleverandører går konkurs.

Dyreparker i Tyskland til retten over isbjørnen Knut. Hvem har rettighetene til bjørnen som har tjent millioner.

Nettkontakt avgjør ofte valg av kafe i Sverige. Favorittplassene er kafeer som tilbyr kundene gratis wlan.

Det belgiske mesterskapet i bodybuilding ble kansellert denne helgen. Alle deltakerne flyktet da antidopingjegere kom på besøk.

I en ny bok kommer den tidligere svigersønnen til Kasakhstans president Nursultan Nasarbajev med påstander som helt kan ødelegge landets tynnslitte omdømme. Familiekrangelen gjelder kappløpet om verdifulle ressurser i regionen rundt Det kaspiske hav.