Europabloggen.no

Vaclav Havels kiste ble fulgt av 10 000 tsjekkere langs kongeveien Karlova til slottet i borgen Hradcany. Båren ble fulgt av hans andre kone Dagmar og hennes datter. Foto: Trond Antonsen

Vaclav Havels kiste ble onsdag fraktet fra Gamlebyen i den tsjekkiske hovedstaden Praha, over Karlsbrua og opp til borgen Hradčany på høyden over byen. Der vil den stå fram til fredag og Praha-borgerne kan ta et siste farvel med ham fram til da. Fredag skal den offisielle begravelsen skje.

Det er i disse dager 22 år siden han og hans nærmeste meningsfrender klarte å styrte det kommunistiske regimet som hadde ridd landet i mer enn 40 år.

På vei inn til Gamlebyen med trikken, kom flere eldre mennesker på. De var pent antrukket i sort. Mange gikk av nettopp der prosesjonen skulle starte.

Det samlet seg flere og flere mennesker langs hele Karlsbrua og tilskuerne til Havels siste ferd sluttet seg til opptoget. De fleste fulgte med helt opp til borgen. Like etter bårebilen, fulgte Havels andre kone, Dagmar, hennes datter og svigersønn. Det var også en rekke kulturpersonligheter som var med, samt flere av Havels politiske støttespillere og sympatisører.

Hadde Havels begravelse skjedd for 25 år siden, ville brua ha vært full av agenter fra det hemmelige politiet. I dag var det kun vanlige borgere, noen turister og journalister som tok bilder.

Kongeveien i Praha er en bestemt rute som går fra den ene ytterenden av Gamlebyen i Praha, forbi det gamle rådhuset med sitt astronomiske ur, deretter over Karlsbrua og opp til borgen Hradčany. Denne tradisjonen varte fra første halvdel av 1400-tallet fram til Ferdinand V ble kronet i 1836.

Opptoget var for å markere at det skulle settes inn ny konge. Vandringen gikk gjennom byen og opp til borgen der den nye kongen ble kronet. Det var spennende og høytidelig samtidig for byens borgere.

Dagens opptog var med motsatt fortegn, folket skulle følge sin befrier fra kommunismens åk til stedet han skal bisettes fra. Selv om Vaclav Havel aldeles ikke var noen pompøs person, ble det likevel et riktig farvel med ham for de mer enn 10.000 som ville følge ham på hans siste ferd gjennom den vakre historiske byen.

En merkelig og sterk opplevelse der det skiftet fra gråvær til sol og deretter regn. På samme måte som Vaclav Havels eget liv hadde mange sider.

Selv om det altså er 22 år siden han stod på barrikadene, hadde ikke folk glemt raslingen med nøkler. Det var nettopp det sammen med applaus som fulgte båren hans ikledt det tsjekkiske flagget inn på borgen hvor han selv regjerte i 13 år.

Forskjeller i BNP per innbygger (PPP) i EUs NUTS-2-regioner; jo mørkere, jo rikere. Obs: laget med 2006-tall. Illustrasjon: Eurostat.

Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.

BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.

Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.

Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.

(via euobserver)

Best i test. Wien er valgt til verdens beste by å bo i. Byens romslige wienerschnitzler er i alle fall et godt argument. Foto: Mikel Ortega. CC:by-sa)

Verdens beste by å bo i er Wien, fulgt av Zürich og Geneve. De tre mellomeuropeiske byene leder an i en undersøkelse gjort av rådgivningsselskapet Mercer.

Oslo ligger på 24.plass mellom Hamburg og Dublin. De nord- og mellomeuropeiske hovedstedene dominerer listen sammen med kanadiske og australske byer. Verdens verste byer å bo i er Bagdad, Harare og Port au Prince. Mercers liste er den mest anerkjente av flere slike storby-rankinger.

Kriteriene for målingen er alt fra boligpriser og skoletilbud via politisk stabilitet og kriminalitet til klima og miljøstandard. I den siste kategorien gjør Oslo det skarpere enn i hovedfeltet og havner på en delt niendeplass med Stockholm, men etter både København (nr.8) og Helsinki (nr.3).

I Europa er Athen den store taperen med en markant dårligere utvikling på grunn av miljø (branner) og politisk usikkerhet (streiker, opptøyer). De europeiske byene som klatret raskest på listen ifjor var hovedsteder i tidligere kommunistiske land. Byer som Beograd (Serbia), Ljubljana (Slovenia), Tallinn (Estland) og Praha (Tsjekkia) ble vinnerne i undersøkelsens europeiske del.

Tysk politikk har vært kjedelig siden krigen. Konsensus og kompromiss står på dagsorden og skandalene er så komplekse eller trivielle at ingen er interessert. Men valgkampen 2009 har mer fres, med sine forslag om gjenoppbygging av Berlinmuren, pensjonist-reservat i Øst-Tyskland og å bytte ut den nasjonale ørnen med en føderal kanin.

Skandinaver er de mest ettertraktede ektemenn. Kvinner vil gjerne leve sammen med menn som deler pliktene i hjemmet, derfor er skandinaviske menn å foretrekke, ifølge ny britisk undersøkelse.

Latvia har mistet tålmodigheten med fulle britiske turister. Utdrikningslag på jakt etter billig øl har gjort Rigas frihetsmonument om til et urinal. Nok er nok, sier byens ordfører.

Ny utstilling i Praha, “Path of life”, markerer 400-årsjubileet for Yehuda Loews død. Rabbineren er en av de største jødiske filosofer og mannen bak legenden om Golem, leirefiguren som beskyttet Prahas jødiske samfunn mot angrep.

I sommer fortalte Europabloggen.no at den tyske teatermannen Peter Zadek var død. Bare få uker før sin død ga han sitt siste intervju i Die Zeit: Peter Zadek om sitt liv, kvinnene og krigen.

Brakken hvor Anne Frank måtte jobbe i den nederlandske transittleiren Westerbork i 1944 er brent ned til grunnen. Brannen var antakelig påsatt.

Tyske myndigheter vurderer å tvinge banker til å akseptere statlige midler og delvis nasjonalisering. Frykten er at Tyskland vil oppleve en “credit crunch.”

Skal du utforske kunstscenen i Praha? Kom deg ut av Tsjekkias turistokkuperte gamleby og oppdag mengder av fascinerende samtidskunst i rask utvikling.

Ordkrigen over Wikipedias bruk av over 3000 bilder fra National Portrait Gallery intensiveres. Her burde nok partene begynne å samarbeide…

I løpet av de neste 12 månedene kommer så godt som alle nyhetsorganisasjoner å ta seg betalt for innhold på nettet, hevder sjefredaktør Lionel Barber i Financial Times.

Mirek Topolanek, statsminister uten tillit (foto: oaø, CC-lisens: by-nc)

EU er igjen i “krise”. Denne ukens regjeringskrise i lille Tsjekkia ryster EUs elite. Og bringer ut det beste og det verste i Prahas politiske kultur. Tvilen. Og småligheten.

Denne uken tapte den tsjekkiske regjeringen til statsminister Mirek Topolanek en tillitsavstemning i det tsjekkiske parlamentet. Landet som dette halvåret styrer EUs formannskap, har dermed formelt sett ingen regjering. EU-formannskapet har dermed ingen leder. Selv om Topolanek trolig vil fortsette å regjere i et forretningsministerium inntil en ny regjering er på plass. Det er ikke så dramatisk. EU har hatt flere regjeringsskifter i land med løpende formannskap — senest i Italia i 1996 og i Danmark i 1993.

Men det er dramatisk — sett fra Brussel. Fordi det skjer i Tsjekkia. Landet er sammen med Irland kjernen i motstanden mot den såkalte Lisboa-avtalen. De to EU-rebellene er de to eneste EU-land som ennå ikke har ratifisert denne reformpakken. Lisboa-traktaten er en lettversjon av den såkalte EU-grunnloven som ble nedstemt i Frankrike og Nederland i 2005. Avtalen skal gi mer demokrati og bedre styring i et utvidet EU med 27 medlemmer. De folkevalgte i Europa-parlamentet skal få mer makt. Men irene sa nei i en folkeavstemning ifjor. Nå skal de få en “ny sjanse” i en folkeavstemning i sommer.
(more…)