Europabloggen.no

Finansminister Wolfgang Schäuble: Mer å rutte med (foto: Olav A. Øvrebø)

Angsten for å måtte betale ut kriserammede og forgjeldede euroland sitter dypt i Tyskland, men til nå har ikke eurokrisen belastet skattebetalerne. Tvert imot. Den tyske stat vil spare 40,9 milliarder euro i lavere renteutgifter på statsgjeld i perioden 2010-14. Slike beregninger har vært gjort før, men det nye nå er at Finansdepartementet har offentliggjort sine egne tall. De viser også hvor mye krisen til nå har kostet Tyskland: skarve 599 millioner euro, eller 1,5 prosent av innsparingene.

Departementet har tatt utgangspunkt i de budsjetterte renteutgiftene og sammenlignet med de reelle. Årsaken til de svært lave rentene på tysk statsgjeld er lavkonjunkturen i eurosonen, den lave renten satt av Den europeiske sentralbanken, og en trygg havn-effekt der investorene foretrekker de sikreste papirene.

Økonomen Jens Boysen-Hogrefe ved Institut für Weltwirtschaft i Kiel har tidligere ved flere anledninger forsøkt å beregne hva de lave rentene betyr for Tyskland. Han har regnet ut at den føderale regjeringen – ved finansdepartementet – har spart 80 milliarder euro i perioden 2009-13. Og den hyggelige kriseeffekten vil fortsette en stund til:

The overall-effect on the public budget in Germany will further grow in the coming years. The ECB has just lowered its main interest rates (to 0.5 per cent), which are also relevant for the pricing of bonds, and there are still several billions of federal government bonds with maturities of five to thirty years that were issued before the current low yield period and that will soon be replaced. An overall benefit of more than €100 billion may be the case.

Men heller ikke dette er hele regnestykket. De tyske delstatene og kommunene har til sammen like mye gjeld som staten (det føderale nivået), og de har også profitert på lavere renter de siste årene. Ikke så mye som staten, men likevel betydelig, ifølge Boysen-Hogrefe. Innen midten av 2014 bør eurokrisegevinsten beløpe seg til mellom 100 og 200 milliarder euro.

Nå kan en si at det er for tidlig å gjøre opp sluttregningen, siden Tyskland jo har garantert for sin andel av kriselån til bl.a. Hellas og midlene Den europeiske stabilitetsmekanismen (ESM) har til rådighet. Men dette setter unektelig en del tyske medier og politikeres eurokrisemaksimering i et nytt lys.

Mario Draghis pressekonferanse i Frankfurt i dag blir nok et av eurokrisens viktige øyeblikk. Det nye programmet for “ubegrensede” støttekjøp av kriselands statsobligasjoner, døpt “Outright Monetary Transactions” (OMT), ble presentert i detalj av sentralbanksjefen. Vi kommer tilbake med mer om dette, men først dokumentasjonen. Draghis innledning til pressekonferansen som tekst; tekniske detaljer ved OMT; og under video av hele arrangementet.
(more…)

Siden eurokrisen startet for alvor har debatten rast om krisehåndteringen: Hva er de riktige grepene for å takle de akutte problemene? Hvilke grep bør unngås fordi de kan skape nye og større problemer senere? Det siste toppmøtet i slutten av juni tok skritt mot en bankunion og åpnet for at det permanente krisefondet ESM kan kjøpe statsobligasjoner. Samtidig ble det satt i gang en prosess som på sikt skal føre fram til en virkelig politisk union. Mye er fortsatt vagt og uklart.

Et løsningsforslag som har vært diskutert i lang tid er felles euro-obligasjoner (eurobonds), at eurolandene i fellesskap garanterer for gjeld. Det var denne ideen som Angela Merkel nylig sa at ikke vil bli virkelighet i hennes levetid. Landene som har orden på statsfinansene er livredde for å ende som evige garantister for kriselandene.

Men kanskje det finnes en annen, mindre risikabel og billigere måte, som også kan iverksettes hurtig. Professor Friedrich Heinemann ved ZEW, et av Tysklands velrenommerte økonomiske institutter, publiserte denne uken sitt forslag (pdf) om rentesubsidier – “fiscal interest rate equalization” eller FIRE (se også langversjonen av forslaget – pdf). Dette går ut på at land som har profitert på eurokrisen ved at renten på deres statsobligasjoner har falt, hjelper kriselandene direkte ved å dekke noe av differansen i rentenivå. Resonnementet er at land som Tyskland, Finland og Østerrike bruker sin rentegevinst til å subsidiere Italia og Spania. Ikke ved at renten på alles obligasjoner blir lik, som ved eurobonds. Men ved at subsidiene fra gevinst-landene trekker Italia og Spanias rente ned til 5 prosent, som regnes som et levelig nivå. For eurosonen som helhet har rentenivået vært ganske stabilt gjennom krisen, påpeker Heinemann. Det betyr at gevinster og tap er symmetriske.

Denne grafen fra Den europeiske sentralbanken illustrerer poenget:

Utviklingen i rentenivå på tiårige statsobligasjoner for euroland med AAA-rating. (kilde: ecb.europa.eu). Klikk for å se data.

Prisen? Den kan ikke fastsettes nøyaktig fordi dette jo er et bevegelig mål, men ved å ta nivåene i mai 2012 som utgangspunkt regner Heinemann seg fram til at slike subsidier fra nord til sør vil koste 5,7 milliarder euro i året. Mesteparten faller på Tyskland.

Støtten ville være knyttet til betingelser – de velkjente kravene til at støttemottakerne må gjennomføre reformer.

En interessant bieffekt er at ordningen ville virke disiplinerende også på de godt stilte landene. I dag kan de finansiere seg til “kunstig” lave renter, noe som gjør det lett å skru ned ambisjonene om å redusere egen gjeld (Tyskland har f.eks. faktisk en høy gjeld i prosent av BNP).

Heinemann lister opp en rekke fordeler ved forslaget:

• FIRE does not involve any guarantees on the side of the giving countries. Costs would materialize instantaneously and not imply any burden shifting to later generations of voters.
• FIRE has a natural and politically well defendable financing source: the gains from market panics on the side of the creditworthy countries.
• FIRE leaves interest rate differentiation existent. While Euro-bonds with joint and several liability would fully level interest rates, this would not be the case with FIRE.
• FIRE is reversible whereas Eurobonds hardly are. The intensity of FIRE can gradually be reduced. Thus a continuous and cautious phasing-out of FIRE is realistic after structural reforms are starting to pay off.

Dette er vel verdt å diskutere, skulle jeg tro. Reuters Breaking Views presenterte for øvrig et lignende forslag nylig.

(Heinemanns forslag først sett hos Euractiv.de).

Differanse (spread) mellom renten på franske og tyske statsobligasjoner med ti års løpetid, snapshot 21. oktober 2011 (kilde: Bloomberg)

Differansen mellom renten på franske og tyske statsobligasjoner har økt til sitt høyeste nivå siden 1992 denne uken. Aktørene i finansmarkedene er blitt mer usikre på Frankrikes økonomiske utsikter:

The yield gap between French and German bonds rose to a euro-zone-era high Thursday, as investors worried about the ability of France to shoulder additional costs of shoring up its banks while still supporting Greece and other fiscally stressed countries. Some investors are concerned striking a deal over the next week could even make some things worse. One goal of the talks is creating some form of insurance to help countries such as Italy and Spain lower borrowing costs. But only new debt would be insured, causing some investors to worry a two-tiered bond market would emerge, with new bonds being favored over existing, uninsured, bonds.

Rentedifferansen mellom tyske og italienske obligasjoner har også økt, til et nivå som på sikt ikke er forenlig med at Italia kan fortsette å være euromedlem, ifølge Eurointelligence.