Europabloggen.no

Tett spill. Den franske presidenten Francois Hollande (i midten med briller) fosser frem på toppmøtet i Brussel igår, men den italienske statsministeren Mario Mont (i bakgrunnen til høyre) lyktes bedre med sitt taktiske opplegg. Foto: EU-kommisjonen

Fotball-EM og euro-krisen har lite til felles bortsett fra deltagerlandene. Men under nattens EU-krisemøte ble det seier for samme to landene som møtes i EM-finalen i Kiev på søndag – Italia og Spania. Hardt spill i kulissene og dreven taktikk ga de to landene det de mest av alt ønsket seg – lettelser i ordningen for redningslån fra EU (her er teksten som beskriver tiltakene eurolandene ble enige om natt til fredag).

Spania og Italia må heretter ikke la redningslån fra EU få prioritet over all annen gjeld. Lån fra EU-fondet får nå prioritet på lik linje med lån fra private investorer. Spania og Italia håper at denne regelendringen skal løse landenes største problem akkurat nå – finansmarkedenes krav om høyere risikopremie for å låne dem penger.

Investorene har fryktet at de vil komme bakerst i køen i fall et av kriselandene skulle gå bankerott. De har krevd opptil syv prosent rente for å kjøpe spanske og italienske statsobligasjoner. Det er et rentenivå de to landene ikke kan holde ut over tid. Begge trenger å hente inn friske penger for å komme seg gjennom krisen. Løsningen gjør at Spania og Italia derfor utnevnes til “vinnerne” etter første dag på toppmøtet.

Italias drevne statsminister Mario Monti truet før toppmøtet med at euroen ville gå til helvete om det ikke ble en løsning. Og mens Italias fotballandslag plukket fra hverandre Tysklands unge lag på fotballstadion i Warszawa skjedde det samme i Brussel.

(more…)

Hvem ble egentlig vinnere og tapere etter denne ukens euromøte i Brussel? Var det “Merkozy” sin fikk gjennomslag for sitt forslag om gjeldsbrems – eller var det britenes David Cameron som bremset opp EU på vei mot overnasjonalitet i finanspolitikken? Eller var det hele avtalt spill?
Her er et par teorier som sirkulere mens pressekonferansene i Brussel avsluttes.

Dette er starten på et Europa i to hastigheter, mener magasinet Der Spiegel. Kansler Angela Merkels overkjørsel av britenes David Cameron kan skade EUs ånd. Tiden da enighet var viktigere enn resultater er over. Nå vinner de som samler flertallet bak seg. Sinkene kan komme etter. Heretter er det “lov å være uenig” i EU.

_ EU må tåle sin verste splittelse i sin 54 år lange historie, mener EU-skeptikerne i Daily Telegraph . Årsaken er at de 17 euro-landene vil inngå forpliktende avtaler om gjeldsbrems og nye stabilitetskrav på tross av britenes veto. Men av de EU-landene som ikke har euro, vurderer å følge euro-landene. Sverige og Ungarn støttet først britene, men skal senere ha sagts eg villig til å vurdere stabilitetspakken til “Merkozy” (slik kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy kalles på grunn av sitt stadig tettere samarbeid).

(more…)

Dasser for bosser. Slike høyt hengende toalett kunne banksjefene i Frankfurt ta seg råd til før finanskrisen. Pissing på konkurrentene blir nå avløst av EUs stresstest. Foto: Dag Yngland

De største europeiske bankene må vise seg nakne. I juli får 25 av dem offentliggjort resultatene av sine stresstester fra finanskrisen. Beslutningen om å offentiggjøre bankenes strip-tease overfor myndighetene var det mest konkrete som ble besluttet på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel.

Målet er å overbevise finansmarkedene om finanskrisen ikke lenger er så tyngende og at Europas banker ikke er i så dårlig tilstand som fryktet. Spekulasjoner om problemer i spanske banker på grunn av landets eiendomskrise, har herjet i finansmarkedene den siste uken.

Det har presset euro-kursen og økt renten den spanske staten må betale for å låne penger i obligasjonsmarkedet. Men de spanske bankene med størst problemer er lokale sparebanker og ikke forretningsbanker som de i stresstesten.

EU-landene besluttet på toppmøtet også å “vurdere en skatt på finanstransaksjoner”, “styrke stabilitetspakten for euroen” og “kontrollere hverandres budsjetter bedre i fremtiden”. Et forslag om å la de europeiske bankene avsette mer midler til et fond for finanskriser blir liggende på vent etter tsjekkisk motstand.

De 27 EU-lederne var i det hele tatt mest opptatt av å avdramatisere alt som kunne minne om konflikt og krise. President Herman van Rompuy, kalte treffet sitt første normale toppmøtet siden han ble sjef for Europa-rådet av regjeringssjefer ifjor. Møtet var også redusert fra to til en dag for å vise at her var det ro og fred og lite å mase om.

Så lite politisk spennende var møtet at bloggere nå kritiserer Europas ledere for å “merkelisere” poltikken. Tendensen er oppkalt etter den tyske kansleren Angela Merkel som er kjent for sin vente og se-holdning til vanskelige politiske temaer. Men når politikken bare blir taktikk dør debatten, frykter kritikerne.

Hæh, er dette det nye EU? Pressefotografene i Brussel strevde med å finne spennende bilder da EU presenterte sitt nye trippelformannskap. De tre neste presidentskapslandene Spania, Belgia og Ungarn har valgt en nøytral felles logo i nasjonale farger. Foto: Dag Yngland

Kan EU bli kjedeligere nå? Svenskene har nettopp avsluttet et effektivt og vellykket EU-formannskap med innføringen av Lisboa-traktaten som prikken over i´en. Nå ventet en skadeskutt trio og to doldiser på å ta EU inn i fremtiden. Men heldigvis har vi Mr.Bean.

Det er Spania som har EU-formannskapet dette halvåret. Landet har allerede gjort jobben tre ganger og har satt seg store mål for de neste seks månedene. Europeisk økonomi skal ut av finanskrisen, EU skal bli viktigere i verden (!) og komme nærmere sine 500 millioner borgere. Dessuten skal EU-landene samarbeide mer  med andre regioner som Latin-Amerika og Nord-Afrika. Det skal også pustes nytt liv i fredsprosessen i Midtøsten. Luftige planer og masse møter. Alt som før i Brussel, altså.

Spanias utenriksminister,  Diego Lopez Garrido, har antydet at Spania vil komme i Guiness rekordbok på grunn av de mange toppmøtene dette halvåret. Wow! Det kommer sikkert til å bli lagt merke til….!  EU sliter allerede med å fange interessen hos folk flest og gjør det neppe med enda flere møter.

Mange politisk interesserte hadde håpet at Lisboa-traktaten skulle bringe mer demokrati, mer debatt og friske frontfigurer i kommisjon, parlament og ministerråd (der medlemslandene møter med sine regjeringssjefer), men de store medlemslandene ville det annerledes. Tysklands kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy trumfet gjennom den flinke, men fargeløse belgieren Herman van Rompuy som ny president for Ministerrådet. Britenes statsminister Gordon Brown fikk besatt stillingen som EUs utenriksminister – eller “Høyrepresentant” med sin favoritt, Baroness Ashton of Upholland.

Selv de ivrigste EU-interesserte sliter med å vise begeistring om dagen. Stort kjedeligere enn dette blir det ikke. Men valget er bevisst. Det er de nasjonale europeiske politikerne som skal stråle på EUs scene – ikke EUs byråkrater.

(more…)

I dag snakker EU-lederne om dette på toppmøtet i Brussel:

"Hva slags president ønsker du å se i Kommisjonen?" Alternativ valgkampanje (Fotomanipulasjon: Cedric Puisnay, Flickr, CC)

• Planer om en ny finansiell vaktbikkje i EU-regi, Storbritannia vegrer seg av denne grunn: De (City og britiske myndigheter) er bekymret for at den nye EU-institusjonen vil be dem om å pumpe penger inn i konkursrammede banker, altså at den nye EU-institusjonen skal få makt uten ansvar.

• Lisboa-traktaten og irske garantier: Irene ønsker juridiske garantier på spørsmål som har med skatt, nøytralitet og abort for å godta traktaten. Vaclav Klaus, Tsjekkias EU-skeptiske president, truer med  at det tsjekkiske parlamentet må ratifisere eventuelle garantier for Irland. En ny meningsmåling viser at et flertall av irene nå er for Lisboa-traktaten, etter løfte om garantier. Det tsjekkiske presidentskapet har vært en katastrofe, og det spekuleres nå om Klaus forsøker å dra ut tiden med tsjekkisk ratifisering til de konservative i Storbritannia inntar regjeringskontorene, og dermed krever britiske folkeavstemning om traktaten, ergo dreper traktaten. (Her er EUs info-side om ratifikasjonsprosessen.)

• Jobbsøkeren Barroso: Til tross for at den portugisiske sentrum-høyre politikeren Jose Manuel Barroso ikke har noen utfordrere, er det stor uenighet om hvor godt han har lykkes som president for Kommisjonen de siste fem årene. Sosialdemokratene og de Grønne (Eva Jolys parti) i Europaparlamentet vil kaste ham, det samme vil bloggerne bak kampanjen “Anyone But Barroso”. Grahnlaw skriver at 75 prosent har stemt mot en ny periode med Barroso i en nettundersøkelse for det tsjekkiske presidentskapet (jeg finner ikke lenken). Det største problemet er at opposisjonen mot Barroso ikke klarer å bli enig om en kandidat.