Europabloggen.no

Grekerne lurte seg inn i eurosonen og lot deretter humla suse. Avtalen regjeringen i Athen nå har inngått med EU og IMF forutsetter at det greske politiske og økonomiske systemet er kapabelt til et dramatisk vendepunkt av antikke dimensjoner. Er det virkelig troverdig?

For politikk- og økonominerder må den detaljerte planen Hellas har skrevet under på være den reneste gyseren. Les og døm selv — her er alle de 32 sidene (pdf). I løpet av noen få måneder nå i 2010 skal dette samfunnet altså makte å vedta, iverksette og få resultater av en skattereform, en pensjonsreform, en reform av lokaldemokratiet samt en hel rekke andre drakoniske tiltak.

Riktignok er det få insentiver som en kniv mot strupen når det gjelder å få ubehagelige ting unna, men vi kan jo tenke på hvordan det pleier å gå og hvor lang tid det tar når våre egne politikere og byråkrater (i et system som i internasjonal sammenheng regnes som effektivt og velfungerende) forsøker å gjøre noe med én av disse utfordringene. Kommunestrukturen, for eksempel.

Så det må være lov å være skeptisk til om alt dette faktisk lar seg gjennomføre på rekordtid. Hele “krimnovellen” anbefales altså — den er for øvrig ført i pennen av en eurokrat i Kommisjonen og er både konsis og velskrevet. Vil virkeligheten oppføre seg sånn, eller blir det mest fiksjon?

OPPDATERING: Det er flere som er en smule skeptiske. Statsministeren i eurolandet Slovakia sier han “ikke stoler på grekerne” og vil se resultater først, før den fattige fetter vil låne den tidligere rike onkel i sørvest penger.

The approval by the [Greek] government is not enough. We want to see laws approved by the parliament leading to cuts in salaries, pensions and social benefits. Until then the Slovak cabinet will not authorise its loan.

Skål for en irsk klassiker (foto: cipher, CC: by-sa)

Forholdet mellom Irland og Guinness er velkjent, men etter 250 år begynner kanskje alderen å kreve sitt? Og hvem var egentlig Arthur Guinness?

Den globale utfordringen fra demensliknende sykdommer er sterkt undervurdert. “Dagens investeringer i forskning, behandling og pleie står i sterk kontrast til utfordringene denne sykdommen vil utgjøre for pasienter, pleiere og ikke minst helsevesenet”, ifølge professor Martin Prince ved King’s College i London.

Europas digitale bibliotek sakker akterut. Google Books utvider stort mens det europeiske prosjektet Europeana kjemper med åndsverkslover og uvillige medlemsstater.

Ny lov innført i Slovakia. Fra og med 1. september kan bare det slovakiske språk brukes i offentlige sammenhenger. En bitter språkstrid utspiller seg mellom det slaviske flertallet og den ungarske minoriteten, og forholdet mellom Bratialava og Budapest er anspent.

Forrige ukes beste bilder, slik Times Online ser det.

Demonstrasjon i Iran 18. juni (foto: Hamed Saber. CC-lisens: by)

Det holder ikke å rynke pannen og uttrykke bekymring over utviklingen: Europa kan ikke i dag nekte iranerne den solidariteten som opposisjonsbevegelsene i Sentral- og Øst-Europa håpet å finne i Vesten i da de kjempet for frihet for 20 år siden, skriver Claus Christian Malzahn i en kommentar på Spiegel Online. Helt konkret: de europeiske regjeringene burde nekte Ahmadinejad, “Teherans despot”, den anerkjennelsen han begjærer, de burde ikke anerkjenne presidentvalget og de må kreve nyvalg. Dette er ikke intervensjonisme, bare et minstemål av politisk støtte, skriver Malzahn.

Andre saker vi har merket oss i europeiske medier i dag:

En sterk økning i antall barnefødsler gjør at Irland nå har den høyeste andelen barn i EU — 7,4 prosent av befolkningen er i aldersgruppen 0-4 år.

I Bulgaria forsøker to mafialedere å bli valgt inn til parlamentet. De driver valgkamp fra fengselscellen.

Finanskrisen har innhentet Slovakias økonomiske bileventyr.

Økonomi, energi og europeisk integrasjon. Det er sakene som dominerer toppmøtet mellom statsledere i Sentral- og Øst-Europa, som finner sted i serbiske Novi Sad.

Hun er Storbritannias eneste kvinnelige ølinspektør. Annabel Smith og hennes kolleger arbeider for å få opp kvaliteten på pubenes servering av “real ale”. Nam, sier vi.

EU-kommissærer, imponerende forkjempere for lov og rett eller bare unge og vakre, dette er berømte kvinner som vant frem i det europeiske valget. Les også om Rachida Dati, Frankrikes første justisminister med innvandrerbakgrunn. “Degraderingen” fra justisminister til EU-parlamentariker kan forklares slik: hun var offer for et machiavellisk kupp eller for sin egen politiske naivitet.

I et intervju med BBC advarer Gazproms visedirektør Alexander Medvedev Europa: “Europa må avgjøre hvordan de vil håndtere denne situasjonen…og hvis Europa ikke trenger vår gass er det alltid andre vi kan selge den til”. Men er det virkelig det?

En revemor har stjålet mer enn 120 sko i den tyske byen Fõhren i løpet av det siste året, og samlingen ville sannsynligvis ha imponert profesjonelle skosamlere som Imelda Marcos. Små bitemerker kan tyde på at skoene var ment som leketøy til små revevalper.

Hvordan foregikk transporten på veiene for flere hundre år siden? Årets parade gjennom gjennom Helsingfors skal synliggjøre Finlands samferdselshistorie gjennom originale hesteekvipasjer, vogner og mennesker kledd etter datidens moter.

Slovakia klarer seg overraskende godt gjennom finanskrisen. Vil problemene i nabolandene hindre utenlandske investorer i å oppdage dette?

“Barn av 80-tallet tilhører en bortskjemt generasjon av lystbetonte forbrukere som shopper rundt i samfunnet etter supermarkedprinsippet.” Ny dansk bok hevder at denne “sannheten” er helt feil, barn av 80-tallet er faktisk blitt grundig snytt.