Europabloggen.no

Det sveitsiske folkepartiet spilte mye på innvandring i valgkampen, og plakater med "Nå er det nok! Stopp masseinnvandringen" og "Sveitsere stemmer SVP" var å se overalt. Alle foto i artikkelen: Haakon Gunnerud.

Søndag 23. oktober ble det valgt representanter til parlamentet her i Sveits. Alle de 200 representantene til Nationalrat (“store kammer”) ble valgt, samt 29 av 46 representanter til Ständerrat (“lille kammer”). Kommentaren her gjelder primært Nationalrat.

Valgkampen har blitt betegnet som uvanlig rolig og harmløs, skjønt Det sveitsiske folkepartiet (SVP) spilte mye på innvandrerstopp og fremmedfrykt i sine valgkampsplakater. Tidligere i år var atomkraftverk og energi hyppig debatert, men i valgkampen var det ikke et viktig tema. Militærreformer og kjøp av jagerfly har vært oppe til debatt, og såklart også den økonomiske situasjonen, mens EU som tema har vært unngått mest mulig. Valgdeltakelsen var den høyeste siden 1975, men fortsatt under 50 % (49,1). Sentrumspartiene fikk noe økt oppslutning på ytterfløyenes bekostning, og for første gang på flere valg gikk SVP tilbake. Også innad i sentrum ble maktforholdene noe endret, med flere mandater til de grønnliberale samt borgerligdemoratene i BDP (utbrytere fra SVP).

På et par punkter skiller Sveits fra de fleste andre land. Antallet folkeavstemninger og muligheten for å kreve disse gjør nok sitt til at parlamentsvalget ikke blir så sentralt som vi er vant til i Norge. Videre er det ikke et parlamentarisk styresett; regjeringens syv medlemmer velges av parlamentet etter forholdsmessige prinsipper. Slik blir alle de store partiene representert, og endringer i partienes valgresultater trenger ikke bety endret maktforhold i regjeringen. For det tredje er kamrene i parlamentet like viktige på den måten at lover må vedtas i begge, og Ständerratsvalget er preget av fokus på enkeltpersoner fremfor partier. I Ständerrat sitter 2 representanter for hver kanton (samt 1 fra de såkalte halvkantonene) uavhengig av kantonens størrelse, og kan minne litt om Senatet i USA.

Se et utvalg valgkampplakater fra Sveits under tabellen med valgresultatet.

[table id=18 /]

(more…)

Den såkalte Gallo-rapporten om opphavsrett og fildeling fikk flertall i en avstemning i Europaparlamentet i går. Rapporten har blitt sterkt motarbeidet av nettaktivister, blant annet fordi den ikke skiller mellom (digital) fildeling og forfalskning av fysiske varer. Det er viktig å være klar over at det ikke var en slags resolusjon og ikke noe lovforslag som var oppe til votering, men likevel er motstanderne av rapporten bekymret fordi vedtaket kan legge premisser for den videre politikk-utviklingen i EU på feltet.

Piratpartiets rådgiver Henrik Alexandersson skriver på sin blogg at behandlingen av Gallo-rapporten viser parlamentet på sitt verste:

Antiintellektuellt, halvstirrigt, dåligt påläst och stressat. Allt för att jäkta igenom en text som varken är färdigtänkt eller färdigdiskuterad och som är fylld med sakfel och direkt orimliga påståenden.

Dette minner om en kritikk Economists tidligere Brussel-korrespondent har rettet mot parlamentet (som altså får stadig mer makt i EU-systemet). Det er for mange fra det politiske b-laget der, politikere som ikke nådde opp i hjemlandet og derfor er altfor opptatt av å score poeng mot de nasjonale regjeringene:

Regular readers will know I think the European Parliament is full of far too many B Team mediocrities who could not make it in national politics, and who like nothing better than scoring big wins against national governments. Some will say that is just my prejudice. I wish I could take you with me when I talk to officials, diplomats, businessmen and even members of the European Parliament, whose devotion to deep European integration often far exceeds mine, and listen in on our conversations about the parliament. As a body it is really, seriously looked down on by anyone unfortunate enough to have dealings with the place.

Den tyske utgaven av Piratpartiet ble det største av de “andre” partiene med 2 prosent, viser det foreløpige valgresultatet (se kolonnen for “Zweitstimmen”). Partiet kommer ikke inn i parlamentet i Berlin, men resultatet er likevel oppsiktsvekkende bra for det ferske partiet. Hele 846.000 tyskere stemte på piratene.

Motstanden mot datalagringsdirektivet og andre personvern-innskrenkende tiltak er særlig sterk i Tyskland, der debatten om fildeling også er svært intensiv. I disse sakene har Piratpartiet kunnet markere seg.

(Saken er oppdatert 28. september).

En elendig irsk økonomi, et svakt britisk pund, lavere moms og fallende priser i Nord-Irland får skarer av irer fra republikken til å ta turen nordover på harryhandel (et uttrykk myntet av den kjente EU-tilhengeren — eller var det motstanderen? — Lars Sponheim).

Franske presidenter er besatt av drømmen om å skape seg en historisk arv. Nicolas Sarkozy intet unntak — Sarko-Paris skal framstå som en futuristisk-økologisk metropol, skinnende av “sannhet, skjønnhet og storhet”.

Grenseoverskridende europeisk politisamarbeid skal stoppe grenseoverskridende organisert kriminalitet. Det skal være over 1.000 forbryterligaer i Europa.

Det svenske Piratpartiet ligger an til å vinne en plass i EU-parlamentet, skal en tro den siste meningsmålingen. Men alt vil avhenge av partiets evne til å mobilisere i sluttfasen, mener statsviter.

Danmark vil gjøre om gylle til energi og penger.

Spiegel jakter iherdig på likheter og forskjeller mellom de harde 30-åra og vår egen økonomiske krise.

170.000 jøder, over 34.000 av dem nederlandske, ble drept i utryddelsesleiren Sobibor. Nå skal Nederland, Polen, Slovakia og Israel samarbeide om å gjøre leiren helt øst i Polen bedre kjent.