Europabloggen.no

Etter 18 års søknadsbehandling – har Russland fått grønt lys for sitt medlemskap i WTO.

Strenge krav
Men Russland må gå med på en ganske streng og krevende liste med premisser dersom landet skal få være med i handelsorganisasjonen. Spørsmålet er hva russerne faktisk vil få igjen for et slikt medlemsskap?

Noen av premissene WTO har fastsatt er blant annet at en rekke tollsatser på import må senkes. Toll på blant annet kjøtt, korn og elektriske artikler må ned.

WTO krever også at Russland ikke lenger får gi bøndene eksport-subsidier som gjør det lettere for russiske bønder å eksportere korn til utlandet. En del statseide selskaper må også privatiseres.

Luftslott?
Kravene er klare, men hva som blir utfallet for Russland er uklart. Eksperter og forkjempere for WTO peker på at Russland vil få en mer ”gjennomsiktig” økonomi med ekte konkurranse, fremfor korrupsjon. Dersom Russland blir medlem vil det altså bli mer forutsigbart for utenlandske investorer å investere i Russland. Men er det så enkelt? Vil stereotypiene om å investere Russland endres kun som en følge av et WTO medlemskap? For ikke å snakke om Russlands egen organisering av business… Trolig vil lite endres med det første.
(more…)

Russland har i to tiår søkt medlemskap i Verdens handelsorganisasjon WTO — uten å lykkes. Men vil egentlig Russland inn i WTO? Og hvem avgjør saken?

Om Russland får medlemskap kan i denne runden bli avgjort 15. desember. Russland er nå den suverent største økonomien utenfor WTO, og investorer verden over venter på avgjørelsen.

Tvetydig fra Putin
I Moskva er stemningen for et WTO-medlemskap delt. På den ene siden har Russland i lang tid uttalt at de ønsker å bli medlem. Men på den andre siden kommer stadig Vladimir Putin med negative uttalelser i forhold til Russlands eventuelle WTO-medlemskap.

Putin sier blant annet at det er ”fifty-fifty” gode og dårlige sider ved et medlemskap for Russland. Men innrømmer at de positive sidene kan veie noe tyngre. I tillegg tyder kanskje hans utspill om den Eurasiske Union i siste innspurt av WTO-forhandlingene på at statsministeren ikke er veldig innstilt på at Russland blir medlem.

Frykter nedlagt industri og sosial uro
Det man er redd for fra russisk hold er at enkelte sektorer skal bli utkonkurrert, da man vil få en sterkere internasjonal konkurranse. Mange sektorer er i dag beskyttet av høye tollsatser — som gjør det vanskelig for utenlandske aktører å konkurrere på det russiske markedet.

Dersom Russlands egne bedrifter vil utkonkurreres, vil dette kunne føre til stor sosial uro i mange av de industrielle millionbyene. Dette er noe Putin, som ledende presidentkandidat, ikke vil risikere. Spesielt med tanke på at en av Putins høyeste prioriteter er nettopp sosial stabilitet.
(more…)

Svalbard er norsk. Men hvor langt ut? Det er kjernen i striden mellom Norge og Russland. Bare måkene kan tillate seg å skite i grensen. Foto: CC/Maltesen

Reaksjonene fra Russland var kraftige etter at den norske kystvakta grep inn og tvang den russiske fisketråleren «Sapfir-2» inn til havna i Tromsø den 28. september. Russerne mente måten situasjonen ble behandlet på var brutal. Fisketråleren sendte selv ut 10 nødsignaler om at den var kapret.

Uenige
I ettertid har spekulasjonene og diskusjonene florert i både norsk og russisk media. Usikkerheten om en eventuell konflikt dreier seg først og fremst rundt den norske fiskevernsonen.

Problemet når det gjelder Svalbardområdene er at russerne ikke er enige i Norges tolkning av Svalbardtraktaten og områdene utenfor. I Svalbardtraktaten står det at Norge har suverenitet over Svalbard og dets territorielle områder – som strekker seg 12 nautiske mil fra land. Dette betyr at Svalbard er norsk.

Russland eller Sovjetunionen som det den gang var, anerkjente Svalbardtraktaten i 1924, noe som betyr at det ikke er tvil om at russerne anerkjenner Svalbard som norsk territorium. Sovjet ble ikke selv en del av traktaten før 1935. Landene som er en del av traktaten skal være sikret like rettigheter til å drive fiske og fangst i områdene. Like rettigheter betyr ikke at man skal ha rett til å fiske, men at loven skal være lik for alle. Det skal også tas hensyn til de landene som tradisjonelt har fisket i området.

Men problemet er at russerne er ikke er enige i at Norge har lov til å håndheve sine lover i fiskevernsonen som ligger utenfor det territorielle området på 12 nautiske mil. Fiskerivernsonen ligger mellom 12 og 200 nautiske mil fra land. Sonen ligger altså utenfor det territorielle området, omtalt i Svalbardtraktaten, men innenfor den FN-bestemte havrettssonen på 200 nautiske mil.

(more…)

Hvorfor i fengsel? Den tidligere ukrainiske statsministeren Julia Timoshenko er dømt til syv års fengsel og det kan bli lenge til hun igjen kommer på besøk i andre europeiske land. Her ved et besøk i Europaparlamentet i 2008.. Foto: Europaparlamentet

Tidligere statsminister i Ukraina Julia Timosjenko ble tirsdag dømt til syv års fengsel for maktmisbruk i forbindelse med en gassavtale hun inngikk med Russland og statsminister Vladimir Putin i januar 2009.

Timosjenko skal ifølge rettskjennelsen ha handlet imot sitt lands interesse. Den nåværende presidenten Viktor Yanukovych mener Timosjenkos avtale ga uforholdsmessig dyr gass til Ukraina. Ukrainas monopolist på gassdistribusjon Naftogaz skal ha tapt 1.062 milliarder kroner på avtalen.

USA og EU støtter opposisjonen i Ukraina i at rettssaken og kjennelsen er politisk motivert.

Rettskjennelsen er dårlige nyheter for Kiev da den vil ha en negativ effekt på Ukrainas forhold til EU. EUs utenrikssjef Catherine Ashton sa hun var dypt skuffet over kjennelsen og mener dette er et steg i feil retning når det gjelder Ukrainas rettsstat og demokratiseringsprosess.

Samtidig kan nyheten påvirke forholdet mellom Ukraina og Russland i negativ retning. Rettskjennelsen hinter til at gassavtalen med Russland fra 2009 bør reforhandles. Men Russland vil ikke gjøre noen revisjon av avtalen så lenge Ukraina ikke gjør enkelte revurderinger. Dette kan være å la russiske Gazprom kjøpe opp en betydelig andel av Ukrainas strategisk viktige gasstransportsystem, eller bli medlem av tollunionen mellom Russland, Kasakhstan og Hviterussland.

Vladimir Putin sa tirsdag under sin visitt til Kina at han synes syv år var “litt av en dom” og at han ikke forsto hva Timosjenko har fått syv år for.

Tsjernobyl-helten Anatolij Tkachuk med datter Gagarina under bokpresentasjonen i Berlin. Foto: Dag Yngland

Mannen du ser her skulle ikke vært i live….. For 25 år siden var general Anatoly Tkachuk en av fire personer som beveget seg inn i det innerste av atomreaktoren i Tsjernobyl. Oppgaven var å finne ut hva som var skjedd med det høyradioaktive plutoniumet inne i reaktor 4.

Eksplosjonen herfra hadde spredt radioaktivitet over hele Europa? Kunne det skje igjen?

Etter verdens verste atomulykke den 26.april 1086 visste ingen hva som egentlig skjedde inne i reaktoren. Før Tkachuk og tre andre gikk inn og så at reaktoren var lekk. Flytende plutoium hadde smeltet seg vei ut av reaktoren og nedover i anlegget.

De fire var en byggingeniør, en atomfysiker og to offiserer. Ingeniøren tråkket etter få minutter i størknet uran fra reaktoren. Han døde en grusom død av stråling etter 10 minutter. Atomfysikeren fikk det strålende materialet på hendene da han samlet inn prøver. Han døde etter to dager. Den andre offiseren var preget av stråleskader resten av sitt liv og døde for noen år siden.

(more…)

Lykken i Norge. De to EU-borgerne, Sandra fra Tyskland og Arto fra Finland, fant lykken på fjelltur i Norge. Kan nordmenn bli like lykkelige i EU? Foto: CC/Arto Teräs

Det er en helt vanlig dag i Norge i dag. Landet er klar for en ny runde i det storpolitiske spillet.

Den russiske presidenten Vladimir Medvedev kommer på to dagers besøk og norske Russland-eksperter tror russerne kanskje vil være interessert i en løsning på delelinjespørsmålet i Barentshavet. Et spørsmål Norge og Russland har diskutert i 40 år.

Fra Brussel melder Aftenposten at Norge kan miste sin plass ved EU-bordet og bli underlagt en britisk baronesse. Kanskje havner Norge nå enda lenger ute på EU-gangen. Et sted vi også har vært i 40 år. Folket ser likevel ikke ut til å plages av det….

I USA har landet falt til ro etter at statsminister Jens Stoltenberg styrte Norge fra sin nye IPad da han satt fast i New York under askekrisen. Norge har ikke blitt satt så positivt på verdenskartet siden Lillehammer-OL, mener statsministerens kontor. Og det er bare 16 år siden.

Ting går sin gang.

Den avdøde polske presidenten Lech Kaczynski minnes i hele Polen og Europa - både av tilhengere og motstandere. Foto: CC/PRP

Hele Polen er i sorg etter at landets president døde lørdag morgen under en flyulykke i Smolensk i Russland. President Lech Kaczynski var med i en større polsk delegasjon som skulle markere 70-årsdagen for massakrene på polske offiserer i de øde områdene rundt byen Katyn under den annen verdenskrig.

Navnet Katyn har vært en verkende byll i polsk historie siden den annen verdenskrig og belastet forholdet til Russland. Russerne som dominerte det kommunistiske Sovjetunionen lot de polske offiserene henrettes av sine sikkerhetsstyrker som en del av en plan for å utrydde den polske intelligensiaen.

Gårsdagens flyulykke oppfattes av mange polakker som en lignende katastrofe. I følget til Kaczynski var flere ledende politikere, sentralbanksjefen og den øverste militære ledelsen. Spekulasjonene om hvordan hele den polske eliten igjen kunne bli utryddet skje er allerede i gang, men det er også håp om at landene Polen og Russland etter nok en katastrofe kan finne til hverandre som de to brødrefolkene de egentlig er.

Den avdøde presidenten Kaczynski var en omstridt politiker i sin tid som president – både i EU og i Russland – men nå strømmer kondolanseerklæringene inn.

Rett etter den tyske gjenforeningen anså 90 prosent av polakkene Tyskland som en trussel mot Polens statlige suverenitet og territorielle integritet. I dag er det bare 14 prosent som har denne oppfatningen, ifølge en meningsmåling gjengitt av Infoseite-Polen. Halvparten av polakkene ser Russland som trussel, men også her har det vært en nedgang de siste årene.

Det betyr ikke at polakkene omfavner tyskerne, akkurat. En måling i fjor viste at 60 prosent stiller seg likegyldig til tyskere (“har ikke noe spesielt forhold”), 25 prosent ser med sympati på naboene mens 11 prosent er negativt innstilt. Bare 20 prosent mente at tyskere fritt skal få kjøpe eiendom i Polen, mens 75 prosent var mot.

Georgia løsnet de første skuddene og angrepet på Sør-Ossetia natt til 8.august i fjor var i strid med internasjonal lov. Men Russlands overdimensjonerte respons (utover å beskytte egne fredsbevarende styrker), en invasjon langt inn på georgisk territorium, var også et klart brudd på folkeretten.

In a matter of a very few days, the pattern of legitimate and illegitimate military action had thus turned around between the two main actors Georgia and Russia.

Slik konkluderer EUs granskningskommisjon i rapporten som ble lagt fram onsdag. Dette er første gang i historien EU har satt ned en kommisjon for å finne årsaken bak en væpnet konflikt og få alle fakta på bordet. ”Femdagerskrigen” mellom Georgia og Russland i august 2008 skulle forklares, og mandatet lød som følger:

Investigate the origins and the course of the conflict in Georgia, including with regard to international law (…including the Helsinki Final Act), humanitarian law and human rights, and the accusations made in that context (…including allegations of war crimes).

Russland rettferdiggjorde invasjonen med at Georgia hadde gjort seg skyldig i folkemord på befolkningen i Sør-Ossetia, der 162 sivile døde. Kommisjonen fant ikke noe bevis for russernes folkemordpåstand.

(more…)