Påsken er tiden for grublerier. Om Jesu oppstandelse, krim-mysterier eller påskeharens opprinnelse – eller Europa. (Grafikk: The Economist)
Det britiske tidsskriftet The Economist har grublet på hvordan Europa ville ha sett ut om det hadde vært logisk bygget opp. Til å være en EU-skeptisk avis (ukemagasinet kaller seg fortsatt avis) er det særdeles interessert i Europas geografi og historie – ofte med et britisk skråblikk.
Denne gangen foreslår de anonyme journalistene å gruppere land med lik kultur, religion, rikdom og historie i nærheten av hverandre. En skikkelig påskenøtt.
Det betyr f.eks. at Sveits flyttes opp i Skagerak og blir liggende mellom rike og rolige Norge, Sverige og Danmark. At Norge og Sveits er utenfor EU, men flittige ikke-medlemmer passer jo bra. Danmark og Sverige heller jo ikke blant de mest EU-integrerte. Uten euro som de er.
Baltikum og Polen får flytte ut i Atlanteren for å få fredeligere naboer etter århundrer med krig og undertrykking. Polakkene ville nok vært fornøyd med sine katolske irske trosfeller som naboer.. Det forente kongedømme Storbritannia flyttes sørover mot Spania og Portugal p.g.a. den økonomiske krisen de har felles. Mer sol og varme er også noe britene drømmer om.
Belgia med sin uforsonlige og uforståelige språkstrid, passer nærmere Balkan, mener Economist. De liberale tsjekkerne med sin tunge historie får flytte vestover til de liberale nederlenderne. Ukraina og Hvite-Russlnd skyves nærmere Norden for å få mer positiv politisk påvirkning fra det moderne Europa, mens Russland skyves østover og unna Øst-Europa.
Et par ikke-eksisterende land er det også blitt plass til. Ruritania, Syldavia, Borduria og Vulgaria er alle land fra litteraturhistorien.
Du kan lese hvor de finner sin plass i det nye Europa her:
Det sveitsiske folkepartiet spilte mye på innvandring i valgkampen, og plakater med "Nå er det nok! Stopp masseinnvandringen" og "Sveitsere stemmer SVP" var å se overalt. Alle foto i artikkelen: Haakon Gunnerud.
Søndag 23. oktober ble det valgt representanter til parlamentet her i Sveits. Alle de 200 representantene til Nationalrat (“store kammer”) ble valgt, samt 29 av 46 representanter til Ständerrat (“lille kammer”). Kommentaren her gjelder primært Nationalrat.
Valgkampen har blitt betegnet som uvanlig rolig og harmløs, skjønt Det sveitsiske folkepartiet (SVP) spilte mye på innvandrerstopp og fremmedfrykt i sine valgkampsplakater. Tidligere i år var atomkraftverk og energi hyppig debatert, men i valgkampen var det ikke et viktig tema. Militærreformer og kjøp av jagerfly har vært oppe til debatt, og såklart også den økonomiske situasjonen, mens EU som tema har vært unngått mest mulig. Valgdeltakelsen var den høyeste siden 1975, men fortsatt under 50 % (49,1). Sentrumspartiene fikk noe økt oppslutning på ytterfløyenes bekostning, og for første gang på flere valg gikk SVP tilbake. Også innad i sentrum ble maktforholdene noe endret, med flere mandater til de grønnliberale samt borgerligdemoratene i BDP (utbrytere fra SVP).
På et par punkter skiller Sveits fra de fleste andre land. Antallet folkeavstemninger og muligheten for å kreve disse gjør nok sitt til at parlamentsvalget ikke blir så sentralt som vi er vant til i Norge. Videre er det ikke et parlamentarisk styresett; regjeringens syv medlemmer velges av parlamentet etter forholdsmessige prinsipper. Slik blir alle de store partiene representert, og endringer i partienes valgresultater trenger ikke bety endret maktforhold i regjeringen. For det tredje er kamrene i parlamentet like viktige på den måten at lover må vedtas i begge, og Ständerratsvalget er preget av fokus på enkeltpersoner fremfor partier. I Ständerrat sitter 2 representanter for hver kanton (samt 1 fra de såkalte halvkantonene) uavhengig av kantonens størrelse, og kan minne litt om Senatet i USA.
Se et utvalg valgkampplakater fra Sveits under tabellen med valgresultatet.
Det er ikke bare i Norge hvor kjøp av nye jagerfly skaper debatt. I Sveits er kjøpet av 22 kampfly svært omdiskutert. Regjeringen kom tidligere i år frem til at det var “nødvendig, men ikke presserende” å skifte ut dagens fly av typen F5-Tiger, men parlamentet i Sveits ønsker å bestemme seg for flytype og bestille raskest mulig.
Som vanlig når slike beslutninger skal tas, er økonomi en sentral del av debatten. Hvilke andre poster på budsjettet må det kuttes i for å få råd til nye fly – helse? Offentlig transport? Også innad i forsvarsbudsjettet må visse poster kuttes, noe som skaper debatt mellom våpengrenene. Hvor mye vil nye fly koste? Er de dyreste best, eller kan man gå for de billigste? Nylig overleverte forsvarsministeren et skriv til parlamentet hvor kostnadene for nye fly ble satt til 3,5 milliarder sveitsiske franc (med dagens kurs 22 milliarder norske kroner). Tidligere har disse blitt anslått til 5 milliarder franc.
I Sveits står kampen mellom svenske Jas Gripen (Saab), franske Rafale (Dassault) og Eurofighter (EADS). Rafale skal visstnok være favoritten blant pilotene, mens Gripen står frem som det rimeligste alternativet. I den svenske leiren skal det ikke ha blitt tatt godt imot at en pensjonert norsk offiser til en sveitsisk avis i detalj forklarte hvorfor Gripen ikke ble regnet som godt nok for Norge.
Det sveitsiske parlamentet vil ha jagerflykjøp inn i det ordinære statsbudsjettet fra 2013 eller 2014 og på den måten unngå å holde folkeavstemning på spørsmålet. Men hvis et “folkeinitiativ” kan samle inn 100 000 underskrifter vil det bli folkeavstemning – noe som virker sannsynlig å skje.
Drømmen om postmannen Pat kan gi Norge vår første EØS-reservasjon. Men hva er viktigst - hvem som bærer brevene våre eller hvem som kontrollerer epostene våre? Foto: CC/Tumbir
Arbeiderpartiets landsmøte overrasket ledelsen med å si nei til postdirektivet i helgen. Men Jens og Jonas burde ha vært føre var. Postmenn er ingenting å spøke med i EU heller. Postdirektivet, som i Norge har en egen hjemmeside laget av motsanderne, har skapt politisk bråk i flere EU-land. Direktivets 3.0 versjon åpner bl.a. for fri konkurranse av ombæring av brev under 50 gram og kan åpne for å endre ordningen med lik porto over hele landet.
Direktivet skulle vært innført i EU 1.janur i år, men flere østeuropeiske land har fått unntak fra liberaliseringen av postmarkedet frem til 2013. Postmannen er fortsatt en viktig institusjon i grisgrendte strøk – spesielt i fattige land uten PC. Drømmen om snille postmenn er stemmesankere også i Europa.
Men hvorfor i rike Norge? Der de fleste i løpet av en dag sender ti ganger så mange eposter og smser enn de får og skriver brev. Hva vil vi savne mest – frihet på nett eller den samme postmannen hver dag. Hvor virkelig er drømmen om en trallende postmann som redder katter ned fra trær og gamle damer fra seg selv.
Europa i tid og rom. Her er endelig kartet som forklarer hvem som er hvor i Europas politiske system. Grafikk: Wikimedia Commons
EUs toppmøte i Brussel er i gang og mens vi venter på hva de 27 regjeringssjefene finner på denne gang, kan vi studere denne interessante grafikken over Europas politiske system. I midten finner vi kjernen av 14 EU-land som er med på alt EU har funnet på (økonomisk union gjennom euro, politisk union gjennom medlemskap og sikkerhetssamarbeidet gjennom Schengen-avtalen (som Norge er med i uten å være medlem i EU).
Norges rolle er slett ikke så marginal, ifølge kartet over europeiske satelitters baner. Vi er mer sentral i europeisk samarbeid enn både Vatikanstaten, Sveits, Tyrkia og Russland. Irland og Storbritannia er for eksempel ikke med i Schengen, men medlem i euroen (Irland) eller den politiske unionen (både Irland og Storbritannia).
To sentrale norske europeere har meldt seg i mediebildet før toppmøtet – den ene fra Europas indre – den andre fra Europa ytre rom. Statsminister Jens Stoltenberg møtte viktige EU-topper i Brussel før toppmøtet og sa i intervjuer med europeiske medier sa Norge ikke er upåvirket av euro-krisen siden vi er en del av det indre marked og har 70 prosent av vår eksport til EU.
Hans gamle rival, Thorbjørn Jagland, er omsider oppdaget av mediene i skyggenes dal i Europarådet, og uttaler seg om forbud mot burkaer til magasinet Der Spiegel. Men ifølge grafikken over befinner han seg da også i de ytre satelittbaner av det europeiske samarbeidet.
(Klikk på bildet for å se kartet i stor størrelse, eller klikk her)
13 europeiske nasjoner deltar i VM i Sør-Afrika, og flere er blant favorittene til å løfte den store pokalen 11. juli. Illustrasjon: www.worldcupswallpapers.com.
Fotball-VM har avspark i dag, og 13 europeiske nasjoner er blant deltakerlandene. Dessverre er Norge ikke med – skjønt det er kanskje ikke så mange utenfor Norges grenser som savner Norge. Danske Nikolas Bendtner gjør i hvert fall ikke det.
Som vanlig er flere av de europeiske lagene blant favorittene, sammen med i første rekke Argentina og ikke minst Brasil (som ifølge analytikere hos Danske Bank vil vinne VM). Tiden vil vise om vi får en reprise av 2006, da bare europeiske land var igjen da man kom så langt som til semifinalene.
Mer utførlige oversikter er å finne på mange nettsider, som for eksempel hos VG eller Nettavisen. Ivrige lesere av de nettsidene vil nok kjenne igjen noen argumenter her. Det er forøvrig ikke lett å predikere eksakt hvem som vil vinne eller hvor langt de ulike landene vil gå; tidligere landslagssjef Semb mener for eksempel at 9 land kan stikke av med seieren. Men her er i hvert fall en oversikt over europeiske deltakere, rangert etter hvor langt undertegnede tror de vil nå (synkende rekkefølge).
Spania: Er for mange en favoritt til å vinne turneringen. Statistisk sett blir det vanskelig for Spania. Sist gang en regjerende europamester vant VM var i 1974, da Vest-Tyskland tok hjem seieren. Men de slapp å transportere pokalen langt, de spilte nemlig på hjemmebane, noe som må sies å være en stor fordel i et slikt mesterskap. I tillegg har Spania for vane å ikke gjøre sitt aller beste i VM, og har aldri klart medalje i VM før. Men med Xavi, Iniesta, Fabregas, Torres og David Villa blant spillerne å velge fra kan det være at tiden er inne for å endre på det (og nevnte Fabregas og Torres er ikke engang garantert en plass i startoppstillingen). Riktignok har noen av nøkkelspillerne vært skadet til inntil nylig, men 6-0 over Polen nylig viser at storformen er inne. Har knapt tapt en kamp de par siste årene. (Artikkel fortsetter under bildet.) (more…)
For det var første gang siden 1982 at Europas mest folkerike land vant en GP-finale. Den gangen sang 16 år gamle Nicole om fred i verden på fire språk (tysk, engelsk, fransk og nederlandsk).
Det var kald krig i Europa på den tiden og atomrakettene pekte mot hverandre fra øst og vest. Tyskland lå som mulig slagmark midt på kontinentet og sympatien strømmet mot den spinkle, skjøre, unge jenta fra det delte og krigsherjede landet.
Tre år tidligere hadde Tyskland vært nære på med GP-klassikeren “Dschinghis Khan” som kom på 4.plass i 1979. Men den var kanskje for krigersk for et land som har startet to verdenskriger. Eller var den for ufrivillig morsom? Den endte i alle fall opp som stammesangen for folk som verken kan danse eller synge (med det fryktelig fengende refrenget HA-HA-HA-HA!)
Under Lenas seier i år strømmet 12-poengerne igjen inn til tyskerne. De som ellers er vant til å gjøre det så dårlig at de foretrekker å gå på kneipe og drikke øl for å være i fred for nye GP-nederlag på TV. I år samlet tusener av mennesker seg på gatene og så på offentlig TV. Stemningen var elektrisk som under fotball-VM for fire år siden.
Obama ignorerer Europa og grunnen er klar. Europa bruker byråkratisk etikette for å kompansere for sin ubetydelige birolle i dagens verden. “Europeerne er fornøyde med frokostavtaler i Washington, når det kommer til lunsj og middag er de ikke lenger til stede”, sier ekspert på transatlantiske forbindelser til Spiegel Online.
I Sveits er de i harnisk over Tysklands avgjørelse om å kjøpe en liste med 1500 navn på mulige skattesnytere, stjålet fra en sveitsisk bank. Men kanskje sveitserne heller ville være tjent med å holde sin vanlige lave profil?
Forskere har løst gåten, man vet nå hvorfor mange gjerne drikker tomatsaft om bord i fly! Menneskers smaksopplevelser er ulike i luften i forhold til på bakken, grunnet trykkforskjellen. Lufthansa skal nå legge om menyen etter forskernes resultater.
Peter Wivel er korrespondent for den danske avisen Politiken i Berlin. Han har bodd her siden 2004 og satt opp denne helgeturguiden for danske lesere. Skal du på tur til Berlin og ikke helt vet hvor du skal starte, er dette en bra begynnelse.
Den polske hunden Baltic som forrige måned ble reddet fra et flytende isflak i Østersjøen, drar igjen til sjøs. Denne gang trygt om bord i skipet som reddet den. Iført en oransje redningsvest legger Baltic ut på en ny reise sammen med sin nye eier og modige livredder, sjømannen Adam Buczynski.
Sveits lokker ikke lenger som skatteparadis. Europeiske ledere forsøker å skremme sine borgere fra å bruke landets hemmelige konti. Foto: P. Larsson, Creative Commons
Det er et tilbud en finansminister vanskelig kan si nei til. For 2,5 millioner euro (drøye 20 millioner kroner) får du en liste på 1500 skattesnytere som har sendt pengene sine til Sveits. Får du tak i pengene kan du få over 800 millioner kroner inn i statskassa. Det kommer godt med i finanskrisa.
Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble grubler over akkurat det tilbudet om dagen. Men ikke alle hans kolleger er enige i at en stat og en regjering skal betale for lister som trolig er stjålet av innsidere i en internasjonal storbank. Kansler Angela Merkel sier hun ikke ser store betenkeligheter med å kjøpe opplysningene selv om de trolig er stjålet fra store internasjonale banker. Frankrike skal allerede ha kjøpt slike opplysninger og tyskerne gjorde det samme for to år siden med data fra en bank i Liechtenstein.
Men Schäuble og andre europeiske finansministre har ikke så mye valg. Finanskrisen har skapt store hull i budsjettene. Utgiftene er store til redningspakker for bankene, kredittlinjer til bedriftene og støtte til den økende skaren av arbeidsløse. Skatteinngangen svikter i usikre tider og flere økonomer er bekymret for at kua skal dø før graset gror. Med andre ord at de europeiske økonomiene skal gå inn i en økonomisk depresjon, mens de venter på oppgangen som ikke kommer.
Den krumme agurken, symbolet på EU-motstanden, EUs byråkrati og trang til regulering, kan som kjent igjen selges. Spørsmålet er: fins det et marked? Nye generasjoner vil tro at agurker er lineære fra naturens side og at de krumme er unaturlige.
Finanskrisen har fått et nytt offer, bobilindustrien. Bobilentusiaster i Tyskland velger å oppgradere sine gamle “Wohnwagen” i stedet for å kjøpe nye. Nå er det ekstra-duppeditter som solcellepanel, navigasjonssystemer og flatskjermer som gjelder.
Hvordan ble en liten ukjent boksåpner og “Schweizer Offizier Messer” til Swiss army knife og et symbol, et ikon kjent over hele verden? 125-års-jubileet markeres med stor utstilling på Forum for sveitsisk historie i Schwyz.
En av Tysklands store teaterkunstnere er død. Regissøren Peter Zadek døde i Hamburg, 83 år gammel. Zadek var en uredd provokatør i etterkrigstidens tyske teaterverden.
I Chania på Kreta har man gjenoppbygget en ekstraordinær synagoge. Synagogen og dens historie åpner opp dørene for en ny forståelse av kulturell jødiskhet.
Endelig vil det bli mulig å utvikle en malariavaksine, sier nederlandske forskere. Deres forsøk ga svært lovende resultater.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
