Europabloggen.no

Robert Fico overtar makten i Slovakia (foto: strana-smer.sk)

Smer fikk 44,4 prosent av alle stemmene i landet som fram til 1. januar 1993 var en del av Tsjekkoslovakia. I tiden etter frigjøringen var det nasjonalistiske-sentrum/venstre-partier som syntes i det politiske landskapet. Særlig nasjonalisten Vladimir Meciar dominerte den politiske scenen i Bratislava på 1990-tallet. Men selv hans største valgseier var ikke i nærheten av Robert Ficos seier denne helga. På den meste fikk Meciar 74 mandater av de 150 som velges til Slovakias nasjonaforsamling. Fico fikk denne gangen hele 83 og kan styre helt alene, han manglet bare syv stemmer for at hans parti skulle kunne endre grunnloven alene i parlamentet. Valgdeltakelsen var på nesten 60 prosent, som regnes for å være et godt frammøte.

Robert Fico er dermed i samme situasjon som regjeringspartiet Fidesz i det sørlige nabolandet Ungarn, de trenger ikke å ta hensyn til en eventuell brysom opposisjon. De to landene har hatt etniske kontroverser seg imellom, all den stund det er en stor ungarsk minoritet i Slovakia. Den største forskjellen mellom de to landene er likevel at regjeringen i Budapest er sterkt høyreorientert, mens altså slovakene nå har valgt venstresiden.

I Slovakia falt nasjonalistene og de mest høyreorienterte partiene helt ut av parlamentet, blant annet nasjonalistpartiet til Jan Slota. Ikke bare det, men også sentrumspartiene ble stående igjen med lua i hånda.

Partiet Směr har kjørt en kompromissløs holdning overfor korrupsjon i mange år og det kan også ha vært en veldig viktig grunn til at de nå på ny inntar regjeringskontorene.

— Resultatet overrasket oss. Jeg hadde en hemmelig drøm om å få en million velgere.

Slik kommenterte Robert Fico selv resultatet i landet som har en befolkning på om lag Norges størrelse.

Den kanskje største overraskelsen var trolig likevel det nye partiet “Vanlige folk og uavhengige personligheter”, som fikk flere stemmer enn den forrige statsministeren Iveta Radicova. Ja, de ble nest størst i parlamentet, men makten vil altså sosialdemokratene forvalte. Den forrige regjeringens partier mistet om lag halvparten av sin velgere.

Slovakia har hatt euro som betalingsmiddel fra 1. januar 2009. Dette har gjort situasjonen i det vesle østeuropeiske landet ganske vanskelig etter at finanskrisen slo til for fullt da grekernes situasjon kom for en dag.

I fjor høst gikk til slutt slovakene med på å støtte utbetalingene til Hellas etter sterkt press fra Brussel. Det var det siste euro-landet som sa ja. Den dagen da pengene ble utbetalt steg Slovakias utenlandsgjeld med ufattelige 30 prosent.

Mange slovakiske velgere har vært opprørte, frustrerte og sinte for denne linjen, all den stund de har en langt lavere gjennomsnittlig inntekt enn Hellas, samt en pensjonsalder som er langt høyere enn Middelhavs-landene.

[table id=20 /]

Prins på valg. Tsjekkias utenriksminister Karel von Schwarzenberg er fargeklatten i det tsjekkiske valget i helgen. Foto: CC Pastorius

Det var en gang da valg i det eks-kommunistiske Europa var både morsomme og spennende. Kunne opposisjonelle kranglefanter som dikteren Vaclav Havel eller fagforeningslederen Lech Walesa virkelig bli presidenter? Ville de nye opposisjonelle demokratene klare å slå ut de gamle kommunistiske pampene?

Ville det tsjekkiske øl-partiet komme inn i parlamentet?  Det var humor og frekkhet og ikke så lite revolusjon.

Den morsomme humoren som undergravde og knekket kommunismen er forbi, skriver tidsskriftet Economist. Vitsene, som var viden kjent i den gamle kommunisttiden,  er ikke lenger rettet oppover MOT makten, men NEDOVER mot samfunnets marginale grupper – sigøynere, jøder og andre nasjonaliteter enn ens egen. Slovakene – som for 100 år siden ble hyllet av Bjørnstjerne Bjørnson for sin frihetskamp mot Ungarn – får nå kritikk i EU for sin behandling av sigøynere og det ungarske mindretallet.

20 år etter er velgerne igjen rastløse i de gamle kommuniststatene. I helgen er det valg i både Tsjekkia og Slovakia og i begge land er mange trette av de nye herskende klassene som har banet seg vei til makten. De er lei av korrupsjon og kompiskjøring. Trette av karrierekåte byråkrater og politikere uten ryggrad. Men selv om 71 prosent av tsjekkerne er misfornøyd med retningen landet beveger seg i og 81 prosent klager over den økonomiske situasjonen – topper tsjekkerne listen over fornøyde eks-kommunistiske land, ifølge en undersøkelse gjort av PEW Research Center.

(more…)