Europabloggen.no

Catherine Ashton minnes de døde på Majdan-plassen. Legg merke til hvor nøye hun observeres av folkene rundt.

Omveltningene i Ukraina de siste månedene, ukene, dagene og timene har gjort mange i Europa bedre kjent med et land mange av oss i beste fall hadde overfladisk kunnskap om fra før. I en slik situasjon er det desto lettere å bli offer for feilinformasjon og manipulasjon. Sosiale medier, som har spilt en så viktig rolle i formidlingen av hendelsene i Kiev og andre steder, gjør også spredningen av propaganda lettere. Derfor har jeg satt sammen en liten leseliste av analyser og artikler som jeg selv har hatt stor nytte av i forsøket på å forstå hva som skjer og hva som står på spill i Ukraina.

Ukraina – et delt land?: I vest-Ukraina vil de til EU, i øst-Ukraina vil de til Russland. Ikke sant? Dette er den typen enkle motsetninger som er lette å formidle. Alexander J. Motyl forklarer her veldig godt hvorfor dette er “dead wrong”. Ukraina er et mangfoldig og stort land, det er forskjell mellom regioner. Men det er ikke Ukraina alene om: “Ukraine happens to be an extremely diverse place, with a range of languages, cultures, identities, and political preferences throughout the country. In that respect, Ukraine’s diversity is pretty much on par with that found in just about any country of the world.”

Russiske kodeord: Hva betyr det når russiske politikere snakker om “broderlig støtte” eller “anti-terror-operasjon?” Neppe det du tror. Anne Applebaum har laget en skremmende ordliste.

Jøder i fare? Plutselig dukket det opp angivelige advarsler om at jøder burde flykte fra Kiev etter Janukovitsjs fall. Magasinet Tablet undersøkte istedenfor å videreformidlene ryktene. De fant noe helt annet: “A great number of protest organizers across Ukraine are Jewish intellectuals: artists, teachers, and academics among others, of varying ages.”

Fascister og nazister til makten? Blant demonstrantene på Majdanplassen var også ukrainske nasjonalister. Russiske medier og politikere opererer rutinemessig med betegnelser som “ekstremister” og “nazister” på alle demonstrantene. Timothy Snyder skriver i en av mange gode artikler om Ukraina at alle grupper er representert: “Russian speakers and Ukrainian speakers (although most Ukrainians are bilingual), people from the cities and the countryside, people from all regions of the country, members of all political parties, the young and the old, Christians, Muslims, and Jews.” Politiske krefter på ytre høyre er viktigere i Frankrike, Østerrike og Nederland enn i Ukraina, skriver Snyder. Pussig er det også at Janukovitsj-regimet sa at opprøret var styrt av jødene, samtidig som det altså var dominert av høyreekstreme krefter.

Ekstremistbevegelse? En gruppe samfunnsforskere og historikere tar i en artikkel (på tysk) avstand fra påstandene om at Majdan-opprøret var styrt av ekstremister. Det er en frihetlig massebevegelse som tok i bruk sivil ulydighet. Blant disse forskerne er de fleste ekspertene på det post-sovjetiske Ukraina. I artikkelen ber de kommentatorer, med betoning av de venstreorienterte blant dem, å være på vakt når de kommer med ellers berettiget kritikk av nasjonalistiske strømninger blant Majdan-demonstrantene. Man kan lett bli brukt av Moskvas “polit-teknologer” til å bli støttespiller for Putins geopolitiske prosjekter og slik levere retorisk ammunisjon til russiske myndigheters kamp mot ukrainsk uavhengighet.

Budapest-erklæringen: Nyttig dokument mange hadde glemt: Erklæringen fra 1994 der Russland, USA, og Storbritannia lover å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og grenser.

Gulasj*kommunisme ble det kalt. Under det øst-europeiske jernteppet og den nådeløse sovjetiske panserhånda, hadde det ungarske kommunistpartiet klart å blåse opp en liten luftlomme. Der kunne man i tillegg til den obligatoriske lukten av lavoktanbensin og brunkull, kjenne en eim av ”ein bisschen Freiheit” og litt mer paprika til folket enn i nabolandene.

Første halvår i år ledet Ungarn EU-klubbens 27 medlemsland, et formannskap som befolkningen i hovedstaden Budapest best merket ved hylende sirener og blålys som blinker i kveldslyset, eskorterende blanke sorte limousiner av tysk merke, ikke helt ulikt hvordan det var før Berlin-murens fall. Men da var det sovjetiske biler av merket ZIL som banet seg veg i tilnærmet biltomme gater.

Nå er det bare gulasjen tilbake. Kommunismens helter er med jorda jevnet og henvist, nei ikke til historiens skraphaug, men til en slags øst-europapreget, Disney-aktig minnepark utenfor byen.

Fra terrormuseet i Budapest (foto: Angus Mcdiarmid, CC: by-nc)

Den mer alvorlige delen av historien finnes i et eget terrormuseum midt i byen. Men det er ikke vår tids Bin Laden-type terror som vises, men en langt mer omfattende psykisk og fysisk terror fordelt over to regimer, det fascistiske og det kommunistiske. Utenfor på veggene i hodehøyde finnes det portretter av noen av dem som satte livet til i oktoberdagene 1956. Opprøret ble brutalt valset over av sovjetiske tanks, noe som skapte en flyktningestrøm som også nådde Norge – uten at det den gang ble reist spørsmål om dette var ekte flyktninger. Ny undertrykkelse til tross, vokste det fram et litt friere økonomisk styresett som baserte seg på at ingen i hvert fall skulle gå sultne til sengs, takket være utstrakt privat produksjon av en del landbruksvarer.
(more…)

Etter utvidelsene i 2004 og 2007 har EU 27 medlemsland. Illustrasjon: eu2007.pt

EU-utvidelsene i 2004 og 2007 som ga medlemskap til 12 østeuropeiske land har ikke helt fått de organisatoriske konsekvensene man kunne trodd på forhånd, i følge en ny studie utført ved Comenius University i Bratislava.

Til tross for spesielle interesser i noen policyområder (som energisikkerhet) har ikke de østeuropeiske landene i særlig stor grad klart å bli agendasettere i EU. Heller ikke regionale konstellasjoner som Visegrad-landene har klart å ta initiativ til noen større saker.

Beslutningstakingsprosessen i EU har ikke lidd av utvidelsene, noe mange fryktet på forhånd. I de saker hvor Ministerrådet benytter seg av kvalifisert flertall, stemmer i gjennomsnitt 93,7 prosent av EU-landene for.

I 2009 var det 150 tilfeller hvor kvalifisert flertall ble benyttet. Mens en rekke østeuropeiske land som f.eks. Tsjekkia, Ungarn, Polen og Bulgaria ikke motsatte seg en eneste sak, støttet Storbritannia 88,6 prosent, Østerrike 86 prosent og Danmark kun 74 prosent av sakene.

Forestillingen om at de nye østeuropeiske medlemmene skulle hindre økt integrasjon av EU ser altså ikke helt ut til å holde stand.

Den avdøde polske presidenten Lech Kaczynski minnes i hele Polen og Europa - både av tilhengere og motstandere. Foto: CC/PRP

Hele Polen er i sorg etter at landets president døde lørdag morgen under en flyulykke i Smolensk i Russland. President Lech Kaczynski var med i en større polsk delegasjon som skulle markere 70-årsdagen for massakrene på polske offiserer i de øde områdene rundt byen Katyn under den annen verdenskrig.

Navnet Katyn har vært en verkende byll i polsk historie siden den annen verdenskrig og belastet forholdet til Russland. Russerne som dominerte det kommunistiske Sovjetunionen lot de polske offiserene henrettes av sine sikkerhetsstyrker som en del av en plan for å utrydde den polske intelligensiaen.

Gårsdagens flyulykke oppfattes av mange polakker som en lignende katastrofe. I følget til Kaczynski var flere ledende politikere, sentralbanksjefen og den øverste militære ledelsen. Spekulasjonene om hvordan hele den polske eliten igjen kunne bli utryddet skje er allerede i gang, men det er også håp om at landene Polen og Russland etter nok en katastrofe kan finne til hverandre som de to brødrefolkene de egentlig er.

Den avdøde presidenten Kaczynski var en omstridt politiker i sin tid som president – både i EU og i Russland – men nå strømmer kondolanseerklæringene inn.

Samtidig som svenskene stemte i EU-valget og ga Piratpartiet 7,1 prosent av stemmene gikk italiensk politi til aksjon mot den fullt lovlige kunstutstillingen til svenske Piratambassaden på biennalen i Venezia. Les “ambassadens” egne reaksjoner på politiets inngripen.

Tysk etterretning advarer om mulige al-Qaida-angrep på tyske interesser før forbundsdagsvalget den 27. september. Angrepene skal være tenkt som hevn mot tysk deltakelse i krigen mot terror i Afghanistan, ifølge Spiegel. Les også om trusselen innenfra, hvordan tysk islamist gjør karriere i al-Qaida.

Ifølge Dayton-avtalen er det kun bosniske serbere, muslimer og kroater som kan stille som kandidater til presidentvalget og overhuset i Bosnia. En bosnisk jøde og en etnisk roma (sigøyner) har klaget til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å få fjernet loven.

Statoil tauer verdens første flytende vindturbiner til sjøs.

“See no evil, hear no evil,” dette er reaksjonen til EU-kommisjonen når det gjelder dyptliggende politiske problemer bak og korrupsjon knyttet til gasshandelen i Øst-Europa.

Krimreporter i Moskva: Russlands farligste yrke.

Alle snakker om finanskrisen. Men kjenner du noen som er virkelig hardt rammet? Arbeidsløs, husløs, venneløs? Ute på gata? Ikke ennå, kanskje, men det kan snart bli verre. Før det blir bedre.

Kjenner du ingen som er rammet av finanskrisen? Nå kan du bli husløs, arbeidsløs og venneløs på nettspillet "Uteligger" (Foto: "Pennergame")

I USA bringer mediene allerede reportasjer om suppekjøkken for de fattige og tidligere middelklasseborgere som nå bor i telt. I Europa er situasjonen så langt mindre dramatisk. Rundt 15 prosent av den amerikanske befolkningen er uten sykeforsikring eller sosialt nettverk når de mister jobben. De fleste europeiske land er organisert etter velferdsstatsmodellen der alle landets borgere har krav på et minstemål av hjelp.

Men også den europeiske modellen er under press. For arbeidsløsheten stiger og antallet som trenger støtte stiger. Denne uken kom Det internasjonale pengefondet IMF med en uvanlig dyster økonomisk prognose for Europa. USA – landet der finanskrisen startet – vil oppleve en nedgang i den økonomiske aktiviteten på -2,8 prosent i 2009 før det stabiliserer seg i 2010.

Men Europa vil få det enda verre. Verst rammet er EUs økonomiske motor – Tyskland. Der venter IMF en nedgang i den økonomiske aktiviteten på 5,6 prosent i år. Andre store EU-land rammes mindre hardt – Frankrike med minus tre prosent, Storbritannia med minus 4,1 prosent og Italia med minus 4,4 prosent. For den såkalte eurosonen – de 16 landene som har euro som valuta – venter IMF en nedgang på 4,1 prosent. Dette er den verste nedturen i de europeiske økonomiene siden den annen verdenskrig, men på overflaten er det lite som tyder på “amerikanske tilstander” med en flom av husløse på gatene.

Men det kan fort endre seg. Tysklands viktigste prognoseinstitutter kom i går med enda dystrere utsikter. De tror  den økonomiske aktiviteten vil falle med seks prosent i inneværende år. Det vil gi over en million nye arbeidsløse innen utgangen av 2010, tror instituttene IW, Ifo, RWI, og IWH.

Tysk fagbevegelse advarer mot sosial uro av typen man har i Frankrike. Der har oppsagte arbeidere tatt  toppsjefer som gisler for å forhandle frem nye løsninger for bevaring av arbeidsplassene. I uken som var toget streikende franske arbeidere fra dekkfabrikken Continental bokstavelig talt til Hannover for å støtte sine tyske arbeidskolleger. I begge land truer Continental med å legge ned fabrikker på grunn av krisen. 

Det er denne bølgen av nedleggelser og oppsigelser som vil rulle over EU de neste månedene. Om ikke politikerne får grep på krisen. Den neste uken vil trolig gi oss mange negative nyheter. Da legger de store europeiske bankene og industriselskapene frem tall for første kvartal. Bilfabrikker som Renault og Daimler, banker som skandalebanken Hypo Real Estate vil sette tall på elendigheten som rammet industri og finanssektoren i vinter.

Den gode nyheten er ifølge økonomene at det verste er bak oss. I alle fall for bedriftene. En av grunnene til at næringslivet i Tyskland, Italia og Øst-Europa er særlig hardt rammet av krisen er at disse landene er særlig eksportavhengige. Og den internasjonale handelen er hardt rammet av krisen. Rike amerikanere, kinesere og arabere kjøper ikke lenger like mange lekre vesker og sko fra italienske familiebedrifter eller tyske sportsbiler fra Porsche og Mercedes. Østeuropeiske land som leverer deler til denne produksjonen lider også. Land som Polen, Romania og Bulgaria merker også at etterspørselen etter deres tallrike arbeidskraft er blitt mindre i byggebransjen i land som Irland, Storbritannia, Spania og Hellas.

Det er også tegn på at politikerne har grep og faktisk har lyktes med noen av sine gode ideer. I Tyskland har den såkalte vrakpanten for biler vært en stor suksess. Du får over 20 000 kroner for å vrake din gamle bil og kjøpe en ny og over en million bileiere har benyttet seg av tilbudet. Det har gitt bilindustrien et løft, trolig reddet produsenten Opel fra konkurs og økt antallet nyregistreringer med en tredel, mens det i andre land uten slike ordninger (Spania og Storbritannia) er falt med en tilsvarende andel.

Vrakpant-ideen er overtatt av næringslivet. Mange tyske varehus og butikker tilbyr nå sin egen private “vrakpant”. Om du leverer inn din gamle sykkel, sofa eller sitronpresse og kjøper en ny – får du en pengesum utbetalt som symbolsk bonus. Nød lærer naken kvinne å spinne – het det en gang – trolig i forrige depresjon på 1930-tallet. Nå lærer nøden næringslivet å vrake og vinne.

Her i Berlin er det foreløpig ikke flere arbeidsløse og husløse enn vanlig, men de kreative klasser har funnet sin måte å takle krisen på. Noen lyse datahoder har laget computerspiller “Uteligger” (på tysk “Pennergame”). Det starter der vi er nå. Du er arbeidsløs, husløs og dama har dratt sin vei. Nå gjelder det å jobbe seg opp fra gatenivå ved å plukke flasker, samle sneiper og spille trekkspill på T-banen. Eneste trøst er et kjæledyr. Du starter med en fisk. Flere hundretusen spillere er allerede hektet på nettspillet om husløse. Og målet? Du kan bli rik og berømt og få tilbake jobb, hus og dame. Og når du helt til topps blir du invitert til en gratis øl på terrassen hos forbundskansler Angela Merkel!

AUDIO: Lytt til/last ned Dag Ynglands radioinnslag om dataspillet Pennergame, sendt på Radio Norge i dag (mp3-format, 2 MB).

På grunn av finanskrisen snyter danskene på skatten som aldri før. Bare i 2008 ble 610 saker anmeldt til politiet.

Arabiske sjeiker leter etter skatter i Europa. Billigsalg på aksjer gjør at store internasjonale fond kjøper seg opp i f.eks tyske Daimler.

Til helgen er det lokalvalg i Tyrkia og aldri før har så mange med minoritetsbakgrunn stilt til valg. Tyrkia kan til og med få sin første jødiske borgermester.

Statsminister Mirek Topolaneks regjering må overraskende gå av etter mistillitsforslag i nasjonalforsamlingen. Tsjekkia vil likevel utføre sin rolle som leder av EU-formannskapet på en tilfredstillende måte, mener EU-kommisjonen.

Romania har fått kriselån fra IMF.

Fulle østeuropeiske sjøfolk er overrepresentert i ulykker i dansk farvann. Nå kommer krav om los om bord.

Tyskland avviser foreløpig en EU-plan for å redde de hardt rammede økonomiene i Øst-Europa. Under EU-toppmøtet i Brussel i dag foreslo Ungarn et EU-fond på opptil 190 milliarder euro. Ungarns statsminister Ferenc Gyurcsany advarte mot et nytt jernteppe i Europa (ikke ulikt opposisjonsleder Viktor Orban, som jeg skrev om nå i helgen).

De ni østeuropeiske landene (Polen, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, Bulgaria, Romania og de tre baltiske statene) hadde sitt eget minitoppmøte før møtet med de andre 18 medlemmene. De går også inn for en plan for raskere inntreden i eurosonen. Kommentator Wolfgang Münchau mener at en rask “euroisering” er det beste virkemiddelet mot en truende økonomisk katastrofe i Øst-Europa:

In my view, the smartest answer to the prospect of meltdown is the adoption of the euro as quickly as possible. There is no need to switch over tomorrow. All we need tomorrow is a credible and firm accession strategy – one for each country – which would include a firm membership date and a conversion rate, backed up by credible policies.

Hvis finanskrisen driver landene i Øst-Europa konkurs, kan hele EU-samarbeidet ryke, advarer The Economist. Spørsmålet er om landene og de politiske lederne i Vest-Europa — “Old Europe” — forstår hvor alvorlig situasjonen faktisk er. Dette er ikke bare et teknisk-økonomisk spørsmål om statsfinanser og valutakurser. Det er neppe klokt å glemme at de gamle Warszawapakt-landene bare har 20 års erfaring med markedsøkonomi. Bloggkollega Yngland og jeg fikk fredag kveld et fascinerende innblikk i vurderingene til politiske ledere i et av landene som er hardest rammet av finanskrisen. Adenauer-stiftelsen markerer 20-årsjubileet for de øst-europeiske landenes (stort sett) fredelige overgang til demokrati med en serie arrangementer i sine lokaler i Berlin, og Ungarn var først ut. Blant gjestene var tidligere statsminister Viktor Orban, i dag leder for det største opposisjonspartiet Fidesz, og Imre Pozsgay, som var en sentral reformfigur i kommunistpartiet på 1980-tallet.

Viktor Orban (foto: orbanviktor.hu)

Ungarn spilte en nøkkelrolle i begivenhetene i 1989 med åpningen av grensen mot Østerrike. Ved den såkalte pan-europeiske picknicken 19. august fikk Jernteppet sitt aller første hull. Vi fikk høre både morsomme og bevegende detaljer fra denne og andre sentrale hendelser i 1989. Men dette var ikke bare en historiemarkering, selv om det er viktig nok å minnes de fredelige revolusjonene. Viktor Orban benyttet anledningen til å trekke linjene fra 1989 til 2009, og delte perioden inn i fire deler:
1. Innføringen av markedsøkonomi, demokrati og rettsstat (ungarerne kastet seg over mulighetene — 150 politiske partier ble registrert de første tre månedene!).
2. Kampen for integrasjon — medlemskap i EU og NATO.
3. Kampen for å høyne levestandarden, med mål om ta igjen mest mulig av vesteuropeernes forsprang. Ungarerne sammenligner seg helst med Østerrike, og her mente Orban at de ikke har fått til nok. Nå øker avstanden til “old Europe” igjen.
4. Dagens økonomiske krise, som kaster dype skygger over det som ellers i det store og hele er en 20 år lang suksesshistorie — de beste 20 årene siden Westfalen-freden, ifølge Orban!

Og det var her advarslene til Vest-Europa kom. Hvis vi ikke passer på nå, vil de store landene håndtere krisen slik at de ødelegger det indre marked, mente Orban, med klar adresse til de proteksjonistiske tonene som er kommet fra særlig Frankrike i det siste. Det er verdt å merke seg at østeuropeerne er de som klarest forsvarer prinsippene bak det indre marked nå. EU-landene i Sentral- og Øst-Europa må stå sammen om å forfølge egne interesser, sa Orban. Fortsatt har et flertall av ungarerne beholdt troen på det europeiske prosjektet, på integrasjon, mente Orban, men lot det skinne tydelig gjennom at dette ikke skal tas for gitt. Og Orban gikk dypere til verks: Sentraleuropeerne kan ikke lenger lete etter forbilder i Vesten, fordi krisen etter hans mening skyldes karakterproblemer i kapitalismens vestlige høyborger: Pengene ble ikke dårlig investert, de ble regelrett stjålet.

De østeuropeiske landene, i og utenfor EU, er ikke like ille ute alle sammen. Economist har en statusrapport som også går inn på årsaker til ulikhetene. Og International Herald Tribune skriver også om de nye øst-vest-problemene.