Europabloggen.no

I anledning pågripelsen av Ratko Mladic, snart 16 år siden massakren i Srebrenica, minner vi om hva FNs krigsforbryterdomstol i Haag har tiltalt den tidligere generalen for de bosniske serberne for:

• the direct involvement in the genocide committed after the fall of Srebrenica in July 1995;
• the killing of close to 8,000 men and boys following the fall of this enclave;
• the terror inflicted upon civilians during the 1992-1995 siege of Sarajevo;
• the widespread campaign of persecutions, deportation, torture and murders during 1992 in large parts of Bosnia and Herzegovina, including infamous detention camps like Omarska, Keraterm, Manjača and Trnopolje in northwestern Bosnia and Herzegovina.

Mladic har vært etterlyst av krigsforbryterdomstolen siden 25. juli 1995.

Jovan Divjak er den serbiske generalen som forlot den jugoslaviske hæren og stilte seg i spissen for forsvaret av beleirede Sarajevo under krigen i 1992-95 — og altså kjempet mot de bosnisk-serbiske styrkene, ledet av Ratko Mladic. I dag slapp Divjak ut av fengsel i Østerrike mot kausjon, etter at han var blitt arrestert på flyplassen i Wien. En serbisk domstol vil ha ham utlevert for deltakelse i Dobrovoljacka-hendelsen i Sarajevo i 1992 (mange vil huske denne saken, ikke minst fra BBC-dokumentaren “The Death of Yugoslavia”). I fjor ble den bosniske politikeren Ejup Ganic arrestert i London av samme grunn, for senere å bli sluppet fri. Den engelske dommeren mente at utleveringskravet var politisk motivert. I Sarajevo har det vært støttedemonstrasjoner for Divjak.

Balkan-forskeren Florian Bieber skriver om arrestasjonen av Divjak:

The arrest of Divjak is even more ironic. Not only does he come from a Serb family, opting to defend Bosnia and standing for a multiethnic society, he has remained moderate and without bitterness after the war. While he was retired after the war because a Serb general no longer fit into the ethnic categories imposed at Dayton, he once told me that he was grateful to have more time to work on humanitarian projects. Pursuing this case is doing Serbia and the domestic war crimes chamber a great disservice. It undermines the credibility of the Serbian war crimes chamber and other European countries might have to start thinking twice as to whether to executed Serbian arrest warrants.

Det dukker stadig opp krav om at Serbia må få ta nye skritt mot EU-medlemskap, selv om Mladic ennå ikke er arrestert og sendt til Haag. Stadige forsøk på dårlig begrunnede utleveringskrav mot bosniske politikere og eks-militære kan bare skade Serbias sak.

Bakgrunn:

• En profil av Divjak som New York Times publiserte i 1992
• Intervju med Divjak om Dobrovoljacka.

Den internasjonale domstolens uttalelse om Kosovo i går er en av de sakene hvor Twitter koker over og nyhetsbyråjournalistene jobber så svetten siler med stadig nye versjoner, uten at man som leser blir så mye klokere. Konklusjonen ble meldt og repetert i det uendelige: Et klart flertall av dommerne mente at Kosovos erklæring om uavhengighet fra 2008 ikke er i strid med folkeretten. Men hva så? Heldigvis har de fornuftige fortolkningene begynt å komme, og den beste jeg har sett til nå leverer Florian Bieber. Ja, uttalelsen styrker kosovoalbanernes sak, men nei, den avgjør ikke striden om Kosovos framtid, skriver han. Domstolens vurdering tolker han slik:

On one side, it does not want to change international law, especially on the controversial topic of secession, and on the other hand it does not want to offer an opinion out of place with reality, such as declaring the independence illegal when it is clear that it is irreversible. The ruling is far from revolutionary and does not set a precedent in international law: It is clear that declarations of independence are not illegal–their relevance arises from recognition.

Med andre ord, vil land som hittil ikke har anerkjent Kosovo, som fem EU-land, nå forandre mening?

En uheldig konsekvens av domstolens avgjørelse kan bli at kosovoalbanerne vil bli mindre tilbøyelige til å forhandle, mener Bieber videre. Serbia sitter med nå med utspillet:

Thus, the greatest risk of the ICJ opinion is that as a result there is likely to be little willingness in Kosovo for new talks with Serbia, while hoping that time will play into Kosovo’s hands. And yes, time plays in Kosovo’s hands and Serbia has to clearly define a new policy towards Kosovo, but time without talks with Serbia will not resolve the causes for the deadlock of Kosovo’s state-building project. However, now there is an opportunity for talks between Kosovo and Serbia: Serbia has exhausted its alternatives and has to come to terms with the reality of Kosovo as an independent country and Kosovo will need to realize that it will not move forward without some kind of settlement with Serbia

Her er domstolens pressemelding (pdf) med utførlig redegjørelse for saken.

13 europeiske nasjoner deltar i VM i Sør-Afrika, og flere er blant favorittene til å løfte den store pokalen 11. juli. Illustrasjon: www.worldcupswallpapers.com.

Fotball-VM har avspark i dag, og 13 europeiske nasjoner er blant deltakerlandene. Dessverre er Norge ikke med – skjønt det er kanskje ikke så mange utenfor Norges grenser som savner Norge. Danske Nikolas Bendtner gjør i hvert fall ikke det.

Som vanlig er flere av de europeiske lagene blant favorittene, sammen med i første rekke Argentina og ikke minst Brasil (som ifølge analytikere hos Danske Bank vil vinne VM). Tiden vil vise om vi får en reprise av 2006, da bare europeiske land var igjen da man kom så langt som til semifinalene.

Mer utførlige oversikter er å finne på mange nettsider, som for eksempel hos VG eller Nettavisen. Ivrige lesere av de nettsidene vil nok kjenne igjen noen argumenter her. Det er forøvrig ikke lett å predikere eksakt hvem som vil vinne eller hvor langt de ulike landene vil gå; tidligere landslagssjef Semb mener for eksempel at 9 land kan stikke av med seieren. Men her er i hvert fall en oversikt over europeiske deltakere, rangert etter hvor langt undertegnede tror de vil nå (synkende rekkefølge).

Spania: Er for mange en favoritt til å vinne turneringen. Statistisk sett blir det vanskelig for Spania. Sist gang en regjerende europamester vant VM var i 1974, da Vest-Tyskland tok hjem seieren. Men de slapp å transportere pokalen langt, de spilte nemlig på hjemmebane, noe som må sies å være en stor fordel i et slikt mesterskap. I tillegg har Spania for vane å ikke gjøre sitt aller beste i VM, og har aldri klart medalje i VM før. Men med Xavi, Iniesta, Fabregas, Torres og David Villa blant spillerne å velge fra kan det være at tiden er inne for å endre på det (og nevnte Fabregas og Torres er ikke engang garantert en plass i startoppstillingen). Riktignok har noen av nøkkelspillerne vært skadet til inntil nylig, men 6-0 over Polen nylig viser at storformen er inne. Har knapt tapt en kamp de par siste årene. (Artikkel fortsetter under bildet.)
(more…)

Gravsteinene i minnesmerket etter massakren i Srebrenica. Foto: CC/Mikael Büker

Debatten i Beograd tok 13 timer og var svært intens. Men i morgentimene onsdag ble det serbiske parlamentet endelig enige om en resolusjon som beklaget drapene som serbisk milits utførte på rundt 8 000 muslimske gutter og menn i den bosnisk-serbiske byen Srebrenica i 1995.

Resolusjonen fordømmer  overgrepene og beklager dem overfor de overlevendes familier. Den ble vedtatt med en knapp majoritet. Men de serbiske politikerne unngikk å omtale massakren som et folkemord.

Likevel kan vedtaket få stor betydning for Serbias sjanser til å bli medlem av EU. Arven fra Balkan-krigene på 90-tallet ligger som et blyteppe over serbernes bestrebelser på å bli opptatt i det gode selskap. Særlig unge mennesker ønsker en fremtid utenfor fortidens krigerske skygger. Serbia håper å sende sin EU-søknad neste år.

Serbere, montenegrinere og makedonere feirer. Fra i dag kan de reise visumfritt til Schengen-landene. Serbia markerte begivenheten med å spandere en Europa-rundtur på 50 utvalgte medborgere:

The 50 were selected through the “Europe for Everyone” project because they all showed exceptional leadership skills and hard work in helping their communities. Among the passengers there are humanitarian workers, students who have had excellent showings in international competitions, firefighters and doctors who have saved people’s lives.

Turen ble betalt av staten, EU-kommisjonen og Frankrikes, Tysklands og Italias ambassader. De 50 skal besøke både Brussel, Roma, Berlin og Paris.

I Makedonia samlet tusenvis av folk seg på den sentrale plassen i Skopje for å feire fredag kveld. Og Montenegro markerer visumfriheten ved å sende 100 medborgere til Roma på søndag.

OPPDATERING: Vesna Peric Zimonjic skriver i Independent om hva visumfrihet betyr for folk flest i en region som hadde vent seg til dette godet før det ble revet vekk fra dem i den destruktive nasjonalismen som ledet til og fulgte Jugoslavias sammenbrudd:

To many young people, family tales of night drives to Trieste in northern Italy for a day of shopping, of weekends in Munich, Venice or Rome seemed like fairy tales. In the past, hundreds of thousands of Yugoslavs spent their summers travelling freely around the continent – but their children grew up knowing none of this, and many fell for Milosevic propaganda in the Nineties which claimed that the imposition of visas was part of an international conspiracy against their freedom-loving nation. As the rumours of impending visa-free travel gained credibility last summer, thousands rushed to police stations to apply for the new, EU-style biometric passports. So far, more than 1.5 million out of 7.4 million Serbs have been issued with them.

Se også en analyse av hva visumfriheten betyr for landene på Balkan.

Nederland gir opp sin motstand mot tettere forbindelser mellom Serbia og EU, ifølge ncr.nl. Nederlenderne har lenge blokkert Serbias ønsker om EU-medlemskapssamtaler grunnet landets haltende samarbeid med FN-tribunalet for det tidligere Jugoslavia. Det vil si, den manglende pågripelsen av Ratko Mladic, den krigsforbryter-tiltale tidligere generalen for serberne under krigen i Bosnia.

Den styrende treparti-koalisjonen i Nederland sier nå at de ser klare positive utviklingstrekk i Serbia. Man mener fremdeles at samtaler om EU-medlemskap kun kan starte når Serbia fult ut samarbeider med FN-tribunalet, men er villig til å la aktor Serge Brammertz avgjøre dette.

Brammertz vil komme med sin raport om serbisk samarbeidsvilje 3. desember, og deretter vil Nederland vurdere om de dropper det absolutte kravet om at Mladic må pågripes og utleveres til Haag. Nederland forventer at Brammertz’ rapport vil være positiv. Tidligere i år slakket de på visumreglene for serbiske studenter og ga Serbia handelsfordeler innenfor EU.

Denne uken varslet Serbia at de vil søke om EU-medlemskap før nyttår.

EU-kommisjonen la i juli frem forslag om at borgere fra Serbia, Makedonia og Montenegro skal kunne reise visumfritt innen Schengen fra neste år. Europaparlamentet stemte torsdag for at visumfriheten innføres allerede fra 19. desember.

Samme dag som Radovan Karadzic forskanset seg alene på cella i Haag, var det stinn brakke i EU-kommisjonens delegasjon ved Brandenburger Tor i Berlin — til alminnelig forbauselse, for temaet for kveldens debattmøte var utvidelse av EU til Vest-Balkan (det tidligere Jugoslavia). Muligens en indikasjon på at flere enn politiske eliter og EU-nerder lar seg engasjere av dette likevel? Panelet, kanskje inspirert av den overraskende publikumsinteressen, leverte en inspirert debatt; her er noen nedskriblede hovedpunkter:

(more…)

Makedonia oppfyller kriteriene for å begynne forhandlinger om medlemskap i EU, var meldingen fra kommissæren for utvidelse Olli Rehn i dag. Det er framskritt i forhandlingene med Kroatia, og de kan kanskje sluttføres neste år. Fra før er som kjent Slovenia medlem.

Da gjenstår fra resten av eks-Jugoslavia Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina og Kosovo, og på Vest-Balkan for øvrig Albania. Montenegro og Albania har søkt, Serbia må “bare” få fakket Ratko Mladic først, ellers gjør de god framgang. Rapporten Rehn la fram i dag er som ventet ikke særlig positiv til Bosnia:

Bosnia and Herzegovina urgently needs to speed up key reforms. The country’s European future requires a shared vision on the overall direction of the country by its leadership, the political will to meet European integration requirements and to meet the conditions which have been set for the closure of the OHR.

Alt ved det gamle? Nei, kanskje ikke. Utrolig nok, noe kan være i ferd med å skje i Bosnia som Kommisjonen kanskje ikke har fått med seg, kanskje fant det best ikke å nevne.

(more…)

Serbiske tjenestemenn sier de er like ved å pågripe Ratko Mladic, skriver Washington Post. Den krigsforbrytertiltalte tidligere generalen for de bosniske serberne vil bli tatt innen utgangen av året, sier Serbias ansvarlige for krigsforbrytersaker Vladimir Vukcevic til avisen. En annen sentral tjenestemann med ansvar for kontakten med FNs krigsforbryterdomstol i Haag Rasim Ljajic, istemmer: Han vil gå av hvis Mladic ikke tas innen utgangen av året.

Ljajic and other Serbian officials were vague when asked why they were so confident. But they acknowledged that previous governments in Belgrade had either overtly protected Mladic or not tried very hard to find him.

Serbia gjør for tiden framskritt i reformarbeidet som kreves for å kunne bli søkerland til EU, men Nederland krever at Mladic blir tatt før veien mot medlemskap åpnes. Nylig anbefalte EU-kommisjonen at serbere kan få reise visumfritt til EU fra begynnelsen av 2010.

Her er forbrytelsene Mladic er tiltalt for:

• the direct involvement in the genocide committed after the fall of Srebrenica in July 1995;
• the killing of close to 8,000 men and boys following the fall of this enclave;
• the terror inflicted upon civilians during the 1992-1995 siege of Sarajevo;
• the widespread campaign of persecutions, deportation, torture and murders during 1992 in large parts of Bosnia and Herzegovina, including infamous detention camps like Omarska, Keraterm, Manjača and Trnopolje in northwestern Bosnia and Herzegovina.