Europabloggen.no

Her forhandlet de (foto: Statsministerens kontor, CC: by-nd)

Det er vanskelig ved første gjennomlesning å finne noe nytt om Norges forhold til Europa/EU i regjeringserklæringen — men det hadde vel heller ikke noen ventet. For sikkerhets skyld slås det fast to-tre ganger at “Norge ikke er medlem av EU”, og at det ikke skal søkes. Mer interessant er formuleringene om den varslede utredningen om EØS-avtalen. Regjeringen vil:

…nedsette et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder.

Også som ventet: Regjeringen er splittet om datalagringsdirektivet. Arbeiderpartiet vil innføre det, SV og Sp er mot. Her er det bare å konstatere at Ap har lyktes fullt ut med sin strategi om å holde spørsmålet unna dagsordenen til etter valget. Slik slapp man en ubehagelig debatt om det. Slik er formuleringen om dette direktivet:

Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken.

Hvis det “ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet?” Det spørs om ikke noen kommer til å angre på den formuleringen der.

“Utredningen” står det ikke noe mer om. Noen som har mer informasjon om dette?

Jens Stoltenberg kan fortsette å møte europeiske ledere som kansler Angela Merkel. Foto: Dag Yngland

Valgnatten i Norge slår ikke de store bølger i nyhetsbildet i Europa idag. Jens Stoltenberg må konkurrere om oppmerksomheten med den avdøde skuespilleren Patrick Swayze og ettårsdagen for finanskrisen og kollapsen i Lehman Brothers. Men den rød-grønn-røde valgseieren legges merke til i nabolandene med lignende partilandskap.

Her er Dagens Fangst:

Svenska Dagbladet mener Arbeiderpartiets valgseier har gjort sosialdemokratene mer optimistiske før valget der neste år.

Jyllandsposten i Danmark merker seg at valgvinneren ikke hadde nøkkel til egen bolig.

Hufvudstadsbladet i Finland gir Venstre skylden for den borgerlige kollapsen.

Britiske BBC er opptatt av den mulige islamfisieringen av Norge

Velgerne i Tyskland går selv til valg om to uker, men tyske Der Spiegel liten sjanse for sosialdemokratisk seier der.

Avisen Standard i Østerrike er fascinert av Norges havområder og Erna Solberg, men er ikke så stø i norsk.

Og lurer på hva Fremskrittspartiet heter i Nederland ?

SV er et lite parti med begrensede ressurser, så hvor oppdatert partiet er på EUs utvikling, avhenger av enkeltpersoner, og primært Dag Seierstad (som blogger). Han er EU/EØS-rådgiver for SV.

Foto: Stig Weston, SV

– Det er klart det er personavhengig hvor godt man klarer å følge med. Det burde vært mange flere som fulgt med på EU, men det har vi ikke, blant annet på grunn av ressurser, sier Seierstad.

Sosialistisk Venstreparti er det fjerde partiet ut i en serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap og kompetanse om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Vi har tidligere skrevet om Venstre, Frp og Senterpartiet. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Olav Anders og jeg har skrevet til denne ukens Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i dagene som kommer i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.

SV setter sin lit til enkeltpersoner som Dag Seierstad, og informasjonsmateriale fra organisasjoner som Nei til EU og Fagforbundet for å følge med på EUs utvikling. Særlig under debatten om tjenestedirektivet ble informasjon fra Fagforbundet flittig brukt. Kontakt med nordiske søsterparti (Nordiske grønne venstre -GUE/NGL) i Europaparlamentet blir også benyttet.

Som Ågot Valle, SVs medlem av utenrikskomiteen i Stortinget sier: ”Det er ikke lett å holde seg oppdatert på EU, det er en virvel av informasjon”.  Hun bruker blant annet nettsiden EUObserver for å følge med.

Nei-mannen Dag Seierstad har fulgt EUs utvikling i flere tiår, og har utgitt en rekke publikasjoner om EU og EØS. Han anslår at han har utgitt 30-40 publikasjoner om EU siden 1994 i serien ”Vett” (Nei til EUs temahefter som kommer ut 3-5 ganger i året). Mellom 2000-2002 hadde han en ordning der han var i Brussel annenhver måned, en uke av gangen. Det var finansiert av skandinaviske søsterpartier.

– Men etter hvert som man lærer seg EU-systemet å kjenne, er det mindre behov for å være fysisk til stede, sier Seierstad. Han fremhever særlig det norske nettstedet Europalov.no som et ypperlig sted for å holde seg orientert om pågående EU-saker. Andre nettsteder han anbefaler er European Voice, EUObserver og Euractiv.

Det er altså ingen tvil om at Seierstad har et våkent øye på EU, men har partiet noen metode for å spre denne kunnskapen ut i partiorganisasjonen og resten av medlemsmassen?

-Jeg har hatt fast spalte  i Klassekampen og Nationen hvor jeg skriver om EU og EØS, det er en måte å spre det videre på. Jeg har også laget mange publikasjoner for Nei til EU, de har et nyhetsbrev som jevnlig blir sendt ut, sier Seierstad, og peker nok en gang på ressursproblemer. Manglende økonomi er også en årsak til at SV sjelden drar på partimøter med svenske, tyske og nederlandske søsterparti i Brussel.

I mai 2008 hadde SV en stor studietur til Brussel med 35 personer. Hensikten var å oppdatere de som ikke jobber med EU til daglig.

– Vi har også hatt en praktikant i Europaparlamentet de siste halve året, Ask Eirik Storsve, som har jobbet med å holde partiet oppdatert på saker som SV er spesielt opptatt av.

Disse publikasjonene har SV eller SV-folk utgitt siden 1994:

• Spesialnummer av ”Venstre om”, om EU og EØS, nr. 2 2004.  Fakta om EU og EØS og debattinnlegg.
• Kristin Halvorsen/Dag Seierstad: ”Underveis” (2004)
• Ottar Brox: ”Hvorfor nei?” (2004)

Siden ingen av de norske politiske partiene ønsker å snakke om EU i valgkampen (uten Lars Sponheims Tyrkia-argument), kan det likevel være på sin plass å se nøyere på hva de faktisk har vedtatt om Norges forhold til EU på landsmøtene i vår:

Arbeiderpartiet (Apedia):

• Arbeiderpartiet er for EØS-avtalen. Den har vært positiv og viktig for Norge. Gjennom EØS-avtalen og Schengenavtalen er vi sterkt integrert i EU-samarbeidet.
• Arbeiderpartiet har ikke endret syn på at et EU-medlemskap ville gitt Norge en politisk innflytelse på det europeiske samarbeidet og større mulighet til å ivareta norske interesser enn det EØS-avtalen gir mulighet for.
• Samtidig skal Arbeiderpartiet være et parti med rom for ulike syn i EU- debatten. En del av partiet mener det er best å stå utenfor EU, og begrunner dette i hensyn til full sysselsetting, muligheten til å føre en sosialdemokratisk politikk i Norge og behovet for internasjonal handlefrihet.
• Arbeiderpartiet mener Norge må ha handlefrihet når det gjelder en eventuell medlemskapssøknad i neste stortingsperiode. En forutsetning for en slik ny søknad må være en stabil tilslutning i folket.

Fremskrittspartiet (Prinsipprogram 2009-2013)

• Fremskrittspartiet vil respektere folkets syn i en eventuell folkeavstemming om norsk EU-medlemskap.

Høyre (Stortingsprogram 2009-2013):

• Tilgang til EUs indre marked er en forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet. I dag har vi  tilgang gjennom EØS-avtalen, men den gir oss ikke medbestemmelse over alle de lover og regler som vedtas i EU. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Utenforskapet svekker dermed norske velgeres grunnleggende demokratiske rettigheter. Høyre vil gi norske velgere selvråderetten tilbake, og erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Kristelig folkeparti (Partiprogram 2009-2013):

• Norge ikke skal søke om medlemskap i EU, men beholde dagens tilknytningsformer.
• Respektere flertallet i en eventuell ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap.
• Ha en aktiv Europapolitikk i tillegg til EØS-samarbeidet for å utvikle og styrke samarbeidet med EU. Norge har næringspolitiske interesser som krever gode relasjoner med EU.

Venstre (Stortingsprogram 2009-2013)

• Det ligger ikke til rette for å starte en ny EU-debatt i Norge de nærmeste årene. Derfor vil Venstre at Norge skal videreutvikle samarbeidet med EU basert på EØS-avtalen.
• Hvis spørsmålet om EU-medlemskap blir aktualisert, er det et ufravikelig prinsipp for Venstre at det bare kan avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning. Både spørsmålet om eventuelle forhandlinger med EU om medlemskap, og en eventuell ferdig forhandlet avtale, må legges fram for det norske folk i to separate folkeavstemninger. Utfallet av disse vil være bindende for Venstres stortingsrepresentanter.

Senterpartiet (Partiprogram 2009-2013):

• EUs Lisboa-traktat (grunnlov) er ikke forenlig med Senterpartiets politiske, ideologiske og verdimessige
  grunnholdninger. Senterpartiet vil fortsatt arbeide aktivt imot en søknad om norsk EU- medlemskap.
• Styreformen i EU avviker fra hvordan vestlige demokratier hittil har vært styrt, fordi EU ikke skiller mellom utøvende og lovgivende makt, og lovgivende makt har ikke forslagsrett. Til forskjell fra alle andre grunnlover, grunnlovs- eller traktatfester EU en bestemt ideologi. I EU er nyliberalismen nedfelt som lov.
• Senterpartiet mener Norge må legge en restriktiv holdning til grunn og ikke godta avståelse av suverenitet over essensielle og samfunnsbærende oppgaver gjennom EØS- avtalen.

Sosialistisk Venstreparti (Arbeidsprogram 2009-2013)

• SV ønsker et tett samarbeid mellom Norge og de andre landene i Europa. SV stiller seg imidlertid kritisk til den konsentrasjonen av makt og svekkingen av folkestyret i medlemslandene som den nåværende utviklingen i EU  innebærer. SV ønsker norsk deltakelse i et mellomstatlig samarbeid, ikke en overnasjonal union som fører makten over viktige deler av samfunnsutviklingen ut av folkevalgte organer. SV sier derfor nei til norsk medlemskap i EU.
• EØS-avtalen undergraver folkestyret ved å gjøre Norge til passiv mottaker av lovverk fra EU. Avtalen medfører en unødvendig detaljregulering av en rekke samfunnsområder i Norge, og undergraver viktige virkemidler i nærings–, arbeidslivs– og distriktspolitikk. Ulempene ved avtalen er betydelig større enn fordelene. SV arbeider derfor for at Norge innleder forhandlinger med EU om en mindre omfattende handels– og samarbeidsavtale, og at EØS-avtalen sies opp i forbindelse med dette.