Europabloggen.no

Her forhandlet de (foto: Statsministerens kontor, CC: by-nd)

Det er vanskelig ved første gjennomlesning å finne noe nytt om Norges forhold til Europa/EU i regjeringserklæringen — men det hadde vel heller ikke noen ventet. For sikkerhets skyld slås det fast to-tre ganger at “Norge ikke er medlem av EU”, og at det ikke skal søkes. Mer interessant er formuleringene om den varslede utredningen om EØS-avtalen. Regjeringen vil:

…nedsette et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder.

Også som ventet: Regjeringen er splittet om datalagringsdirektivet. Arbeiderpartiet vil innføre det, SV og Sp er mot. Her er det bare å konstatere at Ap har lyktes fullt ut med sin strategi om å holde spørsmålet unna dagsordenen til etter valget. Slik slapp man en ubehagelig debatt om det. Slik er formuleringen om dette direktivet:

Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken.

Hvis det “ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet?” Det spørs om ikke noen kommer til å angre på den formuleringen der.

“Utredningen” står det ikke noe mer om. Noen som har mer informasjon om dette?

Den norske EU-debatten er til tider litt skremmende. Tirsdag kveld møttes lederne for Høyre og Senterpartiet, de to fløypartiene i medlemskapsspørsmålet. Høyre-folk er nesten like massivt for som Sp-ere er mot. Vi som ikke kunne være til stede under debatten mellom Solberg og Navarsete, kunne godt tenkt oss å se den selv på video etterpå. Dette viser seg vanskelig. Nei til EU tvitret i dag en lenke til et Se opptak av Navarsetes innledning, publisert av Senterpartiet. Når Liv Signe er ferdig, er åpenbart EU-debatten over for Sp. Ingen grunn til å høre på motpartens argumenter. Nåvel, jeg lette likevel etter mer video fra debatten, og fant bare en ikke-fungerende video på Høyres nettsider med Solbergs kommentar.

Hver side foretrekker altså å høre sin egen stemme, og bare den, i EU-saken. Dette er et symptom på noe mer, for man finner det samme i den beskjedne EU-bloggosfæren. Lenker mellom nei- og ja-blogger er nærmest ikke-eksisterende (bruk vår oversikt og sjekk selv). EU- og Europa-interesserte blogger der nei eller ja ikke er hovedtema for de fleste innlegg, er mangelvare.

Høyre er Høyre og Senterpartiet er Senterpartiet, og aldri skal de to møtes i EU-saken. Men det må gå an å etablere en felles offentlighet for EU- og Europa-spørsmål. Vi gir oss ikke så lett. I mellomtiden, for den matematiske balansens skyld, en video fra hvert ekkokammer.

Islands beslutning om å søke EU-medlemskap ble hilst velkommen i EU-hovedstaden Brussel. Men allerede murres det over nykommeren i andre deler av unionen. Island kan da ikke bare komme her og komme her…?

I Bayern er man skeptisk til nykomlinger. Foto: Copy cat

I den konservative tyske delstaten Bayern er skepsisen størst.

— EU kan ikke redde Island ut av landets økonomiske krise, mener Markus Ferber, som leder det bayerske kristeligsosiale partiet CSU. Han får støtte av flere andre konservative i den rike delstaten som partiet CSU har styrt i 50 år. Bayern har et folketall på over 12 millioner innbyggere. Delstaten er en av Tysklands mest innflytelsesrike delstater og ville vært EUs niende største land (etter Nederland og foran Hellas) om det hadde fortsatt å være eget kongedømme.

Også i Nederland vekker den islandske søknaden andre følelser enn et hjertelig velkommen. Den nederlandske utenriksministeren, Maxime Verhagen, har gjort det klart at islandske banker må kompensere de mange småsparere som har tapt penger i islandske spekulasjonsbanker. Over 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte milliarder da de islandske bankene gikk ned i dragsuget under finanskrisen. I dag er det den islandske staten som eier bankene. Islands regjering har foreslått å betale tilbake nærmere fire milliarder euro til de to landene, men avtalen er ennå ikke vedtatt i Alltinget.

I Norge har Islands søknad satt ny fart i EU-debatten. Nok en gang er det ikke en debatt om EU, men en debatt der politiske motstandere forsøker å skade hverandre ved å sette fyr på EU-debatten i andre partier før høstens valg.

Høyre er for tiden ivrigst – og mobbeofferet er denne gang Fremskrittspartiet. Siden alle partier med unntak av Høyre (Ja!) og Senterpartiet (Nei!) er mer eller mindre splittet i synet på EU, blir vel norsk EU-debatt fortsatt en nasjonal debatt om hverandre i stedet for hva Norge kunne gjøre i EU.

Norges innflytelse på EU gjennom det Europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS blir neppe større om islendingene forsvinner. Skatteparadiset og fyrstedømmet Liechtenstein er allerede mindre enn middels interessert i å være EØS-partner. En trøst da at republikken San Marino med sine 30 000 innbyggere nå melder sin interesse. De slår vi da i hvert fall i fotball.

Det kan bli fine reiser i EØS-komiteen fremover. Men neppe noe nytt i norsk EU-debatt.

Senterpartiet hevder de er blant de mest EU-oppdaterte partiene, men innrømmer at de orienterer seg mot saker som står høyt på dagsorden.

Foto: Senterpartiet

– Alle norske partier skjerper seg på sakene når de er aktuelle, eksempelvis tjenestedirektivet. Vi har for eksempel fulgt tjenestedirektivet nærmere enn EU-grunnloven, sier Cathrine Amundsen, Senterpartiets rådgiver i utenrikssaker.

Senterpartiet er det tredje partiet ut i en serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap og kompetanse om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Vi har tidligere skrevet om Venstre og Frp. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Olav Anders og jeg har skrevet til denne ukens Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i dagene som kommer i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.

– Jeg vil påstå at vi som et lite parti gjør det vi kan for å holde oss oppdaterte på EU, med vår kapasitet og våre ressurser. Vi er nok blant de partiene som er mest på høyde, men vi kan alltids bli bedre, sier Amundsen

Siden 1994 har Sp hatt få publikasjoner utenom Åslaug Hagas bok, Norge og det nye EU (2005), Kampen om kartet: myter og fakta om EU-stiden av John Dale (2004), og enkelte utredninger knyttet til kontroversielle direktiver, slik som tjenestedirektivet. Senterpartiet ba om en utredning av tjenestedirektivet sammen med KrF, Nei til EU og Fagforbundet.

Årsaken er at Sp har få midler til å drive med egne utredninger eller publikasjoner, ifølge Amundsen.

Senterpartiet satser på EU-skolering gjennom Studieforbundet, som er en studiering som særlig blir benyttet av SpU. Den har ikke vært brukt så mye de siste året, men ble blant annet benyttet i diskusjonen rundt EUs grunnlov. Partiet samarbeider også tett med Nei til EU om EU-skolering, og skal blant annet delta på Nei til EUs sommerleir.

Kontakt med EU-parlamentarikere fra andre nordiske land er en annen kanal Sp benytter seg av.

Amundsen mener ressursproblemet er en viktig årsak til at partiet ikke klarer å henge så godt med i EU-utviklingen som de skulle ønske.

– En ting som hadde vært ønskelig er å hatt større ressurser til å ha bedre oversikt over EU-sakene. Da kunne vi ha fulgt dem mye tidligere. Men vi må prioritere, og da må det bare bli slik; da følger man med på sakene når de blir satt på spissen. Saksstrømmen fra EU er så stor, og dette er noe av grunnen til at vi ønsker en utredning av EØS-avtalen. Det er så mange EU-saker og vanskelig å ha oversikt, og det er et demokratisk problem for oss.

Senterpartiet har også godt samarbeid med islendingene, og flere Sp-politikere har vært på Island for å diskutere EU.

Senterpartiet opplever det vanskelig å komme frem i offentligheten med EU-debatten. Amundsen forteller om flere kronikker som de skriver om EU-spørsmålet som ikke kommer på trykk. Nå vi spør hvorfor de ikke kommer på trykk, så sier hun at det kan være at redaksjonen vurderer dem som for dårlig eller ikke relevante.

– Jeg vet jo at debattredaktører gjør vurderinger av hva de mener er gode saker, muligens mener de EU-debatt ikke er en god sak.