Sir Humphrey forklarer britisk utenrikspolitikk for naiv statsråd.
Statsminister David Cameron har vært i Tyrkia og snakket varmt for snarlig tyrkisk inntreden i EU. Jeg kan ikke noe for det. Hver gang britene går inn for ytterligere utvidelse av EU, må jeg tenke på en episode av “Javel, statsråd” der departementsråd sir Humphrey belærer den ferske minister Hacker om britisk EU-strategi (EF het det nok da, men poenget holder ennå — her snakker vi de lange linjer):
Sir Humphrey: Minister, Britain has had the same foreign policy objective for at least the last five hundred years: to create a disunited Europe. In that cause we have fought with the Dutch against the Spanish, with the Germans against the French, with the French and Italians against the Germans, and with the French against the Germans and Italians. Divide and rule, you see. Why should we change now, when it’s worked so well? Hacker: That’s all ancient history, surely? Sir Humphrey: Yes, and current policy. We had to break the whole thing [the EEC] up, so we had to get inside. We tried to break it up from the outside, but that wouldn’t work. Now that we’re inside we can make a complete pig’s breakfast of the whole thing: set the Germans against the French, the French against the Italians, the Italians against the Dutch. The Foreign Office is terribly pleased; it’s just like old times. Hacker: But surely we’re all committed to the European ideal? Sir Humphrey: [chuckles] Really, Minister. Hacker: If not, why are we pushing for an increase in the membership? Sir Humphrey: Well, for the same reason. It’s just like the United Nations, in fact; the more members it has, the more arguments it can stir up, the more futile and impotent it becomes. Hacker: What appalling cynicism. Sir Humphrey: Yes… We call it diplomacy, Minister.
Europa i tid og rom. Her er endelig kartet som forklarer hvem som er hvor i Europas politiske system. Grafikk: Wikimedia Commons
EUs toppmøte i Brussel er i gang og mens vi venter på hva de 27 regjeringssjefene finner på denne gang, kan vi studere denne interessante grafikken over Europas politiske system. I midten finner vi kjernen av 14 EU-land som er med på alt EU har funnet på (økonomisk union gjennom euro, politisk union gjennom medlemskap og sikkerhetssamarbeidet gjennom Schengen-avtalen (som Norge er med i uten å være medlem i EU).
Norges rolle er slett ikke så marginal, ifølge kartet over europeiske satelitters baner. Vi er mer sentral i europeisk samarbeid enn både Vatikanstaten, Sveits, Tyrkia og Russland. Irland og Storbritannia er for eksempel ikke med i Schengen, men medlem i euroen (Irland) eller den politiske unionen (både Irland og Storbritannia).
To sentrale norske europeere har meldt seg i mediebildet før toppmøtet – den ene fra Europas indre – den andre fra Europa ytre rom. Statsminister Jens Stoltenberg møtte viktige EU-topper i Brussel før toppmøtet og sa i intervjuer med europeiske medier sa Norge ikke er upåvirket av euro-krisen siden vi er en del av det indre marked og har 70 prosent av vår eksport til EU.
Hans gamle rival, Thorbjørn Jagland, er omsider oppdaget av mediene i skyggenes dal i Europarådet, og uttaler seg om forbud mot burkaer til magasinet Der Spiegel. Men ifølge grafikken over befinner han seg da også i de ytre satelittbaner av det europeiske samarbeidet.
(Klikk på bildet for å se kartet i stor størrelse, eller klikk her)
Etter utvidelsene i 2004 og 2007 har EU 27 medlemsland. Illustrasjon: eu2007.pt
EU-utvidelsene i 2004 og 2007 som ga medlemskap til 12 østeuropeiske land har ikke helt fått de organisatoriske konsekvensene man kunne trodd på forhånd, i følge en ny studie utført ved Comenius University i Bratislava.
Til tross for spesielle interesser i noen policyområder (som energisikkerhet) har ikke de østeuropeiske landene i særlig stor grad klart å bli agendasettere i EU. Heller ikke regionale konstellasjoner som Visegrad-landene har klart å ta initiativ til noen større saker.
Beslutningstakingsprosessen i EU har ikke lidd av utvidelsene, noe mange fryktet på forhånd. I de saker hvor Ministerrådet benytter seg av kvalifisert flertall, stemmer i gjennomsnitt 93,7 prosent av EU-landene for.
I 2009 var det 150 tilfeller hvor kvalifisert flertall ble benyttet. Mens en rekke østeuropeiske land som f.eks. Tsjekkia, Ungarn, Polen og Bulgaria ikke motsatte seg en eneste sak, støttet Storbritannia 88,6 prosent, Østerrike 86 prosent og Danmark kun 74 prosent av sakene.
Forestillingen om at de nye østeuropeiske medlemmene skulle hindre økt integrasjon av EU ser altså ikke helt ut til å holde stand.
Her er avsnittet om forholdet til Europa i den britiske regjeringserklæringen. Ved første øyekast virker det som de konservative har fått det stort sett som de ville. Merk løftet om folkeavstemning om enhver ytterligere overføring av makt til Brussel.
Vulkanasken fra Island ligger som et monster over Europa. Grafikk: Met Office/VG
Det er ikke måte på hvordan lille Island herjer med Europa om dagen. Nylig brakte VG denne skremmende grafiske fremstillingen av askeskyen fra vulkanen Eyjafjallajökull. Monsteret som svever over Europa rammer stadig nye områder og koster milliarder av euro (og kroner) i innstilte fly og strandede passasjerer. Det smerter i en europeisk økonomi som sårt kunne trenge stabilitet og et optimistisk oppsving.
Men Island byr på flere skumle nyheter. Idag bringer Aftenposten meldingen om at Interpol har utstedt arrestordre på den tidligere styrelederen i den konkursrammede islandske banken Kaupthing, Sigurdur Einarsson.
Et og et halvt år etter at krisen i landet utløste den internasjonale finanskrisen høsten 2008 er det altså omsider tid for å ta tak i noen av de ansvarlige. På Island diskuteres det høylytt hvem som bør stilles for retten av “heltene” – nå skurkene – fra den gylne tiden da Island levde over evne og var et av verdens rikeste land.
Men islendingene er ikke bare glade for oppmerksomheten.
_ Vi er litt glade for at grekerne har overtatt overskriftene for en stund, sa den islandske TV-journalisten Ingolfur Bjarni Sigfusson på debattmøtet “Island og EU – bare en flørt?” i den nordiske ambassadebygningen i Berlin denne uken.
_ Men askeskyen viser i alle fall at Island ikke er sååå langt vekk fra Europa. Vi tilhører Europa på de fleste områder med unntak av den geologiske, sa ambassadør Gunnar Snorri Gunnarsson.
BBC har frigitt livedekningen sin av valget og konsekvensene av det — så her er den også på Europabloggen.no. God fornøyelse!
*Oppdatering 7. mai kl 1725: Det var moro så lenge det varte. Nærmere bestemt 16-17 timer i strekk. Forhåpentlig blir det også senere mulig å presentere BBC-stoff på denne måten på eksterne sider.
BBC har på sine nettsider lagt ut en “Election Party Pack” som kan være med på å gjøre valgnatten til en lystig affære.
Første forslag er en lettere modifisert versjon av velkjente Hangman, nemlig “Hung Parliament”. Du får i tillegg bingobrett – ikke med tall, men med fraser du kan regne med at TV-reportere vil komme med ganske hyppig. “The Name Game” tester deg i hvor godt du egentlig kjenner britiske politikere. Med er også utklippbare masker av partilederne Gordon Brown, David Cameron, Nick Clegg, Alex Salmond og Ieuan Wyn Jones.
Her er også en liste med trivia som nok ikke alle er klar over, som f.eks. at hele 149 parlamentsmedlemmer ikke stiller til gjenvalg, det høyeste tallet siden 1945. Det er med andre ord ikke bare programledere og kommentatorer som kan imponere med faktakunnskap under kveldens og nattens sendinger.
Greske tilstander? Også i London går det hett for seg i politikken. Foto: CC: S.Punter
Hvem er egentlig den europeiske pasient? Det kriserammede Hellas som ikke vil la seg redde av de andre euro-landene og setter fyr på sine egne landsmenn?
Eller hva med Storbritannia? Avisen Daily Mail advarer mot greske tilstander etter valget når regningen skal gjøres opp og kuttene kommer. Det er valg i Storbritannia dag og ferske tall viser at landet har et høyere offentlig gjeldsopptak enn Hellas.
Det er det hete tema som ingen av de ledende politikerne har villet ta fatt i under valgkampen.
For politikerne eller velgerne eller den viktigste finansindustrien i London som er rammet av krisen.
Det britiske valget er jevnt til det siste. Den konservative kandidaten David Cameron ligger best an med en drøy tredel av stemmene (36 prosent) og kan vinne rundt 300 plasser i Parlamentet. Det holder nesten til rent flertall på grunn av den britiske valgordningen der vinneren av de 650 valgkretsene tar parlamentsplassen alene.
Kan ikke Cameron regjere alene vil han trolig vende seg til regionale partier eller de liberale for å danne en koalisjon.
Kampen mellom sosialdemokratene, Labour, og de liberale er helt jevn, og den sittende statsministeren Gordon Brown har en sjanse til å fortsette om han blir større enn de liberale og tilbyr sine rivaler en koalisjon. Både Labour og LibDem ligger an til å få i underkant av 30 prosent av stemmene. De andre partiene med sjanse på parlamentsplass er regionale partier i Skottland, Wales og Nord-Irland.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
