Europabloggen.no

Den nylige arrestasjonen av fire ungarske menn mistenkt for å ha drept seks sigøynere (roma) og skadet 55 andre i en serie brutale angrep, bringer med seg håp om at Ungarn kan gjøre noe effektivt med sine høyreekstreme miljøer. Politiet går ut fra at drapene har et rasistisk motiv.

Jahn Otto Johansen beskriver i en kommentar på ABC Nyheter de nasjonalistiske spenningene i Sentral-Europa. For å bli medlemmer av EU måtte land som Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Romania garantere minoriteters rettigheter, men potensialet til å mobilisere mot naboer og etniske minoriteter er ikke fjernet. Johansen etterlyser politisk ledelse både i landene og på europeisk nivå:

…regningen kommer i form av et mer nasjonalistisk og populistisk Europa der alle kjemper mot alle og solidaritet og integrasjon henvises til uforpliktende festtaler. Vi har ikke lenger de politikere som i sin tid hadde visjonene om et europeisk fellesskap og viste evne og vilje til å gjennomføre dem. Det er urovekkende for Europas fremtid.

Det lyder som et ekko av ideer jeg hørte fra Ungarns opposisjonsleder og (ganske sikkert) kommende statsminister Viktor Orban i vår. Men Orban må selv bevise at han kan trekke Ungarn ut av den økonomiske elendigheten samtidig som rom-folkets rettigheter og sosiale situasjon forbedres.

Det er ikke gjort i en håndvending å endre rom-folkets levekår. Langsiktig, dedikert innsats vil være nødvendig. EU og Europarådet burde samarbeide tett med rom-folkets representanter og nasjonale og lokale myndigheter — for dette er et klassisk eksempel på en kompleks politisk utfordring som krysser nasjonsgrensene.

Hvis finanskrisen driver landene i Øst-Europa konkurs, kan hele EU-samarbeidet ryke, advarer The Economist. Spørsmålet er om landene og de politiske lederne i Vest-Europa — “Old Europe” — forstår hvor alvorlig situasjonen faktisk er. Dette er ikke bare et teknisk-økonomisk spørsmål om statsfinanser og valutakurser. Det er neppe klokt å glemme at de gamle Warszawapakt-landene bare har 20 års erfaring med markedsøkonomi. Bloggkollega Yngland og jeg fikk fredag kveld et fascinerende innblikk i vurderingene til politiske ledere i et av landene som er hardest rammet av finanskrisen. Adenauer-stiftelsen markerer 20-årsjubileet for de øst-europeiske landenes (stort sett) fredelige overgang til demokrati med en serie arrangementer i sine lokaler i Berlin, og Ungarn var først ut. Blant gjestene var tidligere statsminister Viktor Orban, i dag leder for det største opposisjonspartiet Fidesz, og Imre Pozsgay, som var en sentral reformfigur i kommunistpartiet på 1980-tallet.

Viktor Orban (foto: orbanviktor.hu)

Ungarn spilte en nøkkelrolle i begivenhetene i 1989 med åpningen av grensen mot Østerrike. Ved den såkalte pan-europeiske picknicken 19. august fikk Jernteppet sitt aller første hull. Vi fikk høre både morsomme og bevegende detaljer fra denne og andre sentrale hendelser i 1989. Men dette var ikke bare en historiemarkering, selv om det er viktig nok å minnes de fredelige revolusjonene. Viktor Orban benyttet anledningen til å trekke linjene fra 1989 til 2009, og delte perioden inn i fire deler:
1. Innføringen av markedsøkonomi, demokrati og rettsstat (ungarerne kastet seg over mulighetene — 150 politiske partier ble registrert de første tre månedene!).
2. Kampen for integrasjon — medlemskap i EU og NATO.
3. Kampen for å høyne levestandarden, med mål om ta igjen mest mulig av vesteuropeernes forsprang. Ungarerne sammenligner seg helst med Østerrike, og her mente Orban at de ikke har fått til nok. Nå øker avstanden til “old Europe” igjen.
4. Dagens økonomiske krise, som kaster dype skygger over det som ellers i det store og hele er en 20 år lang suksesshistorie — de beste 20 årene siden Westfalen-freden, ifølge Orban!

Og det var her advarslene til Vest-Europa kom. Hvis vi ikke passer på nå, vil de store landene håndtere krisen slik at de ødelegger det indre marked, mente Orban, med klar adresse til de proteksjonistiske tonene som er kommet fra særlig Frankrike i det siste. Det er verdt å merke seg at østeuropeerne er de som klarest forsvarer prinsippene bak det indre marked nå. EU-landene i Sentral- og Øst-Europa må stå sammen om å forfølge egne interesser, sa Orban. Fortsatt har et flertall av ungarerne beholdt troen på det europeiske prosjektet, på integrasjon, mente Orban, men lot det skinne tydelig gjennom at dette ikke skal tas for gitt. Og Orban gikk dypere til verks: Sentraleuropeerne kan ikke lenger lete etter forbilder i Vesten, fordi krisen etter hans mening skyldes karakterproblemer i kapitalismens vestlige høyborger: Pengene ble ikke dårlig investert, de ble regelrett stjålet.

De østeuropeiske landene, i og utenfor EU, er ikke like ille ute alle sammen. Economist har en statusrapport som også går inn på årsaker til ulikhetene. Og International Herald Tribune skriver også om de nye øst-vest-problemene.