Europabloggen.no

Påsken er tiden for grublerier. Om Jesu oppstandelse, krim-mysterier eller påskeharens opprinnelse – eller Europa. (Grafikk: The Economist)

Det britiske tidsskriftet The Economist har grublet på hvordan Europa ville ha sett ut om det hadde vært logisk bygget opp. Til å være en EU-skeptisk avis (ukemagasinet kaller seg fortsatt avis) er det særdeles interessert i Europas geografi og historie – ofte med et britisk skråblikk.

Denne gangen foreslår de anonyme journalistene å gruppere land med lik kultur, religion, rikdom og historie i nærheten av hverandre. En skikkelig påskenøtt.

Det betyr f.eks. at Sveits flyttes opp i Skagerak og blir liggende mellom rike og rolige Norge, Sverige og Danmark. At Norge og Sveits er utenfor EU, men flittige ikke-medlemmer passer jo bra. Danmark og Sverige heller jo ikke blant de mest EU-integrerte. Uten euro som de er.

Baltikum og Polen får flytte ut i Atlanteren for å få fredeligere naboer etter århundrer med krig og undertrykking. Polakkene ville nok vært fornøyd med sine katolske irske trosfeller som naboer.. Det forente kongedømme Storbritannia flyttes sørover mot Spania og Portugal p.g.a. den økonomiske krisen de har felles. Mer sol og varme er også noe britene drømmer om.

Belgia med sin uforsonlige og uforståelige språkstrid, passer nærmere Balkan, mener Economist. De liberale tsjekkerne med sin tunge historie får flytte vestover til de liberale nederlenderne. Ukraina og Hvite-Russlnd skyves nærmere Norden for å få mer positiv politisk påvirkning fra det moderne Europa, mens Russland skyves østover og unna Øst-Europa.

Et par ikke-eksisterende land er det også blitt plass til. Ruritania, Syldavia, Borduria og Vulgaria er alle land fra litteraturhistorien.

Du kan lese hvor de finner sin plass i det nye Europa her:

Over borgen i Praha skal snart EU-flagget vaie sammen med det tsjekkiske, lover sosialdemokraten Milos Zeman. Han vant sist lørdag andre runde i det tsjekkiske presidentvalget over motkandidaten Karel Schwarzenberg med 54,8 prosent av stemmene. Zeman overtar etter Vaclav Klaus 8. mars.

Zeman er selverklært Europa-føderalist, altså euroskeptikeren Klaus’ rake motsetning. Det betyr ikke at man kan vente seg bare diplomatisk språkbruk fra Zeman. I en bitter sluttfase av valgkampen spilte han “Sudeten-kortet” mot Schwarzenberg. Som statsminister i 2002 kalte han Sudeten-tyskerne en femtekolonne for Hitler. Journalisten Peter Brod mener imidlertid at forholdet til Tyskland ikke vil svekkes:

He has no reason to attack the current state of official Czech-German relations, because both governments maintain they’re at the best level ever. I think Milos Zeman will not depart from that line, despite his views of certain historical phenomena, like the Benes decrees and the expulsion of the Sudeten Germans after the second world war.

Brod minner også om at det er regjeringen som styrer utenrikspolitikken, ikke presidenten.

Sosialdemokraten Zeman er politisk motstander av den vaklende sentrum-høyre-regjeringen. Zeman har allerede lovet et raskt nyvalg etter at han tar over.

Den tsjekkiske utenriksministeren Karel Schwarzenberg ligger an til å nå mot andre runde i det tsjekkiske presidentvalget. Hans utfordrer blir trolig Milos Zeman – statsminister i perioden 1998-2002. Det viser tall etter at 90 prosent av stemmene er talt opp, melder nyhetsbyrået CTK.

Schwarzenberg er dermed overraskelsesmannen i den tsjekkiske valgkampen. Han slår dermed ut både den konservative favoritten Jan Fischer – en tidligere statsminister og visepresident i den europeiske utviklingsbanken EBRD. Heller ikke den eksentriske kunstprofesoren Vladimir Franz, som har profilert seg på sine liberale holdninger og tatoverte kropp, ser ut til å ha fått gjennomslag hos velgerne.

Karel Schwarzenberg  er av gammel habsburgsk adelsslekt og levde i Østerrike under kommunisttiden. Han er en borgerlig liberaler i tradisjonen av kjente borgerrettighetsaktivister fra presidenter som Vaclav Havel og Jan Masaryk. Han representerer sitt eget parti TOP 09 som blant kjemper mot korrupsjon og for konservative verdier.

Mens den tidligere sosialdemokraten Zeman regnes som en folkelig populist som ikke alltid er like vellykket på den internasjonale parkett, er Schwarzenberg en av landets mest respekterte politikere. Hans adelige overklassebakgrunn står likevel sterkere i byene enn på landet. Med Schwarzenberg som president ville Tsjekkia trolig vende tilbake til en mer EU-vennlig kurs. Den avtroppende presidenten, Vaclac Klaus, har vært en av de viktigste støttespillerne for de EU-skeptiske konservative i Storbritannia og en skeptiker til mer europeisk integrasjon. Han har signalisert sin EU-skepsis ved å la være å flagge med EU-flagget over presidentpalasset. En interessant gjennomgang av den tsjekkiske presidentrollen fra tidsskriftet Respekt finner du her.

Tsjekkia avholder i dag sitt første direkte presidentvalg i landets 20 år lange historie. Kandidatene i første runde minner mye om konfliktlinjene fra det gamle kommunistiske Tsjekkoslovia som ble delt i 1992. En reformert kommunist og en omvendt kommunist er de to favorittene. Kunstnere, TV-stjerner, menneskerettighetsforkjempere og fin gammel adel hører også til utfordrerne. Du kan følge valget idag på den engelskspråklige hjemmesiden til nettstedet Ceske Noviny.

Milos Zeman er en tidligere sosialdemokrat og statsminister fra 1998-2002. Han var en kort tid medlem av kommunistpartiet under den liberale Praha-våren i 1968, men ble senere utestengt fra partiet. I valgkampen spiller på han likevel på sin rolle under 68-våren. Blant mange eldre tsjekkere sees den fortsatt på som en gyllen periode. Selv om eksperimentet “sosialisme med et menneskelig ansikt” fikk en brutal slutt med den sovjetiske invasjonen i august det året. Zeman er kjent som en folkelig politiker med øl i glasset som gjerne snakker rett fra leveren.

Han viktigste utfordrer er Jan Fischer, en tidligere statsminister (2009-2010) og byråkrat i det tsjekkiske statistiske sentralbyrået. Han var medlem av kommunistpartiet fra 1980 til fløyelsrevolusjonen som kastet kommunistyret i 1989. Idag er han regnet som en konservativ kandidat og han har beklaget sin fortid i kommunistpartiet. Zeman og Fischer ligger i meningsmålinger begge på rundt 25 prosent av stemmene og er favoritter til å gå videre til annen valgrunde.

(more…)

Vaclav Havels kiste ble onsdag fraktet fra Gamlebyen i den tsjekkiske hovedstaden Praha, over Karlsbrua og opp til borgen Hradčany på høyden over byen. Der vil den stå fram til fredag og Praha-borgerne kan ta et siste farvel med ham fram til da. Fredag skal den offisielle begravelsen skje.

Det er i disse dager 22 år siden han og hans nærmeste meningsfrender klarte å styrte det kommunistiske regimet som hadde ridd landet i mer enn 40 år.

På vei inn til Gamlebyen med trikken, kom flere eldre mennesker på. De var pent antrukket i sort. Mange gikk av nettopp der prosesjonen skulle starte.

Det samlet seg flere og flere mennesker langs hele Karlsbrua og tilskuerne til Havels siste ferd sluttet seg til opptoget. De fleste fulgte med helt opp til borgen. Like etter bårebilen, fulgte Havels andre kone, Dagmar, hennes datter og svigersønn. Det var også en rekke kulturpersonligheter som var med, samt flere av Havels politiske støttespillere og sympatisører.

Hadde Havels begravelse skjedd for 25 år siden, ville brua ha vært full av agenter fra det hemmelige politiet. I dag var det kun vanlige borgere, noen turister og journalister som tok bilder.

Kongeveien i Praha er en bestemt rute som går fra den ene ytterenden av Gamlebyen i Praha, forbi det gamle rådhuset med sitt astronomiske ur, deretter over Karlsbrua og opp til borgen Hradčany. Denne tradisjonen varte fra første halvdel av 1400-tallet fram til Ferdinand V ble kronet i 1836.

Opptoget var for å markere at det skulle settes inn ny konge. Vandringen gikk gjennom byen og opp til borgen der den nye kongen ble kronet. Det var spennende og høytidelig samtidig for byens borgere.

Dagens opptog var med motsatt fortegn, folket skulle følge sin befrier fra kommunismens åk til stedet han skal bisettes fra. Selv om Vaclav Havel aldeles ikke var noen pompøs person, ble det likevel et riktig farvel med ham for de mer enn 10.000 som ville følge ham på hans siste ferd gjennom den vakre historiske byen.

En merkelig og sterk opplevelse der det skiftet fra gråvær til sol og deretter regn. På samme måte som Vaclav Havels eget liv hadde mange sider.

Selv om det altså er 22 år siden han stod på barrikadene, hadde ikke folk glemt raslingen med nøkler. Det var nettopp det sammen med applaus som fulgte båren hans ikledt det tsjekkiske flagget inn på borgen hvor han selv regjerte i 13 år.

Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.

BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.

Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.

Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.

(via euobserver)

De største europeiske bankene må vise seg nakne. I juli får 25 av dem offentliggjort resultatene av sine stresstester fra finanskrisen. Beslutningen om å offentiggjøre bankenes strip-tease overfor myndighetene var det mest konkrete som ble besluttet på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel.

Målet er å overbevise finansmarkedene om finanskrisen ikke lenger er så tyngende og at Europas banker ikke er i så dårlig tilstand som fryktet. Spekulasjoner om problemer i spanske banker på grunn av landets eiendomskrise, har herjet i finansmarkedene den siste uken.

Det har presset euro-kursen og økt renten den spanske staten må betale for å låne penger i obligasjonsmarkedet. Men de spanske bankene med størst problemer er lokale sparebanker og ikke forretningsbanker som de i stresstesten.

EU-landene besluttet på toppmøtet også å “vurdere en skatt på finanstransaksjoner”, “styrke stabilitetspakten for euroen” og “kontrollere hverandres budsjetter bedre i fremtiden”. Et forslag om å la de europeiske bankene avsette mer midler til et fond for finanskriser blir liggende på vent etter tsjekkisk motstand.

De 27 EU-lederne var i det hele tatt mest opptatt av å avdramatisere alt som kunne minne om konflikt og krise. President Herman van Rompuy, kalte treffet sitt første normale toppmøtet siden han ble sjef for Europa-rådet av regjeringssjefer ifjor. Møtet var også redusert fra to til en dag for å vise at her var det ro og fred og lite å mase om.

Så lite politisk spennende var møtet at bloggere nå kritiserer Europas ledere for å “merkelisere” poltikken. Tendensen er oppkalt etter den tyske kansleren Angela Merkel som er kjent for sin vente og se-holdning til vanskelige politiske temaer. Men når politikken bare blir taktikk dør debatten, frykter kritikerne.

EU-utvidelsene i 2004 og 2007 som ga medlemskap til 12 østeuropeiske land har ikke helt fått de organisatoriske konsekvensene man kunne trodd på forhånd, i følge en ny studie utført ved Comenius University i Bratislava.

Til tross for spesielle interesser i noen policyområder (som energisikkerhet) har ikke de østeuropeiske landene i særlig stor grad klart å bli agendasettere i EU. Heller ikke regionale konstellasjoner som Visegrad-landene har klart å ta initiativ til noen større saker.

Beslutningstakingsprosessen i EU har ikke lidd av utvidelsene, noe mange fryktet på forhånd. I de saker hvor Ministerrådet benytter seg av kvalifisert flertall, stemmer i gjennomsnitt 93,7 prosent av EU-landene for.

I 2009 var det 150 tilfeller hvor kvalifisert flertall ble benyttet. Mens en rekke østeuropeiske land som f.eks. Tsjekkia, Ungarn, Polen og Bulgaria ikke motsatte seg en eneste sak, støttet Storbritannia 88,6 prosent, Østerrike 86 prosent og Danmark kun 74 prosent av sakene.

Forestillingen om at de nye østeuropeiske medlemmene skulle hindre økt integrasjon av EU ser altså ikke helt ut til å holde stand.

To sentrum-høyre-partier som tidligere ikke har vært representert i nasjonalforsamlingen var de store vinnerne i helgens valg i Tsjekkia. TOP 09 og Offentlige saker har begynt forhandlinger med Det borgerligdemokratiske partiet (ODS) om en koalisjonsregjering, og det meldes om god framgang:

Leaders of the right-wing Civic Democrats, conservative TOP09, and centrist Public Affairs said they agreed the next cabinet would focus on fiscal, healthcare and pension reforms, law enforcement, corruption and justice, as well as education, environment and farming.

En koalisjon mellom de tre partiene vil ha 118 av 200 mandater bak seg.

[table id=1 /]

Det var en gang da valg i det eks-kommunistiske Europa var både morsomme og spennende. Kunne opposisjonelle kranglefanter som dikteren Vaclav Havel eller fagforeningslederen Lech Walesa virkelig bli presidenter? Ville de nye opposisjonelle demokratene klare å slå ut de gamle kommunistiske pampene?

Ville det tsjekkiske øl-partiet komme inn i parlamentet?  Det var humor og frekkhet og ikke så lite revolusjon.

Den morsomme humoren som undergravde og knekket kommunismen er forbi, skriver tidsskriftet Economist. Vitsene, som var viden kjent i den gamle kommunisttiden,  er ikke lenger rettet oppover MOT makten, men NEDOVER mot samfunnets marginale grupper – sigøynere, jøder og andre nasjonaliteter enn ens egen. Slovakene – som for 100 år siden ble hyllet av Bjørnstjerne Bjørnson for sin frihetskamp mot Ungarn – får nå kritikk i EU for sin behandling av sigøynere og det ungarske mindretallet.

20 år etter er velgerne igjen rastløse i de gamle kommuniststatene. I helgen er det valg i både Tsjekkia og Slovakia og i begge land er mange trette av de nye herskende klassene som har banet seg vei til makten. De er lei av korrupsjon og kompiskjøring. Trette av karrierekåte byråkrater og politikere uten ryggrad. Men selv om 71 prosent av tsjekkerne er misfornøyd med retningen landet beveger seg i og 81 prosent klager over den økonomiske situasjonen – topper tsjekkerne listen over fornøyde eks-kommunistiske land, ifølge en undersøkelse gjort av PEW Research Center.

(more…)